UiO skal satse mer på utdanning

Universitetet i Oslo ligger godt an på forskningsmålene sine, men bak konkurrentene sine når det gjelder studieindikatorene. UiO-styret har nå gjort flere grep for å heve studiekvaliteten.

Publisert   Sist oppdatert

Da styret ved Universitetet i Oslo (bildet) så hvordan UiO lå an så langt i år, fikk de seg en kalddusj. Universitetet ligger godt an på forskningsmålene sine, men bak både NTNU, UiB og egne mål på studieindikatorene. På møtet ble det gjort flere grep for å heve studiekvaliteten.

– UiO ligger under ambisjonen for studiepoengproduksjon per student. Dette er en av de største utfordringene vi har, sa styreleder og rektor Ole Petter Ottersen da universitetsstyret fikk presentert virksomhetsrapporten for første del av 2016.

Den eksterne representanten, Idar Kreutzer, sa seg enig med rektor, og foreslo senere i møtet en radikal endring for å ta fatt i utfordringen.

– UiO har negativ utvikling i studiepoengene, mens NTNU har positiv utvikling og betydelig høyere produksjon, og i tillegg er UiO lavere også på utveksling. Til sammenligning ligger UiO høyt på listen over publikasjonspoeng. Det sier meg at UiO har en utfordring, sa Kreutzer.

UiO ligger under ambisjonen for studiepoeng-produksjon per student. Dette er en av de største utfordringene vi har.

Ole Petter Ottersen
Rektor og styreleder, Universitetet i Oslo

Ulike inntekter for ulike studenter

– Det er for mye «laissez faire», en forventer at studentene skal komme seg gjennom studiene på egenhånd, sa studentrepresentant Hans Christian Paulsen, som en av årsakene til frafall og for få studiepoeng.

En av forklaringene på hvorfor det er slik, kom da styret gikk gjennom forslaget til hva som skal bli UiOs innspill til den ventede Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.

– Vi må løfte problemet med billige studieplasser mye høyere opp. Det er mye mer penger knyttet til medisin enn til juss. Jeg som underviser i juss kan ikke legge opp samme undervisning som på medisin. Det er en stor skjevfordeling, som rammer Samfunnsvitenskapelig fakultet, Humanistisk fakultet og juss. Det går ut over hvordan vi kan tilby undervisning, sa stipendiat Sofie Høgestøl, som representerer de midlertidige vitenskapelig ansatte i styret.

I dag deles studier inn i kategorier A til F, der kliniske fag (som medisin) får betydelig mer penger enn teoretiske fag (som juss).

– Jeg er enig med Høgestøl, dette blir ikke ofte belyst. Det er veldig store forskjeller som man burde problematisere, sa professor Kristian Gundersen, som trakk fram kostnadene ved laboratorieundervisning på biologi som ett eksempel på en underfinansiert undervisningsform.

Vil stille krav til departementet

Studentrepresentant Heidi Bang plukket opp dette og sa at innspillet burde brukes til å stille krav til Kunnskapsdepartementet.

– Dette er vår mulighet til å kaste lys på de tingene i systemet som gjør det vanskelig å tilby god utdanning, men som er utenfor vår kontroll. Slik som ulik studieplassfinansiering, frafall som egentlig er mobilitet, og at vi ikke har råd til å tilby den studentoppfølgingen som trengs for at studentene skal bruke mer tid på studiene. Når Kunnskapsdepartementet stiller krav til oss, så kan vi stille krav til dem, og dette høringssvaret er det beste stedet å gjøre det på, sa Bang.

Også den andre studentrepresentanten, Hans Christian Paulsen, ønsket å stille krav til departementet. Han så til NTNU sitt høringssvar, som skriver mer om studentenes rammebetingelser, altså studiestøtte og deltidsarbeid, og ba om at UiO krever 1,5 G i studiestøtte.

Ottersen sa at det var det nivået studiestøtten lå på da han selv studerte, og lovde Paulsen å trekke det kravet inn i innspillet til departementet.

Styret ønsket dessuten å spisse hovedbudskapene og være tydeligere på koblingene mellom god forskning og god undervisning. Det ble også argumentert for å trekke inn globale trender, kritisk tenkning, tone ned digitalisering, og be departementet om å utrede frafall.

Ny pro- eller viserektorstilling

Da rektor Ole Petter Ottersen innledet til debatten om Underdal-rapporten, sa han at det er forventninger om at den interne strategiprosessen (Strategy board) skal føre til synlige endringer.

Sofie Høgestøl kom dermed med forslag om å etablere en viserektor for utdanning. Høgestøl kom med fire grunner til det; at det var stor enighet i uttalelsene, at det ville gi symmetri, for dekaner har både forskningsdekaner og undervisningsdekaner, og dermed burde rektor ha tilsvarende, at dette er læringsmiljøåret, og at neste rektorat har mulighet til å legge ned stillingen hvis de ikke ønsker det.

Hun fikk umiddelbar støtte fra flere av representantene, blant dem Heidi Bang.

– Et klart vedtak her kan underbygge målet vårt om at SAB-prosessen skal bidra til faktisk endring. Dette kan være en flott gallionsfigur i pakken med resultater fra prosessen, sa Bang.

Styret gikk inn for å opprette en viserektor eller prorektor for utdanning, uten å presisere hvilken posisjon vedkommende skal ha i rektoratet. Det er heller ikke gitt at det blir tre pro- eller viserektorer i neste periode, bare at det skal være en person som har konkret ansvar for utdanning.

Eget senter for undervisning

Ledelsen la fram en diskusjonssak om «Koordinering av støtteressurser for utdanning», der målet var å arbeide med å koordinere de ulike enhetene som driver med undervisningsstøtte. I ledelsens forslag lå det midler til å ansette en faglig leder fra neste høst. Flere av styrerepresentantene mente at dette ikke var tilstrekkelig.  

– Jeg hadde håpet på et konkret forslag om et læringsressurssenter, der mine kollegaer kan henvende seg for å løse problemer. Og så får jeg svaret at «vi skal koordinere strategien», dette er ord uten innhold, sukket professor Gundersen.

Senere i debatten la Gundersen til at slik Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) er førstelinje for IT-spørsmål, så han for seg noe lignende for undervisning. Heidi Bang støttet opp om det.

– For at dette senteret skal ha en effekt er det viktig at det har en fysisk lokalisering som ikke er i toppen av Lucy Smiths, men på grunnplan der man faktisk beveger seg til daglig, sa hun.

Siden dette var en diskusjonssak, skal ledelsen komme tilbake til styret med forslag til vedtak.

Mer midler til læringsmiljø

I budsjettet for 2017 ble undervisning den eneste posten som fikk mer midler enn i det opprinnelige forslaget. Fem millioner kroner ble hentet fra frie forskningsmidler og overført til læringsmiljø, studiekvalitet og utveksling, etter forslag fra Idar Kreutzer.

– Studentparlamentet etterspør faktisk disse midlene for å gjennomføre alle de tiltakene studentene fortjener, mens dekanene derimot ikke vil ha de frie midlene til forskning i det hele tatt, sa Bang da det ble klart at både dekanene og forslagsstiller Widerberg var skeptiske til den endelige utformingen av de frie midlene til forskning.

Forslaget ble vedtatt med knappest mulig flertall.