Dårlig behandling av «den nye olja»

Høyere utdannnings- og forskningsminister Iselin Nybø har ved flere anledninger omtalt studentene som den nye oljen. Den ressursen som skal drive fremtiden, som skal sørge for at verden går rundt når vi er tomme for den faktiske oljen. Dette høres vel og bra ut, men jeg er ikke overbevist. Det har da aldri manglet på midler for å få mest ut av oljen som ligger på norsk sokkel, men prøv å nevne studiestøtte og 1,5G (folketrygdens grunnbeløp red.anm) til en politiker og se alle triksene fra år etter år med skolering komme på løpende bånd.

Se for deg dette scenarioet. Du er inne på Samordna opptak, gratulerer du har fått plass hos UiT – Norges arktiske universitet. Du søker om studenthybel hos Norges arktiske studentsamskipnad, krysser fingrene og føler deg spent og glad. Dagene går og det ser ikke ut til at du kommer til å få deg en studentbolig, det er 10. august og du er nødt til å dra til Tromsø for å gjøre deg klar for semesterstart. Du får sjekket inn på midlertidig overnatting hos Samskipnaden sammen med over 80 andre som er i samme situasjon som deg, dette blir din nye boplass.

Semesteret starter, du har fortsatt ikke funnet deg et sted å bo og studiehverdagen er i gang. Fadderuken går for fullt og du prøver å delta som best du kan. Vennene du hadde hjemme er ikke her, og du er nødt til å finne deg nye venner. Det er skummelt med så mye nytt. Det hjelper ikke på situasjonen når du må jobbe minst 12 timer i uken for å ha råd til en plass å bo når den forhåpentligvis kommer. Midt oppi dette kommer du på at du fortsatt ikke har åpnet pensumbøkene.

Du kommer tilbake til den midlertidige boligen din etter en lang kveld med festing. I morgen tidlig skal du på jobb, deretter lesesalen. Du er fullstendig utslitt, nå er det kjipt og du har ingen å snakke med. Ingen å lufte tankene dine for. Nå er du ikke lengre spent og glad, du er ensom.

Dette er ingen oppsiktsvekkende, unik situasjon for en ny student i Norge. For veldig mange er dette ikke bare en historie, men hverdagen. En av tre studenter i Nord-Norge er ensomme. En av tjue har ikke et sosialt nettverk. Tre av ti mener økonomien går utover resultatene i studiene.

«Den nye olja» får vi ikke utnyttet på best mulig måte, det er ikke bærekraftig. Vi mister utrolig mange flinke, smarte mennesker til økonomiske vanskeligheter og psykiske vansker. Det har ikke fremtiden råd til. Det er ikke noe sjokkerende utfall om studenten jeg forteller om ender opp med å gi opp og flytte hjem. Det vil være et tap for Nord-Norge. 70% av studentene som utdannes ved UiT blir i Nord-Norge. 100% av studentene som gir opp og drar hjem blir ikke utdannet ved UiT.

Jeg ønsker at regjeringen tar tak og hever studiestøtten til et nivå som tillater at studentene har tid og råd til å ta vare på seg selv og gjøre det de ønsker og trenger å gjøre. Dette nivået er 1,5G. Slik det står nå har student-Norge et alt for høyt nivå av psykiske vansker, økonomiske problemer og ensomhet. Som studentleder og medmenneske tolererer jeg ikke at mine medstudenter sitter i en slik situasjon, og det burde ikke regjeringen heller. Hev studiestøtten før antall studenter synker.​