Turid Hagene 1945-2022

Vår tidligere lærer, veileder og gode venn Turid Hagene, døde 22.november, 77 år gammel.

Vi var Turids studenter på utviklingsstudier på det som da het Høgskolen i Oslo, nå OsloMet. Der jobbet hun i mange år, og i de senere årene ble hun professor emiritus, og fortsatte med forskning.

Som for mange andre studenter med interesse for Latin-Amerika, ble Turids enorme kunnskap og kjærlighet til Latin-Amerika generelt, og Mexico spesielt, viktig. Hun var en inspirasjonskilde, som person og akademiker under og etter studiene, og hun bidro sterkt til at vi begge har en varig tilknytning til Mexico.

Vi har mye å takke deg for Turid. For at du var en ærlig intellektuell, som forventet en viss akademisk modenhet hos studentene dine. Som fra første stund demonstrerte at årsakssammenhenger er komplekse. For at du utfordret oss med musikk, film og litteratur, som ikke alltid var lettfordøyelig. For at du så ofte besvarte våre spørsmål med nye spørsmål, som tvang oss til refleksjon. Det fikk mange av oss til å strekke oss litt ekstra.

Som veileder var du utrettelig og tilgjengelig. Du utfordret, oppmuntret og viste stor interesse for arbeidet vårt. Alltid godt forberedt, med gode spørsmål til våre prioriteringer, problemstillinger og kildebruk, så vel som til selve teksten.

Du tok deg tid til å lytte til akademiske og personlige problemer, og du delte raust av egne erfaringer. Ikke minst delte du, langt utover det en student kan håpe på, dine private venner og akademiske kontakter i Mexico.

Alt dette har ført til at vi fortsatt har gode vennskap i vårt querido Mèxico. Takk også for vennskapet som fortsatte etter studiene. For gode, sjelden avsluttede samtaler, praktisk talt blottet for småprat. For historier fra ditt sultne liv. For at du ikke skjulte begjæret etter å leve og lære.

Du ble et forbilde på så mange måter, når du i godt voksen alder tar doktorgraden din, fortsatte med lange studieopphold utenlands, lærte gresk, og når du på døsige søndagsettermiddager tok på pene klær for å danse med en mann du aldri vekslet et ord med, på den lille meksikanske plazaen. Dette var noe av det du likte best; å leve i nuet, danse uten å prate, nyte livet rett og slett.

Fra kollegaer ved UNAM i Mexico kommer følgende ord:

Turid var en uforglemmelig kollega og ikke minst, en høyt elsket venn i alle de årene vi kjente henne. Hun bidro stort inn i forskningen ved Latinamerikanske studier ved UNAM. Hun vil bli dypt savnet.

Etter hjerneslaget i vår, ble livet ditt alt annet enn det vi forbinder med deg. Men i minnet vårt danser, prater, gestikulerer og ler du igjen. Takk for følget, kjære Turid!

Lisa Roth og Gunhild Ørstavik