På vei mot en ny UiO-strategi

Et travelt første semester er over. Når vi nå starter på et nytt semester og ett nytt år er Strategi2020 fortsatt en viktig strategisk veiviser for UiO. Nye tanker, prosesser og vyer integreres i et rammeverk som ble utformet for snart 10 år siden. Likevel er det ingen tvil om at rammebetingelsene har endret seg mye siden Strategi2020 ble vedtatt.

En ny UiO-strategi må derfor utmeisles, og dette arbeidet vil starte i 2018. I utgangspunktet ønsker vi en enkel strategi som handler om forskning, utdanning og kunnskap i bruk. En enkel strategi som setter tydelige mål, men som også vil fungere når rammene endres videre.

De kontinuerlige og raske endringene i arbeidslivet, nasjonalt og globalt, er et godt eksempel på endringer vi må evne å besvare. Løpende. Våre studenter vil i større grad enn tidligere generasjoners studenter, skape sine egne jobber; de vil måtte vite å utnytte nye muligheter som følge av offentlig forvaltning i endring, framveksten av nye forretningsmodeller, nye former for offentlig tjenesteyting og banebrytende teknologi. De vil utgjøre en krevende gruppe for UiO med høye forventninger og betydelig behov for faglig oppdatering i løpet av en mer variert arbeidskarriere og flere utdanningsløp enn tidligere. Langt flere av våre kandidater vil sannsynligvis dyrke et livslangt forhold til UiO.

Hvordan ruster vi oss til å svare på disse endringene? Vi må fortsatt utdanne kandidater med solid kunnskap - men like viktig er betydelig kritisk sans, samfunnsengasjement, at de både kan «statistikk og språk», er nyskapende og kan koble kunnskap fra mange fagfelt. Dette er en av flere viktige grunner til at vi er opptatt av å sette utdanning, undervisning og læringsmiljø høyt på den universitetspolitiske dagsordenen. Dette er langsiktig arbeid som må få betydelig rom i den kommende strategien. Vi ønsker at forskning og utdanning knyttes tettere sammen og settes i en større samfunnsramme.

Denne bredere samfunnsrammen omfatter også globale mål for bærekraftig utvikling. I 2015 ble FNs medlemsland enige om den ambisiøse erklæringen «Transforming our World: The 2030 Agenda for Sustainable Development». FNs bærekraftsmål ble vedtatt for å realisere denne. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Selv om mange av målene er oppfylt nasjonalt, har vi likevel flere klare forbedringsområder, og også et globalt ansvar.

Regjeringen har understreket Norges ansvar for å følge opp de 17 bærekraftsmålene nasjonalt og i utviklingspolitikken. Sammen med Addis Abeba Action Agenda for finansiering av utvikling og Paris-avtalen fra 2015 utgjør den et knippe globale rammeverk for politisk handling tuftet på internasjonalt samarbeid og partnerskap for bærekraftig utvikling. Og her stilles det med rette forventninger til forsknings- og utdanningsinstitusjonene, men det er fortsatt langt fra åpenbart hva dette faktisk innebærer for et europeiske ledende forskningsuniversitet som UiO.

I en tid med økende ulikheter nasjonalt og globalt må vi ikke minst bidra til å «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle». Dette målet, bærekraftsmål nummer fire, dreier seg om kunnskapens rolle i bærekraftsagendaen og er sektorens spesielle ansvarsområde. Her har Kunnskapsdepartementet koordineringsansvaret. I sitt brev til oss skriver KD om særlig fire utfordringer under mål fire: «student- og elevgjennomføring med særlig vekt på videregående opplæring; sikre økt kvalitet og læringsutbytte på alle nivåer; møte utfordringene ved økt migrasjon; og tiltak overfor unge som ikke er i opplæring eller arbeid.»

UiO forventes å bidra til disse sentrale utdanningspolitiske målsetningene. Bærekraftsmålene har likevel langt flere koblingspunkt med UiO. Selve bærekraftsidéen strekker seg jo mye lengre. Det handler om kunnskap om og for bærekraftig utvikling på en lang rekke områder og hvordan disse er koblet sammen. Det som kjennetegner FNs bærekraftsmål er at de har en helhetlig tilnærming til utvikling. Målene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Slik må det også være for UiO. Det er nettopp en slik tilnærming et sterkt breddeuniversitet som UiO kan bidra med. Det er en erkjennelse av at et fagområde alene ikke kan løse vår tids store samfunnsutfordringer. Tverrfaglighet og kompetanse til å snakke sammen på tvers av disipliner og sektorer vil være avgjørende når svarene og løsningene skal utarbeides.

Vi starter på ingen måte på bar bakke! UiO har mange sterke fagmiljøer som jobber med problemstillinger i kjernen av bærekraftsmålene. Likevel er kanskje spørsmålet mer enn noe hva en bærekraftplattform skal bety for UiO? Dette arbeidet skal selvfølgelig ikke rektoratet gjøre alene. Vi vil invitere til en samtale om hvordan UiO som kollektiv kan bidra.

Det som er sikkert, er at under paraplyen av bærekraftsmålene ligger alle våre globale samfunnsutfordringer. Også utviklingen av en bærekraftig samfunnsorden, som omfatter næringsliv forvaltning og sivilsamfunn. Dette er våre felles utfordringer, og Universitetet har et særlig ansvar for å bidra til å løse disse. Og universitetene har ikke minst et særskilt ansvar i sine studieprogram å synliggjøre kompleksiteten i bærekraftsmålene og vise til en kunnskapsbasert tilnærming til bærekraftig utvikling. Våre studenter er fremtidens ledere i en verden som gjennom forskning og politikk må ta bærekraftsmålene på det største alvor.

Vi starter arbeidet i 2018. Arbeidet med hva bærekraftsmålene innebærer for oss, med en ny UiO-strategi, og med en ny utviklingsavtale som reflekterer denne nye UiO-strategien. Og vi lover å gjøre vårt til at UiOs årsfest, som i år avholdes mandag 3. september, skal preges av FNs bærekraftsmål. Dagen blir på mange måter et start-skudd. Vi skal også se mot 2019. Da skal Oslo være Europas miljøhovedstad, og UiO har en sentral rolle å spille her. Og vi skal se mot utviklingen av Nedre Blindern. Her skal vi utnytte egne og tilstøtende arealer i samspill med andre aktører rundt oss, og utvikle denne indrefileten i Kunnskapshovedstaden Oslo. Kanskje skal målet være en campus mer integrert i byen, hvor tverrfaglighet, samfunnskontakt og bærekraftsmålene får virke sammen og angi retning?

I FNs Agenda står det at “it will be for all of us to ensure that the journey [to sustainable development] is successful”. This journey will “involve Governments as well as parliaments, the United Nations system and other international institutions, local authorities, indigenous peoples, civil society, business and the private sector, the scientific and academic community—and all people”.

Det hviler et ansvar på oss alle, som enkeltpersoner og som institusjon. Det gode arbeidet som gjøres av mange allerede lover godt for fortsatt arbeid i 2018, og vi i rektoratet ser frem til et spennende år.

Vi vil gjerne få ønske dere alle et riktig godt nytt år! Vi håper det nye året vil bringe spennende initiativer, gode ideer og nye bekjentskaper.