— Tyngre og vanskeligere enn den første runden

Så er vi der igjen — i en slags nedstenging av samfunnet.

Vitenskapelig ansatte som må, kan være fysisk på arbeidslassen sin, og universitets- og høgskolecampus er stort sett åpne. Men myndighetene har bedt oss om å holde oss hjemme så mye som mulig. De fleste arrangementer og fritidsaktiviteter blir avlyst, og det er skjenkestopp over hele landet.

Hvor lenge det skal vare denne gangen vet vi egentlig ikke.

Føler på slitasje

Faste vitenskapelig ansatte er kanskje blant gruppene som har forutsetning for å takle pandemien best.

— Vi har sikkert vært blant de yrkesgruppene som har klart oss best gjennom pandemien. Det meste vi driver med kan gjøres på hjemmekontor. Vi har god lønn og trenger ikke å være usikre på om vi har en jobb i morgen. Så er også de fleste akademikere selvstendige og gode på egenledelse og selvregulering. Det er jo en av grunnene til at vi er der vi er, sier førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold til Khrono.

I fjor advarte han mot effektene av langvarig isolasjon.

— Isolasjonsfenomenene er akkummulative ting. De blir verre og verre jo lenger tid som går, og vanskeligere å komme ut av, sa han.

— Nå har vi jo hatt en pause fra pandemien i et par måneder. Hvordan tror du det oppleves for folk med en ny runde nå?

— På en måte får man jo nå klubba i bakhodet når man såvidt har begynt å se slutten av tunellen. Det å få en retur oppleves nok av mange som enda tyngre og vanskeligere enn den første runden, sier Fostervold til Khrono og fortsetter:

— Tidligere har man stått i det konstant. Nå har man endelig trodd at man var ute av det, og så må man snu seg og gå tilbake. Det er nok mange som føler på en slitasje nå, sier han.

De unge får ikke prøvd seg

Også generalsektretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, tror dette kan oppleves som tungt for mange.

— Mange er veldig tiltakstrøtte nå. Vi må erkjenne at situasjonen oppleves veldig nedstengt for mange. Spesielt unge voksne betaler en veldig høy pris. De trenger trøst, omsorg og forståelse fra de eldre, sier hun til Khrono.

Rådet for psykisk helse har laget en liste med råd som de kaller «Survival Kit for ungdom»:

• Ikke sov bort dagen
• Dusj og ta på rene klær
• Senk ambisjonsnivået
• Å skrive kan være terapi
• Begrens nyhetsstrømmen
• Vær åpen og snakk med noen
• Hold deg i aktivitet og få frisk luft
• Begrens rusmidler – de forsterker håpløshet

— Folk trenger en påminnelse om dette, og støtte.

Gundersen forteller at mange nå har tatt kontakt med dem og sagt at de er stressa, lei seg og oppgitt over situasjonen.

— På mange måter har vi tatt bort noe av grunnlaget for ungdomsprosjektet, og det å bli en del av verden. De unge får ikke prøvd seg ordentlig, og blir fratatt mange muligheter.

En helt annen studieopplevelse for veldig mange

Knut Inge Fostervold forteller at han var med og gjorde en studie på studenter i mars 2020.

— Den viste at studentene ikke slet med å få gjort arbeidet sitt. Men videre studier har vist at mange har opplevd studievilkårene som merbelastende — det å sitte på små hybler og jobbe og så videre. Dette har blitt verre over tid, sier han.

Han er enig med Gundersen i at noe av det mest kritiske nå er at unge mister tid der de kunne vært sosiale.

— Studentene er unge mennesker som skal ut og skaffe seg nye venner, danne seg et sosialt nettverk og finne sin plass i samfunnet. Det er vanskelig å gjøre det hjemmefra. Mange av insitamentene rundt det å være ung student har vært skadelidende de siste to årene. Disse studentene får en helt annen studieopplevelse enn studenter før dem, sier han.

For enkelte kan det være tøft med en runde til

Gundersen mener det er viktig at det tilrettelegges for kompenserende tiltak så godt som mulig.

— Vi må snakke om det mulighetsrommet som finnes. Trøst og tilrettelegging er to viktige begreper, sier hun.

— Hvordan tror du dette oppleves nå kontra for et år siden?

— Det er nok ulikt fra person til person. For noen er det nok lettere denne gangen — de kan bruke de erfaringene og verktøykassen de har fra forrige gang. Men for noen vil dette kunne være akkurat det som blir for mye. De føler at de ikke klarer en runde til. Da er det viktig at de ber om hjelp, og snakker med noen, sier hun.

De som er utsatt fra før av blir enda mer utsatt når samfunnet stenges, ifølge Gundersen. Hun mener vi alle bør være oppmerksomme på de rundt oss.

— Finnes det noen som trenger ekstra støtte og omsorg? Som man sier i krisepsykologien — man bør heller bry seg en gang for mye, sier hun.

Må lene oss på andre i kriser

Gundersen er også opptatt av at de reaksjonene vi får stort sett er normale.

— Når vi blir usikre og det ikke er forutsigbarhet om framtiden blir vi urolige. Dette er en normal uro. Likevel, hvis uroen fører til at funksjonsnivået ditt endrer seg over tid — at du sover dårligere over mange dager, kjenner deg passiv og nedstemt, endrer rutiner for mat — da bør det ringe en klokke. Som hvis en forkjølelse bare varte og varte, bør du oppsøke lege da, sier hun.

Hun syns også det er viktig at man deler hvordan man har det med andre.

— Relasjonene holder liv i oss, og det er viktig å lene oss på andre i kriser, sier hun.