Leder av Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet, Ida-Elise Asplund, mener Arbeiderpartiet fortjener ros for å stå på gratisprinsippet.
Leder av Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet, Ida-Elise Asplund, mener Arbeiderpartiet fortjener ros for å stå på gratisprinsippet.

Ingen partier stikker seg ut på høyere utdanning

UiT-parlamentsleder Ida-Elise Asplund ser ikke noen åpenbare kandidater til neste kunnskapsminister, men tar gjerne Torbjørn Røe Isaksen dersom Solberg-regjeringen får en ny runde.

Publisert   Sist oppdatert

Ida-Elise Asplund er leder for Studentparlamentet ved UiT Norges arktiske universitet.

— Hva er de tre viktigste tingene du vil jobbe for dette året?

— Det er mye som er viktig - og jeg stoler på at Norsk studentorganisasjon tar seg av den nasjonale biten - vi vil gjøre UiT til det beste universitetet for studentene. Vi vil styrke kulturen studiestedene imellom; robuste fagmiljøer og fusjonssynergier kommer ikke av seg selv. Og så vil vi følge opp digitaliseringen av universitetet. Det skaper så mange muligheter for læringsmiljøet, for eksempel for studenter med barn gir digitalisering muligheten til å skreddersy når man vil følge med på undervisningen, sier hun, og til sist:

— Alltid styrke velferdstilbudet, og da spesielt styrke psykologtjenesten ved samskipnaden.

— Hvordan vil dere styrke den?

Et prinsipp er et prinsipp, og det handler om å ikke gjøre forskjell på folk. Vi er et lite land og er avhengig av at internasjonale studenter kommer hit.

Ida-Elise Asplund
Leder, Studentparlamentet UiT

— Vi ønsker å få ansatt flere psykologer i samskipnaden og må sørge for at det prioriteres midler til det, sier hun, og understreker at velferd alltid er viktig, og at det psykiske helsetilbudet bare er et eksempel.

Pizza, altså

— Hvordan havnet du i lederstolen?

— Jeg har faktisk ikke vært politisk engasjert tidligere, noe som kanskje er rart som statsvitenskapsstudent. Men andreåret mitt ble jeg lokket med på pizzakveld med sosialdemokratene, og så ble jeg spire på listen deres. Det var kjempemorsomt, engasjerende, og jeg kombinerte valgkamp med bachelorskriving. Ett år senere sto jeg der og skulle be om tillit fra studentene. En pizzakveld kan vel ikke gå stort bedre enn det.

— Og hvordan engasjerer man best studenter?

— Mat er nøkkelen til mye her i livet. Og så er det viktig at vi som allerede er engasjerte tar ansvaret for å spre informasjon videre - vise hvor mange muligheter vi har til å påvirke vår studiehverdag, og hvordan vi har rettigheter som utallige studenter i resten av verden ikke har - at det er viktig at vi tar mulighetene som finnes.

Et prinsipp er et prinsipp

— Hvilket parti er best på høyere utdanning?

— Det o’ store spørsmålet - vil vi avsløre vår partipolitiske tilhørighet, starter hun livlig:

— Høyere utdanning har tradisjonelt vært konsensusbasert, samtidig som det ser ut til å bli viktigere - og kvalitetsmeldingen har gitt næring til debatten.

Asplund viser til at Venstre allerede har fått ros av flere studentpolitikere, noe hun mener er fortjent for de siste fire årene:

— Men slik jeg ser det handler det å være god på høyere utdanning ikke bare om å tildele mest penger, heller enn å se helheten i det lange løp. Vi er i en omstilling i Norge, og jeg synes begge styringspartiene har vært gode på dette, sier hun, og legger til:

— Imidlertid fortjener Arbeiderpartiet ros for å fortsatt stå støtt ved gratisprinsippet.

Hun utdyper at det jo kan ses på som et tolkningsspørsmål, men når Høyre vil ha skolepenger for internasjonale studenter fra utenfor EØS:

— Gratisprinsippet innebærer at høyere utdanning skal være gratis for alle. Et prinsipp er et prinsipp, og det handler om å ikke gjøre forskjell på folk. Vi er et lite land og er avhengig av at internasjonale studenter kommer hit. Det er så dyrt å bo og leve her fra før at skolepenger vil bare øke terskelen.

— Har man fusjonert nok innen høyere utdanning, eller bør det gjøres mer?

— I første omgang, ja, starter hun, nevner fusjonstretthet, før hun blir avbrutt:

— Bør det være ett eller to universiteter i nord?

— Nord-Norge er en stor landsdel og det er fint plass til to universiteter.

Ressursene vi trenger i fremtiden

— Hvem håper du blir kunnskapsminister etter valget?

— Jeg har ingen sterkt preferert kandidat. Det er ingen som stikker seg spesielt ut på HU, flere partier blir bedre på det, og det er bra, men jeg ser ingen klar kandidat. Gjerne Isaksen om det blir en Solberg II-regjering.

— Kan du gi tre råd til den som eventuelt blir kunnskapsminister etter valget?

— Ja, jeg håper vedkommende er ambisiøs for HU, og evner å tenke langsiktig og nyskapende. Norge er i endring og universiteter og høgskoler må være med, må tørre å tenke nytt, og satse på digitalisering.

— I tillegg må vedkommende gi mer tilskudd til studentboliger - det å bedre studentøkonomien gir studentene rom til å bli de ressursene vi trenger i fremtiden. 

— Så, mer i studiestøtte eller flere studentboliger?

— Det har vært interessant å følge med på den siste debatten, og det èr fristende å si som Ole Brumm. Jeg mener de er likestilt, men gitt premisset å måtte velge, lander jeg på studentboliger. Jeg kan ikke si å ha fasiten, men dersom vi skal kreve at studentene skal flytte på seg, må vi stille med boliger. Det er for dårlig om studenter ikke kan takke ja fordi det ikke finnes boliger. Flere studentboliger kan føre til lavere boligpriser og dermed bedre studentøkonomi, resonnerer hun.

— Er heltidsstudenten viktig?

— Ja. 

— Trakassering har vært sommerens tema i sektoren. Vet studentene hvor de kan gå for å si fra om denne type alvorlige hendelser hos dere?

— På UiT har vi siden 2015 hatt eget studentombud. Ingen skal bli utsatt for slike ting, men vi må bli bedre på å få ut informasjon om dette tilbudet til dem som trenger det - og vi er på god vei.

— Bør studentenes rettigheter styrkes gjennom bedre lovmessig vern?

— Ja, sier hun, og legger til «selvsagt».