LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
æresdoktorat
UiT får nye regler for å unngå ny Lavrov-sak
Nye retningslinjer ved UiT Norges arktiske universitet skal sikre at en person ansvarlig for så graverende forhold som Russlands utenriksminister Lavrov ikke kan bli æresdoktor.
Publisert
Styret ved UiT Norges arktiske universitet fratok Russlands utenriksminister Sergej Lavrov æresdoktortittelen 28. februar, fire dager etter invasjonen i Ukraina.
Lavrov fikk tittelen i 2011 sammen med Jonas Gahr Støre, som da var Norges utenriksminister, for deres felles arbeid med den historiske delelinjeavtalen i Barentshavet.
Samtidig som UiT-styret vedtok å frata Lavrov æresdoktortittelen, ble det også bestemt at UiT skulle revidere retningslinjene for tildeling av æresdoktorater.
Ny regler vedtas 13. mai
Rektor Dag Rune Olsen foreslår nå nye retningslinjer, som skal vedtas i styret 13. mai. Et av punktene er at styret i spesielle graverende tilfeller kan trekke tilbake æresdoktorater. Vedtak om dette må gis med en klar begrunnelse og være enstemmig, ifølge forslaget.
Videre vil UiT heretter som hovedregel kun utnevne personer som utmerker seg vitenskapelig eller kunstnerisk, altså som hovedregel ikke politikere.
En annen endring er at utnevnelsene skal skje på bakgrunn av forslag fra hvert fakultet eller grunnenhet, for slik å gjenspeile bredden i UiTs fag, heter det.
Akademiske meritter, først og fremst
Rektor Dag Rune Olsen presiserer overfor Khrono at styret også tidligere kunne frata æresdoktorater, slik det ble gjort 28. februar.
— Vi fikk gjort en juridisk vurdering av det før møtet, og den konkluderte med at styret hadde juridisk kompetanse til å tilbakekalle æresdoktoratet. I lys av Lavrov-saken, er det likevel greit å skrive dette tydelig i retningslinjene, sier han.
Når UiTs æresdoktorater heretter som hovedregel skal gå til akademikere som utmerker seg med vitenskapelig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, så er dette i tråd med universitets- og høgskoleloven, påpeker Olsen.
I loven står det at en institusjon som har rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende, også kan tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa). Begrunnelsen skal være betydningsfull vitenskapelig eller kunstnerisk innsats, eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen eller kunsten.
Flere politikere har fått æren
Etter at UiT har fjernet Lavrov fra listen, har universitetet nå 40 æresdoktorer, av dem også mange politikere og personer utenfor akademia og kunsten.
Russlands tidligere president, Mikhail Gorbatsjov ble utnevnt i 1998 for sin banebrytende innsats for demokratisering og internasjonal avspenning, med særlig vekt på virkningene dette har fått i nordområdene, heter det.
Andre politikere på listen er Gro Harlem Brundtland (2021), som ble utnevnt både for sitt politiske og vitenskapelige virke.
Jonas Gahr Støre (2011) er allerede nevnt og tidligere kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik ble æresdoktor i 1982 for den sentrale rollen han hadde ved opprettelsen av UiT i 1968.
