Bergen første universitet med doktorgrad i kunst

I forrige uke gjorde styret ved Universitetet i Bergen (UiB) det formelle vedtaket om å opprette doktorgradsutdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid. Ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er de første stipendiatene alt på plass og klare til å ta fatt, skriver På Høyden.

— Dette er en begivenhet, og vi er svært glade for at dette nå er på plass, sier prodekan for forskning, professor Anne-Helen Mydland.

UiB er det første universitetet i Norge som etablerer denne graden. Fra før har Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole opprettet PhD i kunstnerisk utviklingsarbeid, etter at graden ble innført fra 1. februar 2018.

NTNU kommer etter

NTNU kommer etter Bergen, og dekan Carl Fredrik Lutken Shetelig ved Fakultet for arkitektur og design håper at det blir gjort et vedtak i universitetsstyret før jul om å opprette graden.

— Vi er nærme målstreken og har allerede allokert midler til å lyse ut stipender på det nye programmet, sier han til Khrono.

Agder vurderer

Også Universitetet i Agder jobber med saken, og dekan Marit Wergeland-Yates håper først og fremst at det skal bli mulig å legge den nye graden inn under det eksisterende doktorgradsprogrammet ved Fakultet for kunstfag. Dette har to spesialiseringen; et i kunst i kontekst og det andre i utøvende rytmisk musikk.

— Det er det vi ønsker, men hvis ikke det går kan alternativet være å opprette en ny grad i samarbeid med andre institusjoner. Vi er fortsatt i en prosess der vi utreder mulighetene, sier hun til Khrono.

De øvrige institusjonene som jobber med kunstnerisk utviklingsarbeid har nedsatt en egen arbeidsgruppe som så langt har hatt to møter, ett i juni og ett nå i september. Agder er også med i denne gruppen.

Gruppen ser på alternativer for å få opprettet PhD-grader i kunstnerisk utviklingsarbeid ved flere institusjoner, eventuelt i samarbeid.

Erstatter stipendiatprogram

Den nye doktorgraden erstatter stipendiatprogrammet for kunstnere, Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), som har eksistert siden 2003. Det har gitt kompetanse på doktorgradsnivå, uten at det ble tildelt noen grad.

• Les også: Ny doktorgrad basert på kunst, ikke på vitenskap
• Les også: Krass kritikk av den nye doktorgraden i kunstfag

Norsk modell

Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært sidestilt i lovverket siden 1995, og nesten like lenge har arbeidet pågått på nasjonalt nivå for å opprette et PhD-løp innenfor kunstutdanningene. Den nye doktorgradsutdanningen bygger på innholdet i stipendiatprogrammet (PKU) som nå skal fases ut.

— Det har tatt tid å få dette på plass, men det har kanskje vært nødvendig. De erfaringene som er gjort gjennom stipendprogrammet (PKU) er et viktig grunnlag for utviklingen av PhD-graden, sier Anne-Helen Mydland ved Universitetet i Bergen.

Norge er ikke det første landet som innfører PhD innen utøvende og skapende kunst, men den norske modellen skiller seg ut med hovedvekt på det kunstneriske arbeidet, fremfor en avhandlingsbasert hybridmodell.

— Det er det kunstneriske arbeidet i seg selv som er det viktigste, og det er ikke spesifikke føringer på hvilket format refleksjonsdelen skal ha, sier Anne-Helen Mydland

Rettmessig plass

I beskrivelsen av programmet heter det at et selvstendig arbeid innen kunstnerisk utviklingsarbeid skal være kjernen i PhD-utdanningen. Dette arbeidet skal inneholde en refleksjonsdel. Programmet er treåring og inneholder en opplæringsdel på 30 studiepoeng.

Graden blir den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i Norge.

Fra Kunnskapsdepartementet heter det at hensikten med graden er at det kunstnerisk utøvende og skapende står sentralt som metode, men at dette ikke utelukker inkludering av vitenskapelige metoder eller artikler i arbeidet. Det er ikke meningen at graden skal virke begrensende for tverrfaglighet, men gi utøvende og skapende kunstnerisk virksomhet en rettmessig plass i det høyere utdannings- og forskningssystemet.