arbeidsmarkedet
UiT-studenter får raskt jobb, til tross for pandemi
8 av 10 får raskt jobb etter utdanningen ved UiT og bare en liten andel er permittert eller arbeidsledige på grunn av pandemien.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
8 av 10 studenter som går ut fra UiT får raskt arbeid, viser foreløpige tall fra kandidatundersøkelsen 2021 fra UiT.
83 prosent av studentene som har svart på undersøkelsen er i arbeid og av disse svarer 81 prosent at de fikk jobb innen tre måneder etter fullført utdanning.
Knapt fire prosent er jobbsøkere eller permittert, og av disse oppgir flertallet at dette er relatert til koronasituasjonen. 11 prosent har fortsatt med studier.
Oppleves relevant
Av de som er i arbeid svarer 88 prosent at utdanningen fra UiT er relevant for jobben de har.
– Det er svært gledelig at UiT tilbyr relevante utdanninger for arbeidslivet, og at så mange av kandidatene er fornøyde med utdanningen sin, sier rektor Anne Husebekk i en nyhetsmelding fra UiT.
Kandidatundersøkelsen er gjennomført av Ideas2evidence for UiT, og ble sendt ut til alle UiT-studenter som avsluttet en grad på bachelor-, master eller doktorgradsnivå, eller fullførte et profesjonsstudium i 2018 og 2019. Av totalt 5714 kandidater kom det inn svar fra 2596 kandidater, noe som tilsvarer en svarprosent på 45.
Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 29. januar til 15. mars 2021.
Netto innflytting til landsdelen
Ifølge undersøkelsen har en større andel av kandidatene som opprinnelig er fra Nord-Norge tatt jobb i landsdelen etter endte studier.
BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
63 prosent av kandidatene er opprinnelig fra landsdelen, mens 67 prosent har fått seg jobb der.
Det samme bildet kom fram i forrige kandidatundersøkelse, som ble gjort i 2019. Den viste også nettionnflytting til Nord-Norge.
— Det er vi kjempefornøyde med, og vi ønsker å øke andelen enda mer. Nord-Norge trenger den arbeidskraften. Vi er en region i vekst, og en hovedoppgave for UiT er å forsyne regionen med relevant kompetanse, sa prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen da.
— Det er flott at UiT er med å bidra til at folketallet i nord øker. Vi trenger tilflytting og det er en av grunnene til at vi følger nøye med på disse tallene, sa hun.
Mens 63 prosent av kandidatene som går ut fra UiT opprinnelig er fra Nord-Norge, kommer 26 prosent fra Sør-Norge og elleve prosent fra utlandet.
Arbeidsmarkedet i nord
Forventningsbarometeret for 2020, som ble presentert i november, gir imidlertid et nokså pessimistiske bilde av arbeidsmarkedet som UiT-studentene skal ut i. Bedriftsledere i Nord-Norge er blitt mer pessimistiske og 58 prosent av respondentene forventer noe eller stor nedgang for landsdelen de neste tolv måneder. Kun 10 prosent svarte slik for et år siden, noe som har sammenheng med koronasituasjonen. I barometeret understrekes det likevel at undersøkelsen er gjort før det kom positive vaksinenyheter.
Også i offentlig sektor venter en klar overvekt av de offentlige virksomhetene nedgang i den økonomiske utviklingen i landsdelen fremover, viser barometeret. De regner med reduserte inntekter og at de må redusere på aktiviteten, heter det.
Ifølge barometeret forklares dette med at redusert folketall i mange kommuner reduserer overføringene over inntektssystemet, dels etterslep i vedlikehold og strukturelle endringer i demografien som har medført store investeringer.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024