Tyven, tyven skal hun hete

Rundt halv fire på ettermiddagen en fredag hørte jeg sidedøren til kontoret åpne seg, noe jeg syns var rart. Så seint på en fredag? Og ingen av kollegaene mine var i Oslo.

Jeg skvatt opp av stolen og sa «hei»,  mens jeg lente meg over glassgelenderet på hemsen jeg satt på, for å se hvem det var. Jeg så rett ned i hodet på ei dame med blondt hår med en halvlang frisyre som kunne minne en parykk eller et utfall av en time hos en gammel frisør.

Damen så verken opp eller svarte på mitt hei, og jeg begynte å ane ugler i mosen. Hun fortsatte med haltende gange bortover mot lunsjbordet samtidig som jeg så lydløst som mulig snek meg bortover på hemsen. Da jeg fikk døren ut mot hovedresepsjonen i sikte, drev hun og låste den opp for så å gå ut av bygget igjennom hovedinngangen til Pilestredet 46. Deretter satte hun seg på den store polerte firkanta steinen i enden av Bisletbekken og fyrte opp en røyk.

Jeg fortsatte å speide på avstand. Etter litt gikk noen ut av Pilestredet 40 ,som ligger vis a vis nr. 46. Da smatt hun inn før døren lukket seg. Jeg lusket meg etter. Noen etasjer opp satt hun i et hjørne og røkte - inne. Jeg lot som ingenting og gikk videre forbi og ut av bygningen for å ringe Nokas.

Tiden gikk mens jeg holdt utkikk og ventet på Nokas. Før de dukket opp hadde hun kommet seg ut av bygningen og vraltet oppover langs Bisletbekken. Jeg fulgte etter henne med god avstand mellom oss. Hun forsvant rundt hjørnet av Riksrevisjonen, så jeg gikk for å se rundt. Da kom endelig Nokas-vakten fra Fyrhuset. Jeg stoppet han og pekte på det uforskammede vesenet av en innbruddstyv som prøvde å åpne bilene som sto langs gaten. Bilen til kollegaen min sto parkert der også. 

Og der ender historien. Fortsettelsen må man lese i loggen til Nokas.