Professor Torleiv Bilstad vitnet i Oslo tingrett mandag. Han lånte penger til den utviste studenten fra Madagaskar, og har hjulpet utenlandsstudenter økonomisk i en årrekke. Foto: Nils Martin Silvola

Professor forklarte seg i retten om pengelån til afrikanske studenter

Utvist. Professor Torleiv Bilstad har lånt penger til studenter fra Madagaskar i en årrekke, men staten tror ikke på at lånet til den utviste studenten Cedrique Augustave var reelt. Denne uka gikk saken for retten.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Professor Torleiv Bilstad ved Universitetet i Stavanger (UiS) er en sentral person i saken om utvisningen av studenten Cédrique Lovasoa Augustave fra Madagaskar.

Det var Bilstad som lånte Augustave penger for å oppfylle statens krav om egenkapital for internasjonale studenter, et lån som av staten anses som en pro forma-aktig ordning for å omgå kapitalkravet.

— Jeg skammer meg litt over Norge i denne saken, sier Torleiv Bilstad til Khrono, og han fortsetter:

Jeg skammer meg litt over Norge i denne saken.

Torleiv Bilstad

— En kjekk og grei student har blitt kriminalisert og eskortert av politifolk på flyet ut av Norge, og skattebetalernes penger har blitt brukt på en lang prosess jeg mener har gått over stokk og stein. De pengene kunne blitt benyttet på en mye bedre måte, selv av Utlendingsdirektoratet.

Vitnet i retten mandag

Mandag vitnet Bilstad i Oslo tingrett, der gyldigheten av Utlendingsdirektoratets (UDI) og Utlendingsnemndas (UNE) vedtak om utvisning av Augustave nå behandles.

Augustave hadde høsten 2017 ett år igjen av en mastergrad ved UiT Norges arktiske universitet. Da det ble tid for å søke om fornyet oppholdstillatelse, ba han sin mentor fra tiden ved Universitetet i Stavanger om hjelp til å oppfylle kravet om å ha minst 116.000 kroner til fri disposisjon på egen konto.

Bilstad sa ja til å overføre 90.000 kroner til Augustave, og forteller at det ikke er første gang han hjelper internasjonale studenter med penger: Siden 1990 har Bilstad vært ansvarlig for et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og universitetet i Toliara i Madagaskar.

Like lenge har han lånt penger til utenlandsstudenter på vei til Norge.

Alltid fått pengene tilbake

— Jeg har hjulpet rundt 30 studenter med penger til flybillett og oppstarten her i Norge. Da de etter en måned eller to fikk utbetaling fra Lånekassen, fikk jeg uten unntak alle pengene tilbake, forteller Bilstad.

— Hvorfor har du gjort dette?

— Hvorfor ikke? Jeg har ingen økonomiske problemer, så jeg ser ikke hvorfor jeg ikke skal hjelpe folk jeg synes fortjener det, når jeg først har muligheten.

De siste par årene har Bilstad ikke hatt noen utenlandsstudenter å hjelpe: Ordningen med kvotestipend for studenter fra utviklingsland er erstattet med andre ordninger, med den følge at det ikke lenger kommer studenter fra Madagaskar til UiS.

— Det er sørgelig, og ikke godt for mangfoldet. Enkelte lands studenter er i praksis fratatt muligheten til å studere i Norge, sier Bilstad.

Les også: Alle Khrono sine saker om kvoteordningens bortfall

Cédrique Lovasoa Augustave måtte forlate Norge, med politieskorte på flyet, i juli. Foto: Privat

Betalte tilbake for tidlig

Trøbbelet for Augustave oppsto da han betalte den lånte summen tilbake til Bilstad før oppholdstillatelsen var endelig godkjent. Han hadde fått seg jobb i Tromsø, og anså selv at han ikke trengte å ha lånet fra Bilstad stående på konto.

Jeg ser ikke hvorfor jeg ikke skal hjelpe folk jeg synes fortjener det, når jeg først har muligheten.

Torleiv Bilstad

Da politiet etterspurte oppdatert saldo sendte Bilstad lånepengene tilbake igjen, men disse transaksjonene fram og tilbake har fått UNE til å konkludere med at pengene ikke reelt var fritt disponible for Augustave.

Bilstad er tydelig på at pengene var et reelt lån, og at Augustave kunne betale tilbake nøyaktig når han selv ønsket. Noen skriftlig avtale om lån hadde de ikke; det har Bilstad aldri hatt med de flere titalls studentene han har hjulpet økonomisk, forteller han.

— Det Cédrique har gjort, er å betale tilbake et lån for tidlig, oppsummerte Bilstad selv da han vitnet i retten.

Hovedforhandling om utvisningsvedtaket i Oslo tingrett. Augustaves advokat Arild Humlen (t.v.), rettens administrator Alexander Schiander og statens advokat Ove Vanebo. Foto: Nils Martin Silvola

Innreiseforbud i fem år

Også rådgiver Ane-Marie Hektoen ved UiT vitnet i tingretten. Hun leder masterprogrammet Augustave gikk på ved UiT, og har vært engasjert i Augustaves sak siden starten.

— Augustave fikk levere sin mastergrad før utvisningen. Hvorfor er dette fremdeles en viktig sak?

— Det er uten tvil viktig at han får prøvd sin sak i norsk rett, per nå er han kriminalisert og dømt for å holde tilbake eller gi uriktige opplysninger. Han har også innreiseforbud til Norge og Schengen i fem år, noe som er svært begrensende for en ungdom i starten av sin karriere. Augustave har fått seg jobb i en organisasjon der reisevirksomhet til Europa er en sentral del, sier Hektoen til Khrono.

Hektoen er glad for at blant annet UiT-rektor Anne Husebekk så tydelig har støttet Augustaves sak:

— Universitetene må alltid ha en stemme mot urett. Det krever mot og det har universitetsledelsen ved UiT vist. Denne saken handler også om hvilke signaler vi gir til de andre internasjonale studentene ved universitetene. Det er viktig at vi viser engasjement dersom studentenes opphold og fremtid trues av urettmessig behandling under studieoppholdet i Norge, sier Hektoen.

Ane-Marie Hektoen vitnet i tingretten mandag. Foto: Nils Martin Silvola

Staten: Ordning som kan misbrukes

Staten anser fremdeles at Augustave ikke hadde nødvendige «egne midler» i forskriftens forstand, og at han dermed ga uriktige opplysninger ved å vise til lånesummen fra Bilstad: «Forholdene rundt overføringene tyder på at det ikke var 'egne midler'», står det i sluttinnlegget fra Kluge-advokat Ove Vanebo, som representerer staten.

I sin prosedyre i tingretten sa Vanebo at ordningen med kapitalkrav kan omgås og misbrukes, og at det er viktig at retten nå sender et klart signal om at det ikke skal være lett for søkere å presentere «arrangerte» saldoer.

— Hvis det skal være så lett å flytte på penger fram og tilbake, vil det til slutt ikke være noe system som sikrer et sikkerhetsnett for studenter som kommer til Norge, sa Vanebo.

Det utløste replikk fra Augustaves advokat Arild Humlen:

— Her er det domstolens oppgave å kontrollere om det er lagt riktig faktum til grunn. Hvis ikke riktig faktum ligger til grunn, er vedtaket ugyldig. Verre er det ikke, sa Humlen, og videre:

— Hvis systemet er åpent for misbruk, da må man jo fjerne det. Da må man jo ikke ha et system der man kan låne penger for å sikre eget underhold. Hvis det er slik at staten mener dette åpner for misbruk, så må man jo ikke etablere et system hvor man bruker det for å understøtte underholdsevne.

Augustave selv forklarte seg via Skype fra Madagaskar i tingretten. En avgjørelse i saken ventes innen to uker.

Les også: Alle saker i Khrono om utvisningen av Augustave

Fakta

Utvisningssaken Cédrique Lovasoa Augustave

Cédrique Lovasoa Augustave fra Madagaskar var masterstudent i ved UiT Norges arktiske universitet.

13. april i år fikk han beskjed fra Utlendingsnemnda om at han hadde en uke på å forlate landet.

Bakgrunnen er kravet om egenkapital for internasjonale studenter.

Augustave hadde lånt 90.000 kroner av professor Torleiv Bilstad, men betalt summen tilbake før Politiet ba om oppdatert saldo.

I mai fikk Augustave medhold i Oslo byfogdembete, og fikk anledning til å levere masteroppgaven før han måtte forlate Norge.

Etter en innsamlingsaksjon har Augustave fått gyldigheten av utvisningen, som også omfatter fem års innreiseforbud i Norge og Schengen, behandlet i Oslo tingrett denne uka.

En avgjørelse i saken ventes innen to uker.

Fakta

UDI-krav for studenter utenfor EU/EØS

Studenten må:

Betale et søknadsgebyr.

Ha fått opptak til en høyskole eller et universitet.

Ta utdanningen på fulltid.

Ha nok penger til å leve for. Dette vil si minst 116 369 kroner i året. Denne summen kan være studielån, stipend, egne penger på konto i en norsk bank eller på studiestedets depositumkonto eller en kombinasjon av dette. Hvis studenten allerede har et tilbud om en deltidsjobb i Norge, kan inntektene fra jobben regnes med.

Ha et sted å bo.

Forholdene i hjemlandet må være slik at det er sannsynlig at studenten kan reise tilbake dit når hen er ferdig med å studere.

Kilde: UDI

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS