Leder EU-prosjekt om global rettferdighet til 22 millioner

Vi treffer Helene Sjursen på kontoret en grå novembermorgen, drøyt 24 timer etter at verden har fått vite at Donald Trump blir USAs neste president.

Når vi ringer for å gjøre en intervjuavtale er det da også dette valget europaforskeren tror vi skal snakke med henne om. 

— Forskningsrådet har kommet med nye tall om Horisont 2020 som viser at Universitetet i Oslo får inn mest penger og koordinerer flest prosjekter sammenlignet med de andre universitetene og høgskolene. Derfor vil vi gjerne snakke med deg.

— Du ringte rett i etterkant av valgvaken vår her, forklarer Sjursen når vi treffer henne.

— Og da kan vi ikke dy oss; hva tenker dere her etter dette valget?

— Onsdag var en merkelig dag. For oss europaforskere er det jo klart at de europeiske landene vil bli enda mer avhengige av å få EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid til å fungere hvis Trump reduserer USAs forpliktelser til NATO, sier Sjursen.

Mange partnere i ulike land

Helene Sjursen fikk tilslag på sitt Horisont 2020-prosjekt høsten 2015. Det startet opp med en stor åpningskonferanse i juni 2016 og prosjektet skal gå fram til 2020. Budsjettrammen er på 2,5 millioner euro (22,5 millioner kroner), og prosjektet er et av de 19 Horisont 2020-prosjekter der UiO er koordinator. Totalt deltar UiO i øyeblikket i 45 ulike EU-prosjekter. NTNU er med i 51, men UiOs prosjekter har utløst mer penger for universitetet totalt sett, nærmere bestemt drøyt 280 millioner norske kroner så langt siden oppstarten i 2014.

Les også: UiO henter mest penger, NTNU deltar i flest prosjekter

— Er det mer jobb å få gjennomslag i Horisont 2020 enn andre søknadsprosesser du har vært med på?

— Jeg jobber jo på et forskningssenter som er eksternt finansiert så en viktig del av min jobb er å skrive søknader. Jobbingen med Horisont 2020 skiller seg ikke vesentlig ut, men den store forskjellen er at man på en annen måte må og skal involvere mange ulike partnere fra andre land. For vårt prosjekt har det også vært viktig å få med partnere utenfor Europa, forteller Sjursen.

Hun har med seg forskere fra Tyskland, Irland, Italia, Sør-Afrika, India, Kina og Brasil.

Et annet annerledes element som også føles nytt for UiO-forskeren er kravet i Horisont 2020 til formidling underveis til et bredere publikum enn de vanlige akademiske kanalene.

— De kaller det «impact». Uvanlig, men spennende, legger hun til, og hun viser fram at kravet har resultert i et eget policy nettverk og en serie egne dialoger med de som utformer politikken. Hun trekker også fram at en egen hjemmeside og opplegg for aktiv blogging fra prosjektet også skal sikre at forskningen blir formidlet til et bredere publikum.

Global rettferdighet

Prosjektet Sjursen leder har fått navnet Globus (Reconsidering European Contributions to Global Justice).

Sjursen forteller at Globus er et forskningsprosjekt som kritisk undersøker EUs bidrag til global rettferdighet.

— EU har fra begynnelsen av hatt som uttalt mål å fremme rettferdighet på globalt nivå. Men vi vet ikke så mye om hva EUs bidrag egentlig består i, hvilken forståelse av rettferdighet som ligger til grunn for politikken og hvordan de mener det er best å gå fram for å sikre betingelser for rettferdighet globalt, forteller Sjursen.

Sjursen forteller engasjert at det handler om kritisk analyse av EUs globale rolle.

— Rettferdighet i seg selv er et omstridt begrep både i politisk teori og i praktisk politikk. Den teoretiske debatten står sentralt i prosjektet og skal veves inn i de andre delprosjektene, forklarer Sjursen.

For å analysere EUs bidrag eller manglende bidrag til global rettferdighet har de i Globus utviklet et analytisk rammeverk som peker på tre forskjellige begreper om global rettferdighet.

— I tillegg har det vært svært viktig for oss å få med oss aktører som ser EU helt utenfra. På vår åpningskonferanse i juni i år hadde vi et svært spennende avslutningspanel, der professorer fra Kina, Brasil, Sør-Afrika og India kom med hver sine syn på hvordan EU innvirker på global rettferdighet. De kom med fire helt forskjellige vurderinger, og innspillene bærer bud om at dette blir et svært spennende prosjekt som det skal bli svært morsomt å få lov til å lede i fire år framover, sier Sjursen.

Rettferdighet og politiske dilemmaer

Sjursen trekker fram at flyktningkrisen, klimaendringer, endra mønstre for handel, og terrorfrykt utfordrer grenser og påvirker folks interesser uten hensyn til deres status eller statsborgerskap.

— I Globus legger vi særlig vekt på EUs posisjoner og politikk på de fire områder klimaendringer, migrasjon, fred og konflikt, og handel og bistand, sier hun og spør:

— Hvilken oppfatning av rettferdighet underbygger EUs politikk på disse områdene, og hvordan - hvis i det hele tatt - bidrar EU til rettferdighet? Og rettferdighet for hvem? Borgerne? Statene?

Stolt rektor

Da Globus ble lansert med åpningskonferanse i juni var rektor på UiO, Ole Petter Ottersen, på pletten. I sin blogg skrev han blant annet:

— Rettferdighet er et omstridt begrep, både i faglige debatter og i praktisk politikk. Selv om det ikke er mulig å enes om dette begrepet, kan samfunnsvitenskapelig forskning bidra til å klargjøre premissene for diskusjonen og gi oss verktøy for å tenke igjennom hva forskjellige syn på rettferdighet vil innebære og hvilke fordeler og ulemper de fører med seg, skriver Ottersen, og han fortsatte:

«Hvordan kan vi tenke om rettferdighet på tvers av stater? Rettferdighet var lenge diskutert bare innenfor statenes grenser. Men i globaliseringens tidsalder, hvor problemer krysser landegrensene, er det ikke lenger mulig å hevde at vi kan finne rettferdige løsninger med mindre vi beveger oss utenfor statens rammer.» 

Ottersen trekker fram at for å finne gode løsninger som gjør at vi kan ta vare på flyktningers og migranters rettigheter eller regulere globale finanskrefter, kreves det at vi tar stilling til spørsmålet om hva slags ansvar vi har for enkeltmennesker og grupper som ikke er borgere i vår egen stat.

— Vi må lykkes i å finne løsninger globalt, på tross av mange og motstridende interesser og verdier. Hva slags institusjoner og ordninger kan best ivareta forskjellige hensyn og synspunkter på hva som er rettferdig? Utfordringene er mange, og begreper om rettferdighet må holdes opp mot den virkeligheten de skal realiseres i, avslutter han.