Halvparten av fakultetene kan bli borte

Det er full splittelse i arbeidsgruppen som har vurdert framtidig faglig organisering av UiT Norges arktiske universitet. Universitetet  har campuser i Tromsø, Alta, Narvik og Harstad.

Et flertall på fem går inn for en «smal» modell, noe som innebærer at antallet fakulteter ved universitetet reduseres fra dagens åtte fakulteter, til tre eller fire fakulteter i den nye modellen.

Et mindretall på fire går inn for en «bred» modell, der antall fakulteter blir omtrent på dagens nivå, det vil si sju eller åtte fakulteter.

Flere kan forsvinne

Blant de som vil forsvinne som selvstendige fakulteter i den smale modellen er Det juridiske fakultet, Det kunstfaglige fakultetet og Finnmarks-fakultetet, som nå heter Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag og ledes fra Alta. Heller ikke fakultetet som ledes fra Narvik etter fusjonen med høgskolen der, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi fortsetter som selvstendig fakultet i denne modellen.

Forslagene er nå sendt ut på høring, før universitetsstyret skal gjøre et prinsippvedtak om framtidig faglig organisering på et ekstraordinært styremøte 27. mars, og endelig vedtak i juni.

Se rapporten om faglig organisering

Husebekk vil ha endringer

Rektor Anne Husebekk vil foreløpig ikke flagge hvilken modell hun selv går inn for.

— Jeg synes det er viktig å ha respekt for prosessen, og har lest arbeidsgruppens rapport nøye og vil lytte til høringsinnspillene. Det er viktig for meg å være åpen for argumentene som kommer, sier Husebekk (bildet under).

(Foto: Henriette Dæhlie)

Husebekk er likevel tydelig på at alt ikke kan fortsette som i dag.

— Vårt universitet er ikke best i klassen på alle indikatorer, og vi er nødt til å justere nåværende modell, sier hun.

— Det er jo splittelse i arbeidsgruppen. Hva synes du om det?

— Jeg ville helst at det skulle vært et enstemmig forslag. Det ville gjort det lettere for universitetsstyret å gjøre et vedtak i saken. Jeg håper at høringsuttalelsene blir klare og tydelige, men det blir nok slik at styret må gjøre noen helt egne vurderinger, sier hun.

Anne Husebekks rektorperiode går ut til sommeren, og hennes rektorteam er det eneste som stiller ved rektorvalget som startet 1. mars. I forrige uke var Husebekk på valgkampturné til Alta, Harstad og Narvik, i tillegg til Tromsø.

— Fikk du reaksjoner på forslagene til ny faglig organisering der?

— Tre av møtene var jo på de tidligere høgskolene, og de ønsker nok den brede modellen, blant annet fordi de er engstelige for sentralisering. I Tromsø var ikke organisasjonsdebatten så tydelig, sier hun.

Vil være eget fakultet

En av dem som reagerer på forslaget om en «smal» modell med bare tre eller fire fakulteter er tillitsvalgt i Forskerforbundet ved fakultetet i Finnmark, Merethe Giertsen. I denne modellen finnes det ikke lenger noe eget Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag, som er navnet på fakultetet som i dag ledes fra Alta.

— Jeg mener at tilstedeværelsen av en fakultetsledelse i Finnmark er helt avgjørende i en så stor organisasjon som universitetet er blitt. Det gir oss nærhet til ledelsen og helt andre muligheter for medbestemmelse. Lojalitet og tillit svekkes i systemer som er veldig toppstyrte, sier hun.

— Ledelsen her ved vårt fakultet har den faglige innsikten i det vi holder på med og kan ta kvalitativt bedre avgjørelser enn noen som sitter langt unna, sier hun.

Giertsen mener også at rapporten som arbeidsgruppen har levert er tynn og at det mangler faglige begrunnelser for å redusere antall fakulteter.

— Vårt fakultet er bare tre år gammelt, og vi har nettopp begynt å få på plass alle nye systemer. Det er svært mye som må omgjøres hvis vi skal omorganiseres igjen. Dessuten har fakultetet levert som bare det, men det ser ut til at slike hensyn er irrelevante, sier hun.

La vekt på like ting

Blant de fem som går inn for den smale modellen er prorektor Kenneth Ruud, som ledet arbeidsgruppen. Han er professor i teoretisk kjemi, og representerer seg selv - ikke rektoratet - i arbeidsgruppen. Han sier til Khrono at arbeidsgruppen var enige om en del viktige prinsipper, men at de valgte å vektlegge de forskjellige prinsippene ulikt og at det dermed ble en delt innstilling.

Ruud understreker også at fakultetene som er listet opp i de to modellene er eksempler på hvilke som kan inngå i modellene.

— Vi klarte ikke å bli enige om hva som er den beste modellen, men jeg synes at vi har gjort gode vurderinger og har fått belyst at man kan vektlegge de forskjellige prinsippene ulikt og dermed komme til ulike konklusjoner. Så blir det opp til styret å gjøre en endelig vurdering basert på rapportene og høringsuttalelsene, sier han.

Bygge ned gamle skiller

Tilhengerne av den smale modellen mener blant annet at den vil bidra til interessante tverrfaglige koblinger og faglige synergier. De mener at en smal fakultetsstruktur vil bygge ned skillene mellom de gamle institusjonene og samle flere fagmiljøer som nå er spredt på mange enheter.

I tillegg til Ruud er disse tilhengere av den smale modellen: hovedtillitsvalgt ved Forskerforbundet ved UiT, Olaf Styrvold, professor Peter Arbo ved Fiskerihøgskolen, seniorrådgiver Jørgen Fossland, og dekan Arnfinn Sundsfjord ved Det helsevitenskapelige fakultetet.

Vil være eget fakultet

Dekan Wenche Kjempenæs ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag representerer fraksjonen som går inn for å beholde dagens brede fakultetsmodell, med noen justeringer. Fakultetet har det meste av sin virksomhet i Alta, men har også aktivitet på andre campuser.

Kjempenæs ønsker ikke å uttale seg noe særlig utdypende til Khrono foreløpig, og viser til at fakultetet er i ferd med å lage en høringsuttalelse.

— Vi er ikke ferdige med vårt innspill, men fakultetet vil nok gå inn for den brede modellen, det er det ikke særlig tvil om, sier hun.

Tilhengerne av den brede modellen mener at dagens modell med noen justeringer bør få tid og mulighet til å utvikle seg videre, går det fram av arbeidsgruppens rapport. De peker på at fusjonene har ført til faglige integrasjoner og et utvidet utdanningstilbud og forskningsaktivitet i landsdelen.

«Samspillet med regionale aktører og nærhetsprinsippet er viktig å ta hensyn til. Sentralisering av organisasjonen i store enheter vil gi et uheldig signal», heter det fra denne fraksjonen.

De fire som går inn for bred modell er i tillegg til Kjempenæs også  dekan Trude Haugli ved Det juridiske fakultet, Ingvild Myhre som er leder av fakultetsstyret i Narvik, og Torill Nustad, som representerer Norsk Tjenestemannslag.