Universitetet til rektor Ole Petter Ottersen, i midten, får flere A-er enn universitetene til rektorene Gunnar Bovim (helt til venstre), Dag Rune Olsen (til venstre) og Mari Sundli Tveit (til høyre) i årets utgave av U-Multirank Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Universitetet til rektor Ole Petter Ottersen, i midten, får flere A-er enn universitetene til rektorene Gunnar Bovim (helt til venstre), Dag Rune Olsen (til venstre) og Mari Sundli Tveit (til høyre) i årets utgave av U-Multirank Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Universitetet i Oslo best i Norge

Universitetet i Oslo får flest A-er og går forbi NTNU og blir best på årets utgave av universitets-rankingen U-Multirank. Universitet i Tromsø bedrer seg fra 8. til 5. plass, Bergen fra 7. til 4. plass.

Publisert   Sist oppdatert

Rundt 1500 universiteter og høgskoler fra 100 land er med i U-Multirank, som nå er gjennomført for fjerde gang. Tallene som ligger til grunn for årets rangering er snittall for årene 2013-15, rapportert inn høsten 2016.

Bak U-Multirank står et internasjonalt konsortium som ledes av det tyske Centre for Higher Education (CHE) og det nederlandske Center for Higher Education Policy Studies (CHEPS). Prosjektet er finansiert av EU.

Se også: U-Multiranks egen gjennomgang av de norske resultatene

Har lagt til rette for rangering

Kreftene bak denne karaktersettingen av universiteter og høyskoler har hele veien understreket at U-Multirank ikke først og fremst er laget for å rangere institusjonene innbyrdes.

Den skiller seg fra andre rangeringer ved at den har med langt flere variabler, og at «karakteren» for den enkelte variabel synliggjøres. Dataene er delvis sendt inn av institusjonene selv, og dels hentet inn av U-Multirank. I Norge bidrar i tillegg NOKUT med data fra Studiebarometeret.

U-Multirank har likevel lagt til rette for at man kan sette opp en rangert liste over de deltakende institusjonene på nasjonalt eller internasjonalt nivå. Rangeringen gjøres ved at de som har fått flest A-er defineres som best, og hvis man har like mange A-er, teller B-er også videre. 

Se også: Her finner du den norske rangeringen

Det er vår plikt å gjøre oppmerksom på metode-
problemene, uansett om vi beveger oss oppover eller nedover på listene.

Ole Petter Ottersen
Rektor, Universitetet i Oslo

Vinneren Ottersen er kritisk til rangering

Det er NTNU som har ligget i toppen av denne listen flere år på rad, men i 2017 krabber Universitet i Oslo forbi.

Rektor ved Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, trekker fram følgende overfor Khrono for å forklare bedringen til UiO:

— Som i fjor gjør vi det best på forskning og internasjonalisering, der vi får toppkarakterer. I tillegg har vi bedre resultater på for eksempel fullføring av bachelor på normert tid og antall patenter (normalisert for størrelse), sier Ottersen.

Ottersen har i mange sammenhenger ytret seg svært kritisk til rangeringer av ulike slag, og til den sammenstillingen som Khrono her presenterer (som er muliggjort av U-Multirank selv. red anm.).  sier han:

— Vi er selvsagt glade når vi plasseres høyt på rangeringer og viser fremskritt på flere områder. Men det er vår plikt å gjøre oppmerksom på metodeproblemene, uansett om vi beveger oss oppover eller nedover på listene. Å lage sammensatte rangeringslister på basis av  Multirank er  svært problematisk og i strid med målet og intensjonen til denne rangeringen, sier Ottersen.

A på 12 av 35 indikatorer

UiO får toppkarakteren A på 12 av de 35 indikatorene, og nest beste karakter (B) på 11 indikatorer (i 2016 fikk UiO 10 toppkarakter og 7 nest beste karakter).

Ottersen trekker fram at UiO går frem på noen indikatorer, for eksempel fullføring av bachelor på normert tid og antall patenter. Han trekker også fram at UiO gjør det bra på noen av de nye indikatorene.

— UiO er rangert blant de beste lærestedene på flere indikatorer innenfor forskning og internasjonalisering, blant annet på vitenskapelige publikasjoner (normalisert), siteringer i de mest siterte tidsskrifter, internasjonal sampublisering, studentmobilitet og andel utenlandske ansatte, sier Ottersen.

NTNU går en plass ned

Tallene som ligger til grunn for årets utgave av U-Multirank er gjennomsnittsdata for perioden 2013-15. Og tallene er innrapportert høsten 2016. For NTNU i Trondheim sin del betyr dette at det er «gamle» NTNU som fortsatt blir rangert og målt. Først neste år vil det være tall som også innebærer «nye » NTNU.

Som Ottersen er også rektor Gunnar Bovim skeptisk til at det lages lister ut av resultatene i U-Multirank.

— Dette skulle jo først og fremst være et verktøy der institusjonene i en internasjonal ramme kunne se på og vurdere sin egen utvikling på en rekke ulike fagområder for institusjonen, sier Bovim og legger til:

— I tillegg er det selvfølgelig også interessant for oss å se hvordan andre gjør det på ulike måter, og på den måten kanskje finne fram til institusjoner vi har noe å lære av.

Ny utdanning og samarbeid på forskning

— Hvilke områder er det du og dere satser på, hvor har dere forbedrings- og utviklingspotensial?

— Det er mye, men for å trekke fram noen enkeltområder: Vi arbeider mye med vår forskningsaktivitet. Vi vil bygge flere fremragende miljøer og vi vil styrke de som allerede er i toppskiktet. Men også det å stimulere til forskingsgrupper og samarbeid på tvers av i «nye» NTNU er viktig, sier Bovim og legger til:

— Det er jo først nå fra 1. januar 2017 at de nye institutter og fakulteter er på plass og det vil gjøre arbeidet med å utvikle samarbeidet langt enklere.

I tillegg trekker han fram arbeidet med innovative utdanningsformer, og legger til at de har etablert ordninger med såkornmidler til det som har gode ideer på dette området.

— Vi skal bygge et nytt campus og da ønsker vi at det er framtidens undervisningsformer og forskningssamarbeid som skal være i sentrum når vi bygger, ikke bare arkitektur, sier Bovim.

Tromsø opp fra 8. til 5. plass

UiT Norges arktiske universitet befant seg i 2016 på en 8. plass i den nasjonale oversikten. I årets utgave av U-Multirank har de forbedret posisjonen til en femte plass.

(Foto: Lars Åke Andersen)

— Vi er svært fornøyd med å konstatere at vi skårer bedre på U-Multirank, sier rektor Anne Husebekk til Khrono.

— Det er ikke et mål i seg selv for oss å gjøre det godt på rangeringer, men vi konstaterer at vi har forbedret oss på områder vi har jobbet bevisst med, og at vi kjenner oss igjen i utfordringene, legger Husebekk til.

Får ikke med resultatene sine

I den andre enden av skalaen befinner Menighetsfakultetet seg.

Rektor professor Vidar l. Haanes forklarer:

— U-Multirank har ikke tatt med, og kommer heller ikke vil ta med publikasjoner og forskningsresultater innen humsam-området, på tross av en rekke henvendelser om dette fra Norge, sier Haanes til Khrono og legger til:

— Derfor blir fremstillingen av f.eks. MF helt meningsløs, der vi på forskning og publisering fremstår som en middels folkehøgskole ettersom man kun teller publikasjoner i Web of Science.

HiOA litt nede på listen

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) går fra 11. til 10. plass på årets rangering, men det skyldes at Nord universitet ikke deltar på årets rangering.

— Verdien av undersøkelsen er avhengig av at mange institusjoner deltar, og HiOA har fra starten av ønsket å støtte opp under dette store prosjektet, sier prorektor for utdanning på HiOA; Nina Waaler.

Hun sier at HiOA deltar for å synes i utdanningslandskapet og for å kommunisere den faglige profilen utad. HiOA ser at for potensielle studenter fra inn- og utland kan U-Multirank være en kilde til mer kunnskap om hva slags studiested vi er.

— Vi får omtrent samme resultater som tidligere år. Jevnt over samsvarer resultatene fra årets utgave av U-Multirank godt med bildet vi selv har dannet oss og tiltakene vi setter inn for å styrke og videreutvikle studiekvaliteten her på HiOA, sier Waaler.

Hun mener det alltid er nyttig å kunne sammenlikne seg med andre høyere utdanningsinstitusjoner både nasjonalt og internasjonalt, og at det spesielt kan være bra med U-Multirank fordi denne undersøkelsen gjør det lett å sammenlikne institusjoner med liknende profil.

— For oss er det interessant å se nærmere på hva andre institusjoner som likner oss gjør. Kan hende kan vi bruke U-Multirank mer aktivt for å blinke ut institusjoner som kan være strategisk interessante samarbeidspartnere.

Gode på forskning og internasjonalisering

UiB havnet på ein syvendeplass i Norge i 2016, bak både Universitetet i Stavanger og NMBU. I år går de forbi, og ender på en fjerdeplass, med åtte A-er mot fem A-er i fjor. 

UiB henter flest toppkarakterer på områdene forskning og internasjonalisering. 

— At vi er gode på de områdene som kommer fram i rapporten er helt forventet og forenelig med den type klassisk universitet som vi er. Vi er veldig forskningstunge, og det er helt naturlig at vi har mye forskning og publikasjoner justert ut fra størrelsen på institusjonen. Vi har også et bredt internasjonalt samarbeid, og det er mange som reiser ut for å studere og som kommer til UiB fra utlandet – både studenter og forskere, sier UiB-rektor Dag Rune Olsen. 

Når det gjelder undervisning og fullføring av studier på normert tid, gjør ikke UiB det like bra.

— Vi ser at vi har en jobb å gjøre når det gjelder gjennomføring av bachelorgrader, sier Olsen. 

I strid med intensjonen

UiO-rektor Ottersen har ved mange anledninger uttrykt seg kritisk til rangeringer, også rangeringer gjort på basis av U-Multirank.

— Opprinnelig uttrykte jeg meg positivt til denne rangeringen, fordi meningen var at det ikke skulle være noen vekting av de forskjellige indikatorene og ingen konvertering av de forskjellige indikatorene til en lineær rangering. Rangeringen skulle være noe institusjonene kunne lære av, ved å sammenligne seg med seg selv og andre institusjoner over tid innenfor utvalgte områder. Ved å unngå vekting og samlet rangering skulle man åpne for institusjonelt mangfold i satsing og prioriteringer, trekker Ottersen fram, men legger så til:

— Men slik ble det altså ikke. Multirank misbrukes nå uhemmet til å rangere institusjonene opp mot hverandre i en lineær skala. Helt i strid med intensjonen. Således har flere media (også Khrono) laget egne «league tables» av alle indikatorene, noe som risikerer å gi et skjevt bilde av styrkeforholdene mellom institusjoner nasjonalt og internasjonalt. U-Multiranks intensjon overskygges dermed av muligheten til å sammenligne alle institusjoner på tvers av akademisk profil og aktivitetsnivå.

Ottersen mener en slik sammensetning er av mangelfull nytte av flere grunner, og trekker spesielt fram følgende momenter:

  • Veldig få institusjoner leverer data på absolutt alle indikatorer. Det kan f.eks. føre til at en høyskole som leverer data på alle indikatorer rangeres høyere enn et ledende forskningsuniversitet som ikke leverer data.
  • Flere ledende forskningsuniversiteter deltar ikke aktivt i U-Multirank og er derfor ikke representert på flere indikatorer.
  • Det er nær sagt umulig for en institusjon å være best innenfor alle indikatorer som benyttes.

Oppdatert 17.45 30.03.2017: Med kommentarer fra Dag Rune Olsen og Vidar Haanes.