Budsjettkamp i Bergen: Vil gå i dialog med juss
Budsjett. Ved Det juridiske fakultet har det vært kraftige reaksjoner rundt budsjettforslaget til universitetet. Styret sier de vil i dialog med fakultetet.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
UiB-ledelsen vil gå i dialog med Det juridiske fakultetet for å sikre tilfredsstillende kvalitet på undervisningen. Spørsmålet er om det trengs mer penger.
Nyeste artikler
— Jeg er villig til å møte Det juridiske fakultetet et stykke på veien.
Det sa Kjersti Fløttum da universitetsstyret torsdag debatterte budsjettet for 2019. Det som ble debattert mest, og som også var trukket frem før møtet, var den økonomiske situasjonen til Det juridiske fakultetet, skriver På Høyden.
Universitetsdirektør Kjell Bernstrøm sa at fakultetet har blitt styrket med 13 millioner kroner fra 2015 og til i dag. Samtidig lå det inne i forslaget at fakultetet skal styrkes med ytterligere sju millioner de neste tre årene, altså totalt tjue millioner.
Vil ha fire stillinger
— Situasjonen ved Det juridiske fakultetet har vært et tema over ganske mange år. I 2010 hadde fakultetet 27 vitenskapelig ansatte. Nå har de 45. Jeg mener at de bør effektivisere administrasjonen og øke BOA-inntektene, sa Bernstrøm.
I et brev undertegnet av tolv professorer ved fakultetet skriver de at fakultetet de siste to årene har mistet fem professorer. En skal gå av med pensjon i relativt nær fremtid. Så langt er det bare ansatt en i ordinær førstestilling, og en på eksterne midler. Professorene mener derfor at det må ansettes fire førsteamanuenser frem til 2021, men budsjettforslaget åpner bare for to.
Egentlig handler denne saken om to stillinger. Det er storm i et vannglass.
Kjell Bernstrøm
— Et vitenskapelig årsverk ved Det juridiske fakultetet koster minst halvannen million i året. Så summen som går til stillinger har økt mer enn de ekstra midlene de har fått, konstaterte Bernstrøm.
— Egentlig handler denne saken om to stillinger. Det er storm i et vannglass.
Mange studenter per ansatt
Dersom man ser på forholdstallet mellom studenter og ansatte, er det fremdeles mange studenter per ansatt ved Det juridiske fakultetet. Det er også satt en begrensning på at hver masterstudent bare får ti timer veiledning til masteroppgaven. Tallet er femten ved UiO og UiT, skriver professorene i sitt innlegg. Ved UiB er det dessuten ikke bare vitenskapelig ansatte som gir denne veiledningen.
— Vi ser at tallet på studenter per ansatt går i riktig retning, og er nå det samme som ved UiO. Men i Oslo har de flere stipendiater og postdoktorer som kan ta en del av undervisningen, sa rektor Dag Rune Olsen.
— Tallenes tale kan man ikke snakke seg unna: Det har vært en oppbygging av Det juridiske fakultet i Bergen, ikke kutt. Men det er problematisk at det blir gitt veiledning av personer som ikke har vitenskapelig bakgrunn.
Det var nettopp dette Fløttum også trakk frem i sitt innlegg, og altså mente at juss kanskje kunne få noe mer enn sju millioner ekstra.
— Hva er konsekvensene av det de ønsker seg kontra det de får? Det er vanskelig å øke BOA-inntektene dersom man har knapt med tid, det er ikke da man setter seg ned for å skrive søknader om EU-midler, sa Jørgen Melve.
Bekymret for kutt
Rektor foreslo at ledelsen får i oppdrag å legge en plan, i dialog med fakultetet, for å sikre tilfredsstillende utdanningskvalitet, minst på det nivået man har i dag. Dette ble vedtatt. Den andre endringen styret gjorde i forhold til forslaget, var å legge inn et punkt om at man skal arbeide for å øke det sentrale, strategiske handlingsrommet. Det ble også vedtatt. Debatten dreiet seg ellers en del om effektiviseringskuttet, som er pålagt fra Stortinget.
— Det begynner å nærme seg en smertegrense. Administrasjonen har kuttet 108 millioner de siste fem årene, sa Bernstrøm.
Jørgen Melve, som representerer de teknisk- og administrativt ansatte i styret, sa at han er glad for at ledelsen har en viss grad av realititetsorientering når det gjelder effektiviseringskutt.
— Jeg tror det nå har kommet til et punkt der det blir knirk i systemet mange steder. Oppgavene har ikke gått sin vei. Det er vanskelig å se for seg at man kan effektivisere i samme takt som nå, sa Melve.
Sentraladministrasjonen ligger inne i budsjettet med en styrking i 2019 på seks millioner kroner, knyttet til nye oppgaver.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!