UiO henter mest penger, NTNU deltar i flest prosjekter

Det er Universitetet i Oslo (UiO) som så langt har hentet inn flest penger gjennom EUs forskningsprogram Horisont 2020, mens NTNU deltar i flest forskningsprosjekter og har fått nest mest penger. Universitet i Bergen (UiB) er en god nummer tre på begge områder.

Universitetet i Oslo har fått 31,4 millioner euro, mens NTNU følger etter med 28,5 millioner og Universitetet i Bergen med 23,4 millioner euro så langt.

Målt i antall forskningsprosjekter ligger NTNU på topp med 51, etterfulgt av Universitetet i Oslo med 45 og Universitetet i Bergen med 38 prosjekter.

UiO er også de som er koordinator for flest prosjekter.

Redusert andel

Universitetene og høgskolene har redusert sin andel av den norske EU-støtten gjennom Horisont 2020 fra 32 prosent i juni 2016 til 30 prosent per oktober, viser nye tall fra Forskningsrådet.

Tallene viser at næringslivet, instituttene og universitets- og høgskolesektoren henter inn omtrent like mye hver i EU-støtte hittil i Horisont 2020, alle tre med cirka 30 prosent. De resterende 10 prosent går til helseforetakene, offentlige selskaper, Forskningsrådet og andre.

I alt har Norge fått 349,4 millioner euro ved å delta i prosjekter i Horisont 2020 så langt.

Mener nivået er bra

Direktør i Forskingsrådet Arvid Hallén sier at man nå er på et ganske godt nivå.

— Resultatene viser at den norske returandelen i de innstilte prosjektene i H2020 nå er på 1,87 prosent, som er så å si det samme som i juni 2016. Regjeringens mål er at vi skal opp i en returandel på to prosent, sier Arvid Hallén, til På Høyden.

Totalt sett er den norske suksessraten, det vil si andel av søknadene som blir innvilget på 14,8 prosent. I universitets-og høgskolesektoren er andelen cirka 13 prosent, men Forskningsrådet vil ikke oppgi suksessrate for den enkelte institusjon.

Ifølge Forskningsrådet har den norske suksessraten aldri vært så sterk, sammenlignet med den gjennomsnittlige suksessraten for alle landene som deltar i rammeprogrammet, som er på 12 prosent.

HiOA bedre enn de «nye» universitetene

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), deltar i 7 prosjekter og har tilsammen hanket inn 3,3 millioner euro.

(Foto: Henriette Dæhli)

HiOA er dermed på sjetteplass totalt av norske universiteter og høgskoler, målt i EU-støtte, og plasserer seg klart foran de tre nye universitetene Agder, Stavanger og Nord universitet.

— Vi er dermed der vi skal være, også på dette området, sier en fornøyd rektor på HiOA, Curt Rice (bildet over), og legger til: 

— Dette er enda et tilfelle som viser at vi burde få vår universitetsstatus. Dette har vi oppnådd selv om vi har den ulempen at vi må kalle oss høgskole. Tenk hvor vi kunne vært hvis vi hadde kunnet kalle oss nettopp universitet.

Høgskolen i Sørøst-Norge deltar til sammenligning bare i ett prosjekt med et støttebeløp på 0,3 millioner euro.

Norges andel stabil

Den norske andelen av de innstilte prosjektene i Horisont 2020 er nå på 1,87 prosent, sammenlignet med 1,89 prosent i juni. Det er imidlertid en del forskjell mellom de ulike forskningsfeltene. Når det gjelder forskning på samfunnsutfordringer og industrielt lederskap er den norske såkalte returandelen ganske stabil, mens den har gått litt ned på feltet som kalles fremragende forskning.

Den høyeste norske andelen finnes innen Food-programmet, der Norge har en andel på 6,2 prosent. I programmet Environment har Norge 3,4 prosent, i Energy og Security er andelen 2,8 prosent for begge, mens programmet Society har norskandel på 2,8 prosent og Advanced Materials 2,6 prosent.

Mener det er mer å hente

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad mener det er mye mer å hente på enkelte av områdene.

— Hvis jeg skal være mollstemt, så får vi bekreftet at vi har særlige utfordringer knyttet til ERC (Det europeiske forskningsrådet), Marie Curie-programmet, og helse. Det er tre viktige områder hvor særlig universitetene og høgskolene burde fått til enda mer, sier Haugstad til På Høyden.

Hallén peker på at man bør se mer på samarbeidsprosjektene. 

— Mange norske universiteter vil nok ha nytte av å søke mer mot den delen av Horisont 2020 som har samfunnsutfordringer som tema og der delta i større samarbeidsprosjekter med europeisk forskning og innovasjonsaktører, industri og offentlig sektor. ERC-søknader er vanskeligere å få, sier Hallén.

To ferske prosjekter på HiOA

HiOA har fått tilslag gjennom Horisont 2020 på to ulike prosjekter så langt i 2016. Forsker Ellen Marie Forsberg ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) leder et av disse prosjektene, som handler om å forske på hva som er ansvarlig forskning og innovasjon, eller Responsible Research and Innovation (RRI). Prosjektet har totalbudsjett på 35 millioner kroner og HiOAs andel er på cirka 8 millioner kroner.

Det er HiOA som koordinerer prosjektet, der forskerne skal undersøke hvordan RRI-begrepet settes ut i praksis i institusjoner som forsker og finansierer forskning. Dette skal skje i samarbeid med partnere i 11 andre land.

— Vi utvikler en modell for ansvarlig innovasjon gjennom dette prosjektet, der vi er i prosess med samfunnet rundt oss, og så vil vi se på om dette kan være en måte å drive forskning på også på andre felt, sa Forsberg til Khrono tidligere i år.

Det andre forskningsprosjektet heter DARE, og forskningen skal dreie seg om ungdom og ekstremisme. Totalbudsjettet er på cirka 50 millioner kroner, og HiOAs andel er på omtrent 6 millioner.

Forskerne i DARE-prosjektet er Anne Birgitta Nilsen (bildet over) fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og forsker Viggo Vestel. Bettina Uhrig er fou-rådgiver for internasjonale prosjekter på NOVA.  Prosjektet koordineres av University of Manchester i Storbritannia, mens HiOA er partner.

I alt er HiOA nå deltaker i sju prosjekter i Horisont 2020, og koordinator for to av dem.