Ole Petter Ottersen er valgt rektor ved Universitet i Oslo, og han tror universitet fortsetter med valgt og ikke ansatt rektor når hans periode er over. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm
Ole Petter Ottersen er valgt rektor ved Universitet i Oslo, og han tror universitet fortsetter med valgt og ikke ansatt rektor når hans periode er over. Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm

Tror på fortsatt valgt rektor

Dersom den neste rektoren ved Universitetet i Oslo skal ansettes, er det ikke mange månedene til stillingen bør lyses ut. Men mange tror man fortsetter med valgt rektor.

Publisert   Sist oppdatert

I vår behandler Stortinget regjeringens forslag om ekstern styreleder og ansatt rektor som hovedmodell for styring og ledelse ved statlige universiteter og høyskoler. Institusjoner som ønsker det, skal likevel kunne beholde valgt ledelse.  

Slik blir det på Universitetet i Oslo (UiO), antar rektor Ole Petter Ottersen. Han har alltid frontet valg-modellen sterkt, og er ganske sikker på å ha tilstrekkelig støtte i Universitetsstyret til å bevare denne. Svaret hans er kort og greit «ja» på Uniforums spørsmål om han mener det er mest sannsynlig at også UiOs neste rektor blir valgt, ikke ansatt, skriver Uniforum.

Les også: Vi er valgte og vi leder!

Ikke nevnt i årshjulet

Spørsmålet om å skulle skifte til ansatt rektor, er tilsynelatende ikke ansett som så relevant på UiO. I universitetsstyrets foreløpige «årshjul» for 2016, hvor universitetsdirektøren har listet opp om lag 40 saker som skal opp i styret i år, er denne saken ikke nevnt. Verken med tentativ dato eller i listen over saker uten dato.

Organisasjonen vår er fremdeles ikke moden for ansatt rektor.

Pål Barkvoll
Dekan, Universitetet i Oslo

Ottersen forklarer til Uniforum:

— Per i dag står den ikke der, men det er naturlig at saken settes på kartet i etterkant av at universitets- og høyskoleloven eventuelt endres og en eventuell lovendring trer i kraft.

Han understreker at styret diskuterte tematikken i august i fjor, da endringsforslagene i universitets- og høyskoleloven var ute på høring. I UiOs høringsuttalelse het det blant annet at det for å tydeliggjøre universitetenes autonomi, ikke må legges opp til noen hovedmodell for ledelse.

— Dersom Stortinget sier ja til regjeringens forslag til hovedmodell for ledelse, betyr det at UiO automatisk må ansette neste rektor, med mindre universitetsstyret fatter et vedtak om fortsatt valgt ledelse?

— Regjeringens forslag innebærer ingen automatikk, men angir en såkalt normalmodell for styring og ledelse i UH-sektoren, mener rektor.

— Løpet er kjørt

Dekan på Odontologisk fakultet, Pål Barkvoll, er en av flere UiO-dekaner som har argumentert offentlig for ansatt ledelse. «En ansettelse av rektor vil gjøre universitetsstyret, der de ansatte fortsatt har flertall, til en viktigere arena for strategiske beslutninger, samtidig som vi med større sikkerhet får kandidater som kan leve opp til de store krav dagens universitetshverdag stiller.», hevdet han i en Aftenposten-kronikk i sommer, sammen med Fanny Duckert, Frode Vartdal og Peter Maassen.

Likevel har han ikke noe tro på at det blir noe annet enn valg i neste runde her på UiO.

— Løpet er kjørt for ansatt ledelse i overskuelig framtid. Det er ikke noe klima i organisasjonen for noe annet enn valg, konstaterer dekanen.

— Selv om jeg ønsker noe annet selv, så tror jeg altså det blir slik, sier Barkvoll, som likevel åpner for at endringen kan komme til å skje i framtiden:

— Dramatiske endringer i strukturen, som det å endre fra valgt til ansatt rektor, må skje over tid. Man må venne seg til tankegangen. Organisasjonen vår er fremdeles ikke moden for ansatt rektor.

Ønsker ikke føringer

Ingen av de interne styremedlemmene Uniforum har vært i kontakt med, gir uttrykk for at de ønsker noe annet enn valgt rektor. Skulle det vært avstemning i dag, hadde valget falt på valgt ledelse. På grunn av styrets sammensetning ville det dermed også blitt flertall for det.

— Dette er jo lette spørsmål å svare på, ettersom jeg gikk til valg på å beholde valgt rektor ved UiO. For meg koker problemstillingen ned til at vi som institusjon skal ha tilstrekkelig autonomi til å velge egen styringsform, og jeg er da imot at regjeringen skal legge føringer på hva som burde være hovedmodellen ved alle norske, statlige institusjoner, argumenterer Sofie Høgestøl, som representerer de midlertidige, vitenskapelige ansatte i universitetsstyret.

I likhet med de to studentrepresentantene sitter hun imidlertid kun fram til sommeren. Derfor kan resultatet bli et annet om det er først til høsten at saken eventuelt skal opp i styret.

— Ikke relevant å svare

Da styret diskuterte høringssvar til lovendringsforslagene i fjor, var det de eksterne medlemmene som gikk lengst i retning av å redusere universitetenes selvstyre.

Forslaget «Endring av styringsmodell kan vedtas av institusjonens styre med alminnelig flertall.» fikk kun to stemmer, begge av eksterneSom de eneste i styret stemte også alle fire eksterne for forslaget «Endring av styresammensetning kan vedtas av institusjonens styre med alminnelig flertall.».

Hvilken styrings- og ledelsesmodell styrets fire eksterne medlemmer ønsker seg, er foreløpig uklart.

«Jeg er eksternt styremedlem ved UiO, og mener derfor ikke at det er relevant for mig at svare på jeres spørgsmål.», skriver Anne-Marie Engel i Lundbeckfonden på e-post fra Danmark.

Heller ikke Idar Kreutzer fra Finans Norge vil si noe om saken eller spekulere i utfallet på UiO

«Dette er et spørsmål styret sikkert skal diskutere på et senere tidspunkt. Jeg mener det er naturlig å vente med å kommentere saken til etter at styret har behandlet saken, og ønsker ikke å spekulere i utfallet nå.», skriver han på sms.

De øvrige to eksterne medlemmene har det ikke lykkes Uniforum å komme i kontakt med.

NTNU lyser ut til sommeren

Det er fortsatt halvannet år til Ottersens etterfølger skal være på plass i august 2017. Men om neste rektor skal ansettes, begynner UiO likevel å få det travelt. I alle fall om de skal følge samme framdriftsplan som NTNU, som har hatt ansatt rektor siden 2005.

Gunnar Bovims periode går ut samtidig som Ottersens, 31.7.2017, og prosessen for å finne hans etterfølger, starter om noen måneder, opplyser organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

— Etter planen behandler vi utlysningsteksten i styret i juni, eventuelt august, og regner med tilsetting i styret i desember 2016, sier hun. Den nye fireårsperioden starter et halvår senere, uavhengig av om Bovim tar en ny periode eller om universitetet får en helt ny rektor.

Interimsperiode for Ottersen 

Medisindekan Frode Vartdal ser for seg en mulig løsning hvor Ottersen går inn i en interimsperiode.

— Grundige, ordentlige prosesser er viktige når rektor skal rekrutteres. Dersom styret går for ansettelse, bør Ottersen sitte i ett år til. Det er en god løsning, foreslår han.

Selv er Vartdal altså tilhenger av ansatt ledelse og ekstern styreleder.

— Er det noen konkrete saker de siste årene som har vist at det har vært uheldig at rektor har vært styreleder?

— Nei. For meg er dette et prinsipielt standpunkt. Jeg mener det vil styrke rektor å ha en uavhengig person å støtte seg på, en diskusjonspartner. Dette er også i tråd med hva andre institusjoner i Norge har. I Tromsø har de denne ordningen på fakultetsnivå, med en ekstern styreleder, uavhengig av dekanen. Min dekankollega i Tromsø er særdeles fornøyd med det.

— Ser du det som mest sannsynlig at også UiOs neste rektor blir valgt, ikke ansatt? 

— Det har jeg ingen formening om. Jeg kjenner ikke de som sitter i styret godt nok. Jeg vet de har delte meninger, men jeg vet ikke hvilket standpunkt de kommer til å lande på.

Ønsker flere alternativ

Diskusjonen står mellom ansatt rektor og ekstern styreleder eller valgt rektor som også er styreleder. Studentrepresentant i styret Hans Christian Paulsen etterlyser flere alternativer.

— Jeg ville stemt for fortsatt valgt rektor, men jeg ville samtidig stemt for ekstern styreleder.  En slik organisering av daglig ledelse og styret følger vanlige maktfordelingsprinsipper og er i tråd med hvordan ledelsen organiseres i norske organisasjoner og bedrifter. Jeg ser ikke hvorfor universitetene skal være annerledes.

— Jeg har savnet en debatt om mellomløsninger som denne, og jeg tror Kunnskapsdepartementet kunne kommet lengre ved å legge opp til flere valgmuligheter, legger han til.

Underdal-gruppen uten klart svar 

Flere på UiO venter i spenning på rapporten fra Underdal-gruppen, som skal se nærmere på universitetets organisasjons- og beslutningsstruktur. Men den som håper gruppen kommer til å si noe klart og tydelig om valgt eller ansatt rektor, kan bli skuffet.

— Vi vil ikke gjøre så mye utav akkurat det spørsmålet, sier leder Arild Underdal til Uniforum kort tid før gruppen holder sitt siste planlagte møte. Selve rapporten legges fram for Universitetsstyret i mars.

Utgangspunktet for gruppens arbeid er UiOs internasjonale ekspertpanels (SAB) råd om hvordan målene i Strategi 2020 best kan nås, i tillegg til innspill fra tre arbeidsgrupper satt ned for å følge opp SAB-rapporten.

— Ingen av dem har bedt oss avklare akkurat dette, forklarer Underdal. Gruppen vil likevel komme inn på rekruttering av ledere, og har her blitt oppfordret av Universitetsstyret om å presentere styrker og svakheter ved ulike modeller.

— Dere kommer ikke til å si for eksempel «ja, vi må ha ansatt rektor/dekan»?

— Nei, vi vurderer generelle tiltak som kan styrke UiO i konkurransen om dyktige ledere.  

— Sånn ser det i hvert fall ut foreløpig, før alt er ferdig avklart innad i gruppen. Det kan jo hende noen mener vi må være tydeligere i dette spørsmålet, tilføyer Underdal.