Høgskole anker dom om pengekrav mot student

En 22 år gammel kvinnelig student vant en tvistesak mot Høyskolen Kristiania i Nedre Romerike tingrett i slutten av september. Privatskolen har nå anket avgjørelsen til Eidsivating lagmannsrett. 

Skolen krevde at hun betalte studieavgift på 45.000 kroner fordi hun hadde sagt fra seg plassen seks dager etter at oppsigelsesfristen var utløpt. Studenten valgte å saksøke Høyskolen Kristiania. Hun vant igjennom i Tingretten, som mente at hun ikke skulle betale studieavgiften.

Mulig nye runder

Dersom anken tas til behandling, vil det bli nye runder i tvistesaken. 

Høyskolen Kristianias advokat, Lotte Lundby Kristiansen, forteller at de har anket saken, og henviser til privatskolen for begrunnelse.  

— Vi mener rettsanvendelsen er feil, og det er det bakenforliggende for at vi anker saken, sier Pål Nakken, finans-og økonomidirektør ved Høyskolen Kristiania, til Khrono.

I dommen står det at dersom man ser på de alminnelig erstatningsrettslige reglene, er ikke skolens tap nevneverdig større den dagen hun leverte oppsigelsen, enn seks dager før da det var frist for oppsigelse. 

— I det hele tatt fremstår det som urimelig at studenter blir ansvarlig for hele studieavgiften ved oppsigelse før skolestart, og i hvert fall før resultatene fra Samordna opptak foreligger 20. juli.

Les også: Student vant sak om pengekrav fra høgskole

Vil vurdere endringer

— Tingretten mener at det er feil av dere å kreve penger av en student tre dager etter oppsigelsesfristen, blant annet fordi det er ikke noe stor forskjell på pengetap 1. juli, 3. juli eller 15. juli. Hva tenker dere om det?

— Det er viktig for oss at vi setter en tydelig frist, slik at vi har forutsigbarhet med tanke på planlegging av undervisning, lærere vi setter inn i timene, størrelse på klasserom, innleie av timelærere og slike ting. Det er bakgrunnen for at vi må være nøye med det. Det er vanskelig for oss å ha flytende frister, sier Nakken.

Pål Nakken ved Høyskolen Kristiania sier at de skal se på mulighetene for å endre dato for oppsigelsesfrist. 

— Vi skal se hva som skjer videre i denne prosessen først. Vi tar innover oss det som står i dommen, og vil vurdere om det er riktig å gjøre noe med reglene som vi selv setter, sier han. 

Ønsket kamp

Saken startet i 2015 da 22-åringen valgte å slutte på studiet etter ett år som student ved privatskolen. Oppsigelsesfristen var 1. juli, men studenten valgte å gi fra seg plassen seks dager etter denne fristen. Da krevde Høyskolen Kristiania at hun betalte hele studieavgiften på 45.000 kroner. 

Det gikk ikke studenten med på.

I dommen fra Nedre Romerike tingrett står det at høgskolen tok ut forliksklage mot kvinnen, men forlik kom ikke i stand. I et forliksråd på Romerike avsa de dom i favør av høgskolen 12. april 2016.

Den tidligere studenten ved Høyskolen Kristiania Ernst G Mortensens Stiftelse, som er det fulle navnet på høgskolen, leverte stevning til tingretten 13. mai i år. 

Khrono har vært i kontakt med 22-åringen, men hun ønsker ikke å kommentere høgskolens anke. 

Utydelig kontrakt

I rettsavgjørelsen kommer det fram at det ikke er rettslig grunnlag i studieavtalen for at kvinnen er forpliktet til å betale studieavgiften. Det er ikke spesifikt angitt i avtalens blankettdel hvilke konsekvenser en sen oppsigelse får.

— En eventuell plikt til å betale full studieavgift ved for sen oppsigelse av studieplassen, fremgår ikke av kontrakten på en klar og utvetydig måte, heter det i dommen. 

Ifølge retten framgår det ikke klart hvilke konsekvenser oppsigelse etter 1. juli får for studenter i studieløp. 

— Høgskolen har etter rettens syn ikke vist at det foreligger et reelt og rimelig behov for en slik betalingsforpliktelse knyttet til en så tidlig oppsigelsesfrist, står det i rettsavgjørelsen.

— Sett at anken ikke kommer til behandling i Eidsivating lagmannsrett. Er dere redde for at flere studenter vil saksøke dere og kreve penger tilbake, slik som studenten i denne saken har gjort?

— Blir dommen stående kan det få konsekvenser, og dette er en medvirkende årsak til at vi anker saken, sier Nakken. 

- Unge mennesker

I rettsavgjørelsen kom retten blant annet fram til følgende konklusjon:

«Det er i all hovedsak tale om unge mennesker, som står på terskelen for å velge utdanningsretning for resten av livet. Det er påregnelig og det bør legges til rette for at de kan ombestemme seg underveis med hensyn til studievalg og studiested, også etter å ha gjennomført ett år på studiet. Retten viser her også til at det er kostbart å gå på privatskole og at det av den grunn vil være enda mer påregnelig at studenter ønsker å søke seg inn på offentlige skoler etter hvert.»