Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo skal gå av neste sommer. Nå jobbes det med en ny valgmodell ved universitetet for å få flere gode kandidater til rektorvalg. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo skal gå av neste sommer. Nå jobbes det med en ny valgmodell ved universitetet for å få flere gode kandidater til rektorvalg. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Vurderer hybridmodell for rektorvalg på UiO

Det vurderes en hybridmodell til rektorvalget på Universitetet i Oslo i 2017 - det kan bety slutten på studentkandidater.

Publisert Oppdatert

Ingenting tyder på at rektor på Universitetet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, kommer til å bli erstattet av en ansatt rektor når han går av sommeren 2017.

Men en såkalt hybridmodell for valg, som foreslått av Underdal-gruppen, vurderes av Universitetsstyret som så interessant at de snakker som om den allerede er vedtatt, skriver Uniforum.

Denne antas å kunne styrke demokratiet, ved å gi flere og bedre kandidater.

Kontaktpunkt for eksterne

En hybridmodell skal etter det Uniforum erfarer kombinere elementer fra både valg og ansettelse.

Som stemme-
berettiget vil jeg ha meg frabedt å bli fortalt hvem jeg skal stemme på. Det ville blitt en slags snikinnføring av noe annet jeg ikke ønsker meg.

Krisitan Gundersen

Legitimiteten til dette universitetet tilsier at man stiller krav om vitenskapelig
erfaring.

Idar Kreutzer

Styret på UiO diskuterer en modell for valg som inkluderer en valgkomité som aktivt søker etter kandidater, både interne og eksterne, og som eventuelt ender opp med en innstilling. Valgkomiteen skal dessuten kunne fungere som kontaktpunkt for eksterne kandidater.

Tilsvarende ville en hybrid ansettelsesprosess innebåret et aktivt søk etter kandidater og et mandat fra universitetssamfunnet.

I dag kan hvem som helst stille til rektorvalg på UiO, forutsatt at de er støttet av en gruppe på minst 20 stemmeberettigede.

Har det travelt

Men dersom dagens valgmodell skal endres med effekt fra førstkommende rektorvalg, må styret ta stilling til saken raskt. Dette skal være begrunnelsen for at styret og administrasjonen allerede har kommet langt i diskusjonen og utredningen av spørsmålet, i god tid før høringsfristen for Underdal-rapporten går ut 25. mai. Rektor understreket på styremøtet 3. mai at han håper ingen misforstår:

— Det ville vært veldig uheldig dersom de som nå er opptatt av å spille inn i denne høringsprosessen, tror at vi kjører en parallellprosess her som kan komme i veien for det som skal være en god prosess basert på høringen, sa Ottersen.

Ønsker ikke rangering

Styret på UiO var enige i mye da saken ble diskutert sist uke, men noen uenigheter var det likevel. Spørsmål som må avklares videre, er blant annet bruken av begrepet «valgkomité», skriver Uniforum.

Det var i følge avisen delte meninger om hvem som skal sitte i komiteen; har for eksempel dekaner og tidligere dekaner en naturlig plass der? Og hvor mange eksterne medlemmer bør komiteen ha, om noen? Kan komiteen være behjelpelig med å koble sammen rektor- og prorektorkandidater? Og skal den gi en vurdering av om de mener kandidatene er formelt kvalifisert?

At komiteen ikke skal rangere kandidatene, var det derimot bred enighet om. Kristian Gundersen formulerte seg slik:

— Jeg synes ikke komiteen verken skal rangere eller gi råd om kandidatene. Som stemmeberettiget vil jeg ha meg frabedt å bli fortalt hvem jeg skal stemme på. Det ville blitt en slags snikinnføring av noe annet jeg ikke ønsker meg. Hvis vi skal ha en valgkomité, og jeg er usikker på om vi skal ha det, synes jeg dennes oppgave skal være å finne fram til kandidater.

Kan være ulovlig

Om det er lov å stille kvalifikasjonskrav til rektorkandidater ved valg, var universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe ikke sikker på. Så dette er en av tingene administrasjonen skal undersøke videre.

Dersom det blir stilt slike krav, vil dette sannsynligvis utelukke studentkandidater fra å stille i framtiden. For det er krav til vitenskapelig erfaring som peker seg ut for styret.

Studentrepresentant Heidi Bang var ikke så fornøyd med det:

— Jeg merker meg at vi beveger oss vekk fra studenters rett til å stille. Og det gjør meg litt trist, for jeg tror studentkandidater kan være stimulerende for universitetsdemokratiet. De aktiverer studentgruppen i større grad, og tvinger de andre kandidatene til å diskutere studentsaker mer, sa hun.

— Jeg tror ikke det er farlig med studentkandidater. For vi vil jo anta at det er kandidatene med mest erfaring som vinner, la hun til.

— Må ikke ha ledererfaring

Ekstern representant Idar Kreutzer fra Finans Norge var blant dem som tok til orde for å stille krav til vitenskapelig erfaring:

— Legitimiteten til dette universitetet tilsier at man stiller krav om vitenskapelig erfaring. Og hvis man aldri har ledet noe hele sitt liv, så er man mindre kvalifisert enn en som har ledererfaring, men jeg ser ikke at ledererfaring må være et absolutt krav, det må være opp til velgerne, sa han.

I forbindelse med rektorvalget 2013 gjennomførte Uniforum en spørreundersøkelse blant UiOs studenter og ansatte. Den gang svarte 40 prosent av de vitenskapelige ansatte «ja» på spørsmål om UiOs rektor må være professor.

Ja-tallene for de teknisk-administrative ansatte og studentene var henholdsvis 18 og 16 prosent. 30 prosent av de vitenskapelige ansatte krysset av på alternativet «Nei, men vedkommende må ha bakgrunn som forsker». En fjerdedel av de vitenskapelige ansatte svarte bare «nei». I de to andre gruppene svarte rett over 50 prosent «nei».

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!