Psykisk og verbal mobbing i høyere utdanning

Det er psykisk mobbing og verbal mobbing som slår mest ut på statistikken over studentmobbing ved høgskoler og universiteter, ifølge hjemmesiden til Universitetet i Agder.  Problemet viser seg på ulike nivåer, som handler om alt fra strukturer til klasseromskultur. Holdningsarbeid, både blant studenter og ansatte, må til for å endre dette, heter det. 

Det er professor Ingrid Lund ved Pedagogisk utviklingssenter ved Universitetet i Agder som har ledet forskningsprosjektet, der data fra fem universiteter og høgskoler i hele landet er hentet inn.

Forskningsresultatene blir presentert på en konferanse som arrangeres av Universitetet i Agder og Studentorganisasjonen i Agder 24. april.

Studenter ved Universitetet i Stavanger og UiT Norges arktiske universitet er blant de som er med på spørreundersøkelsen, og som hadde frist 24. mars.

Har manglet tall

Professor Ingrid Lund vil ikke gi Khrono noe mer informasjon om forskningsresultatene før etter påske, men leder av Studentorganisasjonen i Agder, Kai Steffen Østensen, kommenterer forskningsprosjektet basert på det han har sett hittil.

Han sier at det har vært kjent lenge at det foregår mobbing i høyere utdanning, men at det til nå har manglet tall, og at det derfor har vært vanskelig å få gjort noe med problemet.

— Vi har visst lenge at det foregår mobbing ved universiteter og høgskoler. Når vi leser utsagnene studentene kommer med, og basert på de få tallene vi har sett foreløpig, så er det hårreisende resultater og triste tall. Dette er et samfunnsproblem som vi må ta tak i, og forhåpentlig blir det lettere nå når vi får tall på bordet, sier han.

Psykisk og verbal mobbing

Studentorganisasjonen har vært involvert i forskningen ved å hjelpe til med å spre undersøkelsen til studenter ved de fem institusjonene, samt ved å være medarrangør for konferansen 24. april.

— Undersøkelsen viser at mobbing mest skjer i mindre grupper i seminarundervisning mellom studenter. Vi ser også at forelesere henger ut og krenker studenter offentlig i større forelesninger, ifølge studentene selv. Med andre ord foregår mobbing i ulike settinger mellom ulike aktører på universiteter og høgskoler, sier Østensen.

Svar fra mobbede studenter

På UIAs nettside er det også gjengitt en del utsagn fra studenter som har deltatt i forskningsprosjektet.

En av studentene sier:

«Jeg sluttet på universitetet på grunn av mobbingen og måtte ta opp igjen studiet senere når mobberne var gått videre slik at vi ikke var i samme kull. Det var tøft å forholde meg til foreleserne igjen, ingen snakket med meg om det- selv de som hadde hjulpet meg når det stod på. Det var akkurat som om de er redd for å spørre hvordan jeg har det nå. Akkurat som om jeg er lagd av porselen - og det er jeg ikke!»

En annen sier:

«Medstudenter ser ned på og fryser ut andre studenter med lavere karakterer enn de. Ekstremt mye baksnakking og håning av andre og himling med øynene til hverandre.»

— Når man leser disse kommentarene som studenter selv har sendt inn i undersøkelsen, er det ikke tvil om at vi har en jobb å gjøre. Dette er hårreisende, sier lederen av Studentorganisasjonen i Agder.

20.000 studenter mobbet?

En spørreundersøkelse som Sentio gjennomførte for studentavisen Universitas i samarbeid med Norsk studentorganisasjon (NSO) i 2015, viste at 20.000 studenter slet med mobbing.

Den gang sa daværende leder i NSO, Anders Kvernmo Langset, at institusjonene hadde sviktet.

— Det virker ikke som om mobbing er noe særlig fokus i høyere utdanning. Når mange utdanningsinstitusjoner verken har et system for å registrere avvik, eller en konkret arbeidsplan for å motarbeide mobbing, er det altfor dårlig, sa Langset til Universitas.

I undersøkelsen som de la fram var UiT Norges arktiske universitet på «mobbetoppen», med 18 prosent, mens Høgskolen i Oslo og Akershus rapporterte om minst mobbing (4 prosent).

Institusjonenes ansvar

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for å utvikle planer mot mobbing både på grunnskolen og videregående, men opplyser at dette ikke gjelder høyere utdanning på samme måte.

— Vi har ingen fullstendig oversikt over hvor mange studenter som føler seg mobbet. Det er styrene som har det fulle ansvaret for læringsmiljøet på universitetene og høgskolene, sa statssekretær Bjørn Haugstad (bildet over) til Khrono i 2016, og la til:

— Alle mobbesakene er alvorlig for dem det gjelder, og det er viktig at institusjonene tar tak i det når det skjer.

Sammensatt problem

Leder ved SiO Helse, Kari Jussie Lønning, sier det kan være en sammenheng mellom ensomhetsfølelse og mobbing.

— Mobbing er en sammensatt problemstilling, og det er mange forklaringer på hvorfor studenter føler seg mobbet, sier Lønning.

Allikevel mener hun det er mulig å si noe overordnet om mobbing blant studentene. Hun sier SiO Helse ofte ser konsekvensene av at tidligere mobbesaker kommer tilbake i studietiden.

— Det å gå over i studentlivet er krevende, det er mange røtter som skal rives opp, og nye nettverk som skal bygges. Så hvis man tidligere har opplevd mobbing og isolasjon kan denne uroen fort komme tilbake igjen når man prøver å etablere seg som student, sier hun.

Lønning sier løsningen ligger i den sosiale tilhørigheten til studentene.

— Vi må skaffe et tryggere mottak av studentene, og hjelpe dem til å finne et sted de hører hjemme. Dette er noe vi alle trenger for å blomstre - og studere, avslutter hun.