Figuren viser utviklingen i studenttall på bachelor og masternivå, vekst i antall vitenskapelige ansatte og ekstern konkurransebasert finansiering av forskningen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS). Alle tall er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Figuren viser utviklingen i studenttall på bachelor og masternivå, vekst i antall vitenskapelige ansatte og ekstern konkurransebasert finansiering av forskningen ved Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS). Alle tall er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Fusjon virker: Det har blitt bedre kvalitet i sektoren

Det har blitt bedre kvalitet på utdanningene ved Universitetet i Tromsø etter fusjonene for syv år siden, ifølge tre sentrale personer på universitetet.

Publisert   Sist oppdatert

Flere universitet og høgskoler har nylig, eller er i ferd med, å fusjonere som en oppfølging av Stortingsmelding nr.18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet. I denne meldingen pekte Regjeringen på utfordringer innen høyere utdanning og konkluderte med at: «…… det er det nødvendig å endre strukturen i universitets- og høyskolesektoren og samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner

UiT fusjonerte med Høgskolen i Tromsø allerede i 2009 og har nå mer enn 7 års erfaring. En hovedide ved fusjonen i 2009 var bl.a. å utvikle de 3-årige profesjonsrettede utdanningene ved Høgskolen ved å kople de mot forskningstunge fag ved universitetet. Intensjonen var å oppnå økt kompetanse, bedre kvalitet i forskning og undervisning, styrke den forskningsbaserte utdanningen for profesjonsstudentene, samt gi flere studenter mulighet for utdannelse på master- og PhD-nivå.

I fusjonen ble ingeniørfagene ved høgskolen slått sammen med de øvrige realfagene i Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Dette ble organisert i et eget institutt; Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS). Figuren nedenfor viser at IIS hatt en signifikant økning i de tellekanter som måles i nasjonale kvalitetsprosesser. Syv år etter fusjonen har det tidligere høgskolemiljøet oppnådd sammenlignbare tall for kvalitet som de gamle universitetsinstituttene ved fakultetet.

Som figuren viser er det nå ansatt langt flere professorer og førsteamanuensiser enn før fusjonen. Et direkte resultat av dette er en markant økningen i vitenskapelig publisering. En annen indikator for forskningsaktivitet er ekstern og konkurranseutsatt forskningsfinansiering; dvs. midler innhentet fra Forskningsrådet, EU og/eller næringsliv, hvor det også har vært en god vekst.

Parallelt med denne utviklingen er antall studenter mer enn fordoblet og antall masterstudenter har økt fra 6 til 86. Vi har etablert flere emner på master- og PhD-nivå og dermed fått økt kapasitet til forskningsbasert utdanning.

Den positive utviklingen fortsetter også i 2016 og 2017. Instituttet etablerte nylig sitt første PhD-program (Nautiske operasjoner) som en felles PhD-grad i samarbeid med NTNU Ålesund, Høgskolen i Sørøst Norge og Høgskolen Stord-Haugesund.

Endringene ved ingeniørmiljøet ved tidligere Høgskolen i Tromsø er et resultat av flere faktorer.

Ved fusjonen i 2009 utviklet både institutt og fakultet langsiktige strategiplaner med kvantifiserbare mål. Vi har fokusert på utvikling av ledelse, forsknings- og, studiekvalitet samt utvikling av et økonomisk handlingsrom. Det har vært tett dialog og samarbeid mellom faglig ledelse på alle nivå, med et gjensidig ønske om å dra nytte av hverandres styrker. Den gode undervisningskulturen fra høyskolen og den naturvitenskapelige forskningstradisjonen fra det naturvitenskapelige fagmiljøet ved universitetet ble lagt til grunn for utvikling av felles kultur og forbedring hos begge parter.

Den gode undervisnings-
kulturen fra høyskolen og den natur-
vitenskapelige forsknings-
tradisjonen fra det natur-
vitenskapelige fagmiljøet ved universitetet ble lagt til grunn for utvikling av felles kultur og forbedring hos begge parter.

Morten Hald, Anna Aabø og Yngve Birkelund
UiT Norges arktiske universitet

Forskningserfaring, gjerne kombinert med erfaring fra næringslivet har hatt betydning ved nye ansettelser. Det samme har vært lagt til grunn for interne opprykk til førsteamanuensis og professor.

I tillegg har instituttet fått tilført nye ressurser gjennom følgende: 1) Strategiske midler fra UiT til et nytt mastergradstudium innen nordområde-teknologi som bygger på de 3-årige ingeniørutdanningene. 2) Tildeling av nye ingeniørplasser fra Regjeringen. 3) Bevilgning fra Regjeringen til et nytt bygg, Teknologibygget, for å huse og samlokalisere IIS med fysikkmiljøet i Tromsø. Teknologibygget ble tatt i bruk i 2014, og inkluderte en betydelig utstyrsbevilgning. Det økonomiske handlingsrommet på instituttet er ytterligere utvidet siden fusjonen som en følge av økningen i antall studenter og ekstern forskningsfinansiering.

Fusjonsprosessen i 2009 ble gjennomført med et klart mål om faglig integrasjon, noe som har gitt gode resultater for profesjonsstudiene ved IIS, side ved side med disiplinfagene ved NT-fakultetet. Instituttet har bygd opp akademisk fagkompetanse, med støtte og hjelp fra ledelse og administrasjon på NT-fakultetet og UiT. Integrasjonen mellom disiplin- og profesjonsfag har gitt stor nytteverdi for begge fagmiljøer, men det er fortsatt rom for forbedringer og et tettere samarbeid på flere fagområder.

Det er nødvendig å ha stort fokus på ledelse og kulturbygging. I tillegg er strategisk styring og tilførsel av nye ressurser avgjørende. Både det nye Teknologibygget og de nye studieplassene har vært unyttet målrettet til å styrke fagkompetansen, spesielt rettet mot forskning og forskningsbasert utdanning.

Basert på resultatene ved IIS er vår konklusjon at UiT – Norges arktiske universitet, støtter opp under Regjeringens beslutningsgrunnlag i Stortingsmelding nr. 18. «Konsentrasjon for kvalitet»

Innlegget er først publisert i Nordnorsk debatt.