UiO vurderer å løse opp fond og selge ut tomter for 350 mill.

På styremøtet for Universitetet i Oslo (UiO) oktober ble det behandlet en orienteringsak om behov for å øke inntektene til universitetet.

Å jobbe for økte bevilgninger, høyere inntekter fra Forskningsrådet og EU og eventuelt selge unna eiendom, er de tre viktigste alternativene som universitetsledelsen trekker opp for å øke inntektene framover.

I notatet utdyper universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, i tråd med UiOs masterplan fra 2015, at man kan oppløse flere fond, selge unna tomter og forskerboliger:

«På mellomlang sikt vurderes muligheten for å oppløse Tøyen- og Observatoriefondet (som i dag har en samlet verdi på ca 180 mill. kroner), selge forskerboliger (som har en anslått verdi i markedet på 80 mill. kroner) samt skille ut og selge deler av Observatorietomten (anslått verdi 70-90 mill. kroner).»

Se også: Hele styrenotatet her

Fremmer forslag våren 2017

Overfor Khrono presiserer universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe hva som menes med «mellomlang sikt»: 

— Slik det fremgår av notatet til universitetsstyret vil signalene fra denne styrebehandlingen tas med når universitetsledelsen i løpet av høsten/vinteren drøfter muligheter og strategier for inntektsøkning med fakulteter og tilsvarende enheter, forklarer universitetsdirektør Bjørneboe til Khrono, og hun legger til:

— Våren 2017 vil så universitetsdirektøren fremme en sak for universitetsstyret med konkrete tiltak for inntektsøkning. Det blir derfor for tidlig å gå inn i detaljene knyttet til mulige tiltak for å øke inntektene nå.

Forøvrig henviser Bjørneboe til UiOs masterplan for eiendommer, hvor hun trekker fram at den overordnede strategiske retningen for UiOs forvaltning av eiendommer er beskrevet.

Trenger å øke inntektene

Universitetet i Oslo hadde 7,1 milliarder kroner i inntekter i fjor, der 9 av 10 kroner kom fra det offentlige.

De siste årene har universitetet hatt realvekst i inntektene, men UiO-ledelsen ser for seg at dette ikke nødvendigvis vil være tilfellet framover. Ledelsen peker blant annet på lavere oljepris som vil legge mer press på offentlige finanser og gi mindre romslige vilkår for universiteter og høgskoler.

Dette er bakgrunnen for at universitetets ledelse mener det er nødvendig å vurdere mange ulike tiltak for å øke inntektene. 

I notatet som ble lagt fram for styret på saken står det videre at EUs forskningsmidler er under press, både fordi rammeprogrammet Horisont 2020 ble noe mindre enn foreslått og fordi konkurransen om midlene blir hardere på grunn av synkende offentlige budsjetter i mange land.

Et annet moment som universitetsledelsen trekker fram er at grunnforskning og generelle studier kan komme til å tape i konkurransen mot mer målrettede tematiske satsinger.

Dette er noe av bakgrunnen for at landets eldste universitet nå ser etter flere muligheter for å øke inntektene. Å sikre universitetets inntekter må få større oppmerksomhet fra ledelsen framover, går det fram av styrenotatet. 

Mer lobbyvirksomhet

Å jobbe for økte bevilgninger, høyere inntekter fra Forskningsrådet og EU, og eventuelt selge unna eiendom, er de tre viktigste måtene universitetsledelsen trekker opp for å øke inntektene framover.

Mer lobbyvirksomhet overfor Stortinget, Oslo-benken og regjeringen, både i regi av UiO selv og via Universitets- og høgskolerådet er en del av strategien for å sikre inntektene til universitetet, ifølge notatet.

«UiO må være forberedt på både å forsvare eget bevilgningsnivå og arbeide for at bevilgningene totalt sett til uh-sektoren ikke kuttes, men heller økes som et ledd i en offensiv kunnskapspolitikk», heter det, og det står også at mange andre institusjoner driver et betydelig påvirkningsarbeid overfor politikerne på grunn av «påståtte urettferdigheter i ressursfordelingen institusjonene i mellom».

Økt gjennomstrømming gir 60 mill

UiO har dessuten spilt inn et behov for 8,6 milliarder kroner på vedlikehold av universitetets bygninger. Det går fram av UiOs innspill til statsbudsjettet for 2018, som ble sendt til Kunnskapsdepartementet med frist 1. november.

Beregninger som er gjort av universitetsledelsen viser også at inntektene til universitetet kan øke med rundt 60 millioner kroner dersom man klarer å løfte gjennomstrømmingen av studenter opp med 10 prosent på de studiene det er lavest gjennomstrømming på i dag. 

Les også: De tre største trenger 14 milliarder til oppussing av bygg

Mer forskningsmidler

En annen måte UiO-ledelsen ser for å få økt inntektene er å sikre seg mer midler fra Forskningsrådet og EU.

«Resultatindikatorene vedr. forskning (doktorgrader, NFR-/EU-midler og publisering) er mer uforutsigbare insentiver. Her er budsjettrammen lukket, og det innebærer at man konkurrerer om andeler av den rammen som settes. UiO har fra sitt gode utgangspunkt tapt penger på disse resultatene siden andre institusjoner, fra et dårligere utgangspunkt, har forbedret seg mer enn UiO (og dermed tatt en større andel av de samlede forskningsresultater i sektoren)», heter det i notatet.

UiO-ledelsen viser til at Forskningsrådets bevilgninger i perioden 2011-2015 har økt betydelig og veksten er på 24 prosent. Det er spesielt i sektorene næringsliv og helse at veksten har vært størst, mens uh-sektoren har lavest vekst, 18 prosent.

«UiO har i liten grad klart å utnytte dette potensialet, mens andre aktører i uh-sektoren ser ut til å ha lykkes bedre», står det og tallene viser at UiO har betydelig mindre vekst (9 prosent) i bevilgningene enn Universitetet i Bergen (24 prosent) og NTNU (16 prosent) i perioden 2011-2015.

Så langt i EUs rammeprogram Horisont 2020 har UiO hatt en tilslagsprosent på 10 prosent, noe som ifølge notatet skyldes et høyt antall søknader, men et stabilt eller litt synkende antall innvilgede prosjekter. Per 20. september hadde UiO sendt inn 591 søknader til Horisont 2020 og fått innvilget 56 prosjekter.

Søkes for lite

Ifølge notatet gjør UiO det bra på søknader til det europeiske forskningsrådet (ERC), men ikke så bra på de tematiske områdene i Horisont 2020.

«Her søkes det for lite på enkelte områder hvor UiO burde søke mer, eksempelvis innenfor miljø og energi», heter det.

Universitetet i Oslo har også inntekter fra en rekke andre kilder. For UiO som helhet er det snakk om inntekter i ganske beskjeden målestokk, men for noen enheter er disse inntektene av avgjørende betydning. Potensialet for inntektsøkning kan nok variere, men må absolutt undersøkes – ikke minst gjelder dette gaver og eiendom, heter det i styrenotatet. 

Salg av forskningstjenester

Noen eksempler på inntekter er salg av forskningstjenester, kurs/undervisning til en samlet sum på 107 millioner kroner, gaver og gaveforsterkningsordningen gir 116 millioner kroner, mens inntektene fra næringslivet er satt til beskjedne 31 millioner kroner, der samtlige kroner tilfaller Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet, viser styrepapirene.