Skuffet over at sak om overtid ikke blir anket

Forskerforbundet saksøkte tidligere i år Høgskolen i Oslo og Akershus, på vegne av førsteamanuensis Mary Ann Stamsø, for brudd på hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid og overtid. Hun fikk ikke medhold i Oslo tingrett som i begynnelsen av juni ila henne saksomkostninger på 82.425 kroner.

Forskerforbundet og Stamsø krevde inntil 266.241 kroner etterbetalt for overtidsarbeid hun utførte i studieåret 2014/2015. Stamsø har sluttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er nå ansatt ved Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Oslo og Akershus avviste kravet, og tirsdag 6. juni gjorde Oslo tingrett det samme. 

Forskerforbundet skuffet, men anker ikke

Nå er det klart at Forskerforbundet ikke anker saken på vegne av sitt medlem videre til Lagmannsretten, og dermed blir tingrettsdommen stående.

Leder i Forskeforbundet Petter Aaslestad kommenterer kort til Khrono:

— Forskerforbundet er skuffet over tingrettens vurdering, men vi kommenterer ikke rettslige enkeltsaker eller våre vurderinger knyttet til disse, sier han.

For få timer til arbeidsoppgavene

Khrono har møtt Stamsø og hennes nærmeste lokale tillitsvalgte fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Erik Døving og Bennedichte Olsen. De to siste var også innkalt som vitner i rettssaken.

Alle er skuffet over at fagforbundet deres ikke anker saken videre, og mener at tingrettsdommen inneholder flere åpenbare feil. De mener at saken i realiteten ikke er prøvd rettslig på grunn av omfattende faktafeil som er avgjørende for konklusjonen i dommen. 

—  Jeg har i flere år tatt opp med leder at jeg har hatt for lav timeressurs til arbeidsoppgavene, sier Stamsø til Khrono.

Hun jobbet i en periode så mye at hun ble syk og langtidssykmeldt av det.

Overtok kollegas arbeidsoppgaver

— Som følge av store personalkonflikter på instituttet måtte jeg overta arbeidsoppgavene til en kollega som ble fratatt oppgaver, sier Stamsø.

— Dette medførte betydelig merarbeid for meg i tillegg til at arbeidssituasjon var vanskelig over lang tid. Jeg fikk for lav timeuttelling i forhold til andre med tilsvarende arbeidsoppgaver ved instituttet. Derfor lot det seg gjøre å presse disse ekstra arbeidsoppgavene inn i årsverket. Dermed ble overtiden usynliggjort. En kollega som bidro med noe av dette ekstraarbeidet sammen med meg fikk overtid i seks år. Året 2014/15, som kravet om overtid gjelder, er bare toppen av isfjellet. Kravet er på 442 timer og korrigert ned pga langtidssykemelding på slutten av året, forklarer hun.

Fikk tilbud om kompensasjon

Hun mener også at arbeidsgiver har erkjent at hun har hatt merarbeid: 

— I oktober 2015 fikk jeg et skriftlig tilbud om 200 timer for «merarbeid» i studieåret 2014-2015. Dommen drøfter ikke nærmere hvordan det er mulig å utføre ekstra arbeidsoppgaver tilsvarende 200 timer innenfor vanlig arbeidstid, sier hun. Dommen ser pussig nok helt bort fra at arbeidsgiver på denne måten innrømmer at jeg har arbeidet alt for mye dette året.

Tidligere klubbleder Erik Døving presiserer at: 

— Etter at vi fikk fakta på bordet om hvor mye Stamsø faktisk hadde jobbet, formulerte vi dette som et krav om tilgodehavende overfor HiOA høsten 2015. Anslagsvis var dette 550 timer overtid, men det konkrete kravet var på 442.  Det er viktig å presisere at fakultetsledelsen tilbud om 200 timer for «merarbeid» ikke er overtid. Merarbeid betales time for time, mens overtid utbetales med 50 prosent i tillegg i henhold til lov og tariff. Så i realiteten var tilbudet en tredjedel av kravet, sier Døving.

— Systematisk forskjellsbehandling

Eksempler de gir på det de mener er faktafeil er bl.a. at de mannlige økonomene forbereder undervisning på engelsk, noe de tre hevder ikke har forekommet.

— Dommen angir i hovedsak feil og for høy faktorbruk for Stamsø. I tillegg utelates også flere bevis fra Forskerforbundet,  blant annet dokumentasjon på at at forskjellsbehandlingen er systematisk over flere år og at det gir timeuttelling å lage nye kurs, noe ledelsen begrunnet at Stamsø ikke skulle få fordi hun har doktorgrad, sier de tre.  

Se også: Her kan du lese hele dommen. 

Og Bennedichte Olsen (bildet) fortsetter: 

— Vårt utgangspunkt er at den styringsretten arbeidsgiver har når det gjelder tildeling av timeressurser og oppsetting av arbeidsplan, ikke skal gi seg utslag i ulike tidsressurser for like oppgaver. Det ligger ikke innafor arbeidsgivers styringsrett å fordele tidsressurser på en måte som ikke faglig lar seg begrunne, sier Bennedichte Olsen.

Tvunget til arbeid på fritiden

— Faktorer knyttet til arbeidsoppgaver skal gi et realistisk bilde av hvor arbeidskrevende de enkelte oppgavene er. For lavt satte faktorer tvinger i praksis ansatte til å bruke fritiden til de nødvendige forberedelser, sier hun og fortsetter:

— Denne saken dreier seg om at arbeidsplaner utarbeidet etter «aktivitetsmodellen» skal være realistiske. Arbeidsgiver argumenterer med at arbeidstaker er pliktig til lojalt å holde seg til den tidsressurs som er til rådighet, sier hun.

De lokale tillitsvalgte mener at i ytterste konsekvens sier arbeidsgiver at enten må arbeidstaker bruke mindre tid på forberedelser og dermed levere en undervisning som ikke er god nok, eller så må arbeidstaker arbeide gratis på fritiden for å levere akseptabel undervisning.

Problematisk

— Medarbeidere som påtar seg en oppgave må på forhånd kunne vite hvor mye arbeidstid som blir avsatt til oppgaven. Det må være faglig vurdert at den avsatte ressurs gjør det mulig å gjennomføre oppgavene på en akademisk tilfredsstillende måte, sier de.

— Det er problematisk at man har dokumentert at instituttet har gitt ulik uttelling for likt arbeid, altså ulik lønn for likt arbeid, sier Erik Døving.  

Også Stamsø viser til at det er problematisk at hennes mannlige kolleger fikk flere timer til samme jobb, enn det hun ble tildelt.

— Men i dommen argumenteres det med at dette er « fordi de underviser på engelsk» «en glipp» og at det er «markedshensyn»?

— Markedshensyn blir i dommen framhevet som en begrunnelse for å gi noen medarbeidere bedre betingelser.   forteller Olsen og legger til at dette imidlertid var et poeng dommeren selv introduserte på tampen, og ble verken anført eller dokumentert av arbeidsgiver.

— Når det gjelder «glippen», så varte den over år, og det ble som allerede nevnt ikke undervist på engelsk, mener Olsen.

Lik timeressurs?

— Av ledelsen ble jeg hele tiden fortalt at vi hadde lik timeressurs, men det viste seg å ikke stemme, sier Stamsø, og legger til: 

— Vi er tre lærere som sammenliknes. Alle scorer høyt på undervisning. Jeg er den av oss tre som har høyeste tellende publisering og den eneste som har skrevet søknader om forskningsmidler og skaffet inntekter til forskning. Det er vanskelig å forstå i hvilket relevant marked de andre har høyere markedsverdi enn meg, sier Mary Ann Stamsø (bildet).

Lukkede arbeidsplaner

Bennedichte Olsen mener det er gjort systematisk forskjellsbehandling her, og at det har vært vanskelig å dokumentere fordi de individuelle arbeidsplanene på instituttet har vært lukket for innsyn det meste av tiden, med unntak av en kortere periode, som resulterte i at Stamsø oppdaget at hun fikk færre tildelte timer til å utføre jobben enn hennes mannlige kolleger fikk. 

— Systemet slik det er nå åpner for skalting og valting med den enkelte medarbeider, mener Olsen.

— Den stående dommen sier nå at det er instituttleder som kan bestemme hva den enkeltes tidsressurs skal være. Dette er ikke gjenstand for drøftinger, men blir informert om i såkalte medarbeidersamtaler, sier Døving.

Forfølger problemstillingen

— Hva gjør dere nå?

— Overfor ledelsen ved fakultetet blir det viktig å arbeide for større åpenhet og bedre informasjonsflyt når det gjelder arbeidsplanene. Den situasjon Mary Ann Stamsø har opplevd, ønsker vi ingen reprise av, sier Bennedichte Olsen.

— Når det gjelder Forskerforbundets beslutning, tar vi denne til etterretning. Den oppleves imidlertid problematisk, og vi vil måtte forfølge problemstillingen med forbundet etter sommeren, avslutter Olsen.

Dekan: Prinsipielt viktig dom

Dekan Ann-Helén Bay ved Fakultet for samfunnsvitenskap på HiOA sa til Khrono etter at tingrettsdommen ble kjent at hun mener den er prinsipielt viktig.

— Jeg synes dommen gir grundige, avklarende svar på vanskelige spørsmål, i forhold til hvordan dagens regime er satt opp, sier hun.

— Ville motsatt utfall kunne føre til at flere som mener de har arbeidet for mye vil be om å få utbetalt overtid?

— Det er vanskelig å spå, men det er god grunn til å anta at det kunne ført til en stor debatt om arbeidstid og hvordan vi regulerer arbeidstid innenfor universitets- og høgskolesektoren, svarer Bay.