90 prosent av de potensielle lærerstudentene ved Universitetet i Tromsø fikk ikke bestått på sommerens eksamen. Prorektor Wenche Jakobsen mener de ikke var modne nok for nettbasert kurs. (Foto: Lars Åke Andersen, UiT)
90 prosent av de potensielle lærerstudentene ved Universitetet i Tromsø fikk ikke bestått på sommerens eksamen. Prorektor Wenche Jakobsen mener de ikke var modne nok for nettbasert kurs. (Foto: Lars Åke Andersen, UiT)

Tromsø vurderer å innføre kvelds- og helgekurs i matte

Universitetet i Tromsø vurderer kvelds- og helgekurs for potensielle lærerstudenter som vil forbedre mattekarakteren sin. Videregående skole bør ta seg av disse kursene, mener Kjærand Iversen ved Nord universitet.

Publisert   Sist oppdatert

Ledelsen ved UiT Norges arktiske universitet, studielederne og faglærerne som hadde utviklet det nettbaserte studiet som ble brukt i sommer, satt tidligere denne uka sammen for første gang etter eksamen for å evaluere forkurs og eksamen for potensielle lærerstudenter  lengst nord. 

Khrono snakket med prorektor Wenche Jakobsen rett etter møtet. 

Universitetet i Tromsø valgte å lage en MOOC, altså et nettbasert studium, uten undervisning på campus for å gjennomføre sommerens forkurs. 

— Er dere fornøyde med et nettbasert opplegg? 

— Grunnen til at vi valgte nettbasert kurs, var at vi  trodde vi ville få flere studenter som meldte seg enn hvis vi hadde lagt opp til fysisk frammøte og undervisning på campus, sier Wenche Jakobsen, og legger til: 

Det er videregående skole som ikke har innfridd i matte-undervisningen. Kritikken må rettes mot dem.

Kjærand Iversen
Universitetslektor, Nord universitet

Vi tror at kurset som skal forbedre mattekarakteren fra 3 til 4 må tas over en lengre periode, det er ikke tilstrekkelig med noen sommeruker.

Wenche Jakobsen
Prorektor, UiT Norges arktiske universitet

Ikke modne for nettkurs?

— Produktet ansees som godt, men når så mange strøk så lurer vi rett og slett på om elevgruppa ikke var moden for denne formen for kurs, eller rett og slett for lite vant til det, sier hun. UiT har revurdert opplegget og har kommet fram til at de må ha undervisning i tillegg neste år.

90 prosent av de 20 som gjennomførte matteeksamen i Tromsø fikk ikke bestått, nærmere bestemt 18 av 20 kandidater. 

Vurderer helg- og kveldskurs

Jakobsen sier at universitetet nå vurdere å tilby et kvelds- og helgekurs i dette studieåret heller enn et fire-fem ukers sommerkurs for de som må forbedre mattekarakteren sin. Et kurs som elever siste året på videregående kan ta, dersom de ønsker å bli lærerstudenter neste høst. 

— Vi tror at kurset som skal forbedre mattekarakteren fra 3 til 4 må tas over en lengre periode, det er ikke tilstrekkelig med noen sommeruker, sier hun og skal nå kontakte Kunnskapsdepartementet for å høre om kvelds- og helgekurs kan være en mulighet. 

Skal spørre studentene

15 av de 18 elevene som tok eksamen på UiT i sommer er nå studenter ved andre studieretninger på universitetet. Studielederne ved UiT vil de nærmeste dagene ringe opp alle for få konkrete tilbakemeldinger på hva de mener var bra og ikke bra med årets forkurs og eksamen, både når det gjelder innhold og form.

— Det blir spennende å høre på tilbakemeldingene fra studentene som gjennomførte kurset og tok eksamen, sier Jakobsen. 

Universitetslektor, Kjærand Iversen (bildet), ved Nord universitet i Levanger sier til Khrono at de ikke har diskutert kvelds- og helgekurs for dem som vil forbedre karakteren sin. 

Forkurs må tas på videregående

— Men forkurs kan ikke være høgskoler og universiteter sitt ansvar. Kursene må kunne gjennomføres i regi av videregående skoler, mener han.

— Hvorfor det?

— For det første har vi nesten ikke kapasitet nok til å sørge for egen undervisning, vi mangler folk ved universiteter og høgskoler. Det er lærere i videregående som bør undervise i kurs i videregående, sier Iversen. 

Tragisk for lærerutdanningen

Han mener også at hele diskusjonen og situasjonen rundt forkurset og eksamen i sommer er tragisk for lærerutdanningene landet rundt.

— Vi som jobber med å utdanne lærere til skole og videregående skole har også som oppgave å diskutere og kritisere undervisningen i skole og videregående. Hvis vi «tvinges» til å undervise på kurs i videregående på den måten man vanligvis underviser er det uheldig. Det er en uheldig sammenblanding, sier Iversen som selv underviser på grunnskolelærerutdanningen 1-7. 

Videregående innfrir ikke

— Det er videregående skole som ikke har innfridd i matteundervisningen, kritikken må rettes mot dem, sier Iversen.

Han minner om at kursene 1P og 2P i matematikk ble innført for at elever som ikke lyktes godt i skolen skulle få hjelp til å oppnå grunnleggende regnekunnskap. Men resultatene på 1P og 2P har vært at ca. 50 prosent av elevene i videregående får karakteren 1 og 2.

— Dette er et svært dårlig resultat, det er snakk om mye enklere pensum enn i ungdomsskolen. Dette forteller vel at disse kursene ikke fungerer etter hensikten. Det bør evalueres om disse kursene er vellykkede, mener Kjærand Iversen.  

— Matematikk et modningsfag

Egil Solli (bildet), dekan ved Avdeling for lærerutdanning ved Nord universitet, sier at alternative opplegg knyttet til matteforbedring hos potensielle lærerstudenter også er diskutert ved Nord universitet.

— Jeg er spent på evalueringen fra Isaksen. Årets opplegg kan vi slå fast ikke fungerte særlig godt, sier Solli.

Han trekker fram at matematikk er et modningsfag, og at for å gå fra tre til fire i karakter er ikke skippertak noen korte sommeruker den beste metoden. 

— Samtidig er det jo den videregående opplæringen sin oppgave dette handler om, og vi må passe på at vi ikke går inn som en slags konkurrent her. Men igjen: Jeg er spent på hva statsråden kommer fram til, sier Solli.