I avgjørende runde under delfinalen i Forsker Grand Prix i Trondheim torsdag kveld sanket Axel Karl Gottfrid Nyman flest stemmer og mest poeng fra dommerpanelet. Hakk i hæl fulgte Kristoffer Hagen. Foto: Julie Gloppe Solem/NTNU

Nå er alle finalistene i Forsker Grand Prix klare

Etter at NTNUs Axel Karl Gottfrid Nyman og Kristoffer Hagen stakk av med flest stemmer under den siste delfinalen i Forsker Grand Prix torsdag kveld er nå alle ti finalistene til landsfinale i Trondheim lørdag plukket ut.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er løpende oppdatert med de enkelte finalistene fra hele landet). 

Forsker Grand Prix er en del av de landsomfattende Forskningsdagene.

Det arrangeres delfinaler på fem ulike steder, og i år arrangeres hovedfinalen i Trondheim 30. september. Der skal ti av landets fremste unge forskere konkurrere om hvem som er flinkest til å formidle egen forskning på kort tid.

Deltakerne i konkurransen har fire minutter på sin presentasjon og blir stemt fram av både publikum og en fagjury.

Finalen i Trondheim

Seks menn og fire kvinner har kvalifisert seg til å delta i årets hovedfinale Forsker Grand Prix.

Axel Nyman og Kristoffer Hagen vant den regionale finalen i Trondheim i Forsker Grand Prix torsdag kveld. Lørdag møter de finalister fra hele landet til den nasjonale finalen, på hjemmebane i Trondheim.

Vinnerne overbeviste både fagjuryen og publikum om at de var de aller beste til å formidle forskningen sin. Ti doktorgradsstipendiater møttes til dyst på Byscenen i Trondheim i kveld, og tevlet om å engasjere publikum og få dem til å forstå det de forsker på. Publikum fikk innblikk i vidt forskjellige fagfelt, heter det i en pressemelding fra NTNU.

I avgjørende runde sanket Axel Karl Gottfrid Nyman flest stemmer og mest poeng fra dommerpanelet. Hakk i hæl fulgte Kristoffer Hagen.

Jeg er utrolig stolt over å være rektor på et universitet med så mange forskere som er flinke til å kommunisere
forskning.

Anne Husebekk

Nanomajones til nyfødte med hjerneskade

Torsdagskveldens vinner, Axel Karl Gottfrid Nyman er stipendiat på Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU og forsker på dette: Hormonet melatonin er best kjent som søvnhormon, men har også mange andre gunstige effekter som gjør det egnet til å behandle en rekke tilstander, blant annet hjerneskade hos nyfødte, ALS (amyotrofisk lateralsklerose) og MS.

Dessverre er hormonet lite vannløselig slik at det er vanskelig å gi store doser melatonin i blodet uten å bruke skadelige løsemidler. Nyman jobber med å løse opp melatonin i fettbaserte majonesaktige nanopartikler, «nanoemulsjoner», for å se om det er mulig å levere høye doser av melatonin til hjernen på en trygg måte.

Axel Karl Gottfrid Nyman er stipendiat på Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Dataspill som fysisk trening

Hva om vi kan bli i toppform ved å spille dataspill? Det er utgangspunktet for Kristoffer Hagen fra Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU som forsker på hvordan dataspill kan brukes for å få en underholdende og effektiv treningsform.

Han tar utgangspunkt i spillkonsepter fra populære dataspill som League of Legends og Counterstrike, men erstatter mus og tastatur med en spinningsykkel med knapper på styret. På denne måten lages det et alternativ til tradisjonell utholdenhetstrening for de som synes at spill er mer underholdende en fysisk trening.

Begge går videre til den nasjonale Forsker Grand Prix-finalen som arrangeres på Byscenen i Trondheim lørdag kveld.

Bergens-finalistene

Ove Heradstveit fra Uni Research og Line Lernevall, Haukeland universitetssjukehus kapret første og andreplassen under delfinalen av Forsker Grand Prix i Bergen onsdag kveld.

I sitt doktorgradsabeid undersøker Heradstveit blant annet: Hva er vanlig blant ungdom når det kommer til bruk av alkohol og narkotika? Når kan det betegnes som et rusproblem? Og hvilken betydning har psykiske vansker i utviklingen av rusproblemer?

Arbeidet tar utgangspunkt i en spørreundersøkelse hvor over 10.000 ungdommer fra Hordaland har deltatt.

I Forsker Grand Prix vil han fortelle om hvordan hans forskning kan være med på å forklare hvorfor noen ungdommer får rusproblemer. Håpet er at denne kunnskapen kan brukes til en bedre forebygging og behandling av rusproblemer blant unge, skriver Forskningsdagene i Bergen på sine hjemmesider.

Brannskader på barn

Den andre finalisten fra Bergen, Lina S. D. Lernevall, er sykepleier og skal undersøke hvilken støtte foreldre med brannskadde barn trenger i den akutte fasen på sykehuset.

Brannskader (forårsaket av varme, stråling, radioaktivitet, elektrisitet, friksjon eller kjemikalier) er en svært traumatisk opplevelse både barn og foreldrene, som ofte ser skaden skje. Mange føler skyld, og forskning viser at mange sliter med depresjon og får symptomer på post traumatisk stress som kan vare over flere år. Pr. i dag finnes det ingen standardiserte støtteprogrammer for foreldre når de kommer til sykehuset med det brannskadde barnet, og man vet ikke hva de ønsker og trenger, beskriver Leirvall i følge nettsidene til Forskningsdagene i Bergen.

To fra Oslo til finalen

Materialforsker Torunn Kjeldstad fra Universitetet i Oslo (UiO) og atferdsforsker Brittany Marie Disanti fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vant delfinalen i Oslo tirsdag kveld.

(Foto: Anders Nybakken Kvale)

Kjeldstad forsker på en ny kombinasjon av de to materialene aluminium og silisium. Under delfinalen presenterte Kjeldstad forskningen på materialet som ingen har sett før. Hun håper og tror at det kan brukes til å lage enda bedre og billigere solceller.

— Å holde på med grunnforskning av materiale som ingen har sett før er utfordrende og tar lang tid å ta fremover. Så i forkant av konkurransen har lurt på om jeg skulle fokusere på sluttresultatet vi ser om mange år eller på det jeg holder på med her og nå. Jeg landet på en presentasjon som er en god blanding mellom solceller og det jeg gjør fra dag til dag, sier Kjeldstad.

Til tross for at hun vant synes UiO-forskeren det var utfordrende å ha fire minutter til å presentere forskningen sin foran et stort publikum.

— Jeg har prøvd å presentere hva jeg jobber med i festsammenheng, men aldri på en sånn her måte og foran så mange, sier hun. 

Mye energi

Kjeldstad synes det er vanskelig å vite hva som gjorde at hennes presentasjon skilte seg ut, men hun tror energien hun hadde på scenen kom godt med.

— Jeg tror det smittet over på publikum. Kanskje våknet de litt på slutten av en lang kveld under presentasjonen min. Det jeg forsker på er også veldig abstrakt, så jeg forsøkte å dra inn elementer folk vet hva er, slik at de kunne danne et bilde i hodet selv.

Den nasjonale finalen i Trondheim tror den unge forskeren blir vanskelig, men gøy. 

— Der har man det beste av det beste. Men jeg har ikke tenkt på det, for jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle komme meg dit, avslutter hun. 

Hard jobbing gir resultater

Atferdsforsker Brittany Marie Disanti ved HiOA hadde heller ikke forventet å være blant de to som går videre til den nasjonale finalen i Trondheim. 

— Jeg er overrasket, men hard jobbing gir resultater og med all hjelpen vi har fått var det lettere enn man skulle tro, understreker hun. 

Marie DiSanti presenterte to forskjellige treningsprosedyrer for barn med autisme.

— Jeg formidlet hvordan man best kan lære barn med autisme å forstå hva som blir sagt av en annen person og kunne svare på passende måte. For å få frem dette forsøkte jeg å dra publikum inn i presentasjonen ved å gå gjennom ulike metoder jeg ville brukt på et barn med autisme. Slik kunne publikum også se forskjellene i hvordan barn med autisme lærer og utfordringene de har, sier hun.

Den unge HiOA-forskeren fra Pennsylvania i USA trivdes på scenen og ser fram til å reise til Trondheim for første gang. 

— Det føltes bra å være på scenen i dag. Det var nervepirrende, men jeg var godt forberedt. Presentasjonen i finalen var også mye lettere enn den første. Nå skal jeg fortsette å lese opp manuset mitt foran venner, mamma og meg selv for å forberede meg til lørdag, forteller hun.

Vinnerne i Porsgrunn

Språkforsker Karina Rose Mahan ble vinner av delfinalen Forsker Grand Prix i Porsgrunn og reiser til den nasjonale delfinalen i Trondheim 30. september sammen med teknolog Prasanna Welahettige.

(F.v: Konferansier Line Jansrud, Karina Rose Mahan (1.plass), Prasanna Welahettige (2.plass), Åsve Murtnes (3.plass) ved delfinalen på Høgskolen i Sørøst-Norge.  Foto: Ragne Brekke Hvidsten og Per Magnus Holtung)

To forskere fra Høgskolen i Sørøst-Norge er dermed klare for den nasjonale finalen, etter at ni deltakere konkurrerte i delfinalen i Porsgrunn forrige uke.

Språkforsker Karina Rose Mahan var best blant de ni deltakerne, etter at fagjuryen og publikum i salen Ælvespeilet kulturhus hadde sagt sitt. Hun forsker på tospråklige klasser, der det meste skjer på engelsk, og undersøker hvordan lærerne mestrer å undervise på engelsk til norske elever og hvilket læringsutbytte dette gir.

Ut av komfortsonen

— Mitt hovedmål er å vise at unge, kvinnelige forskere kan være morsomme og dyktige. Det er litt ut av komfortsonen å være med på noe sånt, men man lærer utrolig mye av opplevelsen, sier hun, ifølge HSNs nettsider.

Åsve Murtnes, som forsker på naturen som klasserom i ungdomsskolen, ble først utropt til andreplassen, men det viste seg at det hadde skjedd en feil i opptellingen av publikumsstemmene slik at det er teknolog Prasanna Welahettige som til slutt fikk andreplassen.

Welahettige er teknolog som i sitt doktorgradsarbeid jobber for å unngå oljeutblåsninger ved å kontrollere trykk i oljebrønner.

— På vegne av arrangøren HSN må vi beklage at vi utropte feil andreplass. Dette skyldes en menneskelig svikt i en hektisk innspurt. Vi oppdaget det da premien var delt ut, og dermed var det fatale skjedd. HSN beklager dette og vil selvfølgelig gi premie til alle tre finalistene, og også tilby Åsve en tur til Trondheim, sa viserektor for forskning og utvikling Pål Augestad i Porsgrunn torsdag kveld.

Tre delfinaler til

Onsdag kveld deltok ti forskere fra UiT Norges arktiske universitet i den første delfinalen i Forsker Grand Prix i Tromsø. De to neste delfinalene blir i Oslo og Bergen tirsdag 26. september, deretter i Trondheim torsdag 28., før den nasjonale finalen i Trondheim 30. september.

I Tromsø ble delfinalen ble arrangert på Hålogaland Teater. Hver delfinalist fikk 4 minutter til å presentere sin forskning, og deretter var det publikum sammen med et dommerpanel som stemte fram de to som skal til hovedfinalen i Trondheim lørdag 30. september.

— Dette har vært en strålende kveld. Jeg er utrolig stolt over å være rektor på et universitet med så mange forskere som er flinke til å kommunisere forskning, sier rektor Anne Husebekk, i en pressemelding fra arrangørene.

To glade vinnere i Tromsø

Torbjørn Øygard Skodvin vant og Morten Svendsen Næss (bildet under) kom på andreplass, og nå gleder de seg til å representere UiT i den nasjonale finalen. 

(Foto: David Jensen/UiT)

— Jeg er utrolig glad for å få være med på dette. Jeg har lært kjempemye, og det er ekstra hyggelig å gå videre, sier Øygard Skodvin.

— Det føles veldig bra nå, og det var en god erfaring å oppleve at jeg mestret nervene, for jeg var ganske nervøs på forhånd. Det blir fint å representere UiT i trønderbyen, sier Svendsen Næss.

Hjernens blodårer

Torbjørn Øygard Skodvin fra forskningsgruppa Hjerne og sirkulasjon ved UiT forsker på utposninger i hjernens blodårer.

Ifølge Skodvin får stadig flere påvist slike utposninger, fordi det oftere tas røntgenbilder av hjernen nå enn tidligere. Hvis disse utposningene sprekker, gir de en livstruende blødning. Utposningene kan opereres bort på forhånd, men det innebærer en hjerneoperasjon.

— Jeg ønsker å spare dem som har mindre utposninger for en hjerneoperasjon de ikke trenger. I tillegg har jeg som mål å finne de farlige utposningene, slik at de kan opereres bort før de sprekker, sier Øygard Skodvin, i pressemeldingen.

Avfallshåndtering i celler

Morten Svendsen Næss fra Institutt for medisinsk biologi forsker på molekylær grunnforskning, nærmere bestemt autofagi, en prosess som er viktig for avfallshåndteringen i cellene.

Redusert autofagi er assosiert med blant annet muskelsykdom og Parkinsons.

— Jeg ønsker å forstå hvordan menneskekroppen fungerer. Siden den er bygd opp av celler, er kunnskap om cellene nødvendig for å forstå menneskets fysiologi, sier Svendsen Næss. 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS