UiO nr. 32 i Europa på innovasjon

Jeg vil til enhver tid være forsiktig med å bruke internasjonale rangeringer av universiteter utover at de plasserer universiteter i ulike «divisjoner». Likevel, det er ingen tvil om at rangeringene tillegges betydelig vekt ute i den store verden. Det var tydelig da vi nylig besøkte fire av de seks beste kinesiske universitetene.

I går kom en rangering jeg likevel vil gi oppmerksomhet og betydning. Den er nemlig basert på fakta alene og på et område hvor UiOs omdømme er svakere enn fortjent. Den handler om innovasjon, og om rangeringen ikke er et fullstendig mål på et universitets innovasjonsevne, så måler den en brikke i det vi ofte kaller økosystemet for innovasjon.

«It is my pleasure to inform you that University of Oslo has earned the distinct honor of being named one of Europe’s most innovative universities in the third annual Reuters Top 100: Europe's Most Innovative Universities», stod det i eposten jeg mottok. «This prestigious achievement recognizes European universities for their outstanding commitment to research, innovation, and the protection of ideas, as well as the commercialization of those discoveries.»

Patentering og sitering av patenter bidrar i rankingen, og vi har steget fra 46 plass i fjor til 32 plass i år. Vi er det eneste norske universitetet som når opp. Rankingen er en god bekreftelse på at UiO har innovative forskere og på at det er et innovasjonssystem rundt UiO som virker.

Ut av dette kommer nye selskaper. Jeg hoppet i stolen da en robot fra No Isolation gjorde det mulig for en multihandicappet gutt å være mascot på Goodison Park nylig. Et plaster på såret når så Everton slo Newcastle denne gangen...

Vaccibody og Elliptic Labs er to andre selskaper som er ganske hotte akkurat nå. Førstnevnte har gode kliniske resultater og omsettes bra i gråmarkedet, sistnevnte er verdt 1,7 mrd på siste emisjonskurs og har teknologien sin i de raskest voksende mobiltelefon-merkene. Dette er gode eksempler som representerer et innovativt universitet og en innovativ region i rask utvikling.

Men vi hviler ikke på laurbærene. Vi må sørge for å utvikle oss videre. Det er tema når vi førstkommende onsdag arrangerer årets Tøyenmiddag. Da skal Raymond Johnsen og undertegnede innlede til diskusjon om kunnskapshovedstaden Oslo. Hvordan videreutvikler vi en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa? Hvordan kopler vi kunnskapspolitikk, næringspolitikk og byutvikling?

Mange viktige interessenter deltar i diskusjonen under Tøyenmiddagen onsdag. Men diskusjonen og tankegangen må utvikles videre. Dersom rektorkollega Gunnar Bovim blir styreleder i Innovasjon Norge, forventer jeg at en slik helhetstankegang får oppmerksomhet. Kunnskapshovedstaden Oslo med våre mange og ulike kompetansemiljøer – akademiske så vel som i nærings- og arbeidsliv – må stå sentralt i utviklingen av kunnskapsnasjonen Norge.

Kunnskap må i bruk: Vi må kople kunnskap, næring og byutvikling, og fortsatt utvikle UiOs styrke – den langsiktige grunnleggende forskningen.