— Dersom vi skal arbeide i profesjonsfellesskap så kan ikke vi sitte med hodetelefoner på, sier dosent Siw Skrøvset.
— Dersom vi skal arbeide i profesjonsfellesskap så kan ikke vi sitte med hodetelefoner på, sier dosent Siw Skrøvset.

Stor skepsis mot planer om åpent kontorlandskap i Tromsø

Nybygg. I lærerutdanningens nybygg i Tromsø kommer sannsynligvis bare halvparten av de ansatte til å få egne kontorer. Skepsisen er stor.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Nybygg lærerutdanning UiT

Nybygg for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT Norges arktiske universitet.

Deler av instituttet holder fortsatt til i tidligere Høgskolen i Tromsøs gamle lokaler i Mellomveien, sør for Tromsø sentrum.

Nybygget skal være et kombinert undervisnings- og kontorbygg.

Bygget skal huse 1910 hel- og deltidsstudenter innenfor barnehage- og grunnskolelærer, lektor- og pedagogikkutdanning, samt 176 ansatte.

Arealet som er satt av til undervisnings- og studiefunksjoner er omtrent 4.200 kvadratmeter, og det som skal benyttes til møterom og kontorarbeidsplasser omtrent 1.900 kvadratmeter.

Kilde: Statsbygg​

Fakta

Sterke reaksjoner på åpne løsninger

  • Flere norske universitetsbygg blir bygget etter den nye statlige standarden som innebærer maks 23 kvadratmeter per ansatt.
  • Samtlige steder er det sterke reaksjoner fra de ansatte mot åpent landskap eller det som i dag blir kalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Disse institusjonene får nye bygg:

NTNU Teknologibygget ved NTNU og hele det nye campus.

NMBU Den nye Veterinærhøgskolen i Ås.

UiT Det nye bygget for lærerutdanningen.

UiO Det nye bygget for Livsvitenskap.

OsloMet Mulig ombygging i campus Pilestredet og eventuelt nybygg i Lillestrøm.

HVL Kronstad 2: Bygget kan stå ferdig i 2020, skal være på over 14.000 kvadratmeter, og huse om lag 2.000 studenter og 450 ansatte.

Tromsø (Khrono): I 2020 skal fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø fra 2009 endelig fullbyrdes og resten av Institutt for lærerutdanning og pedagogikk flyttes til nytt bygg på hovedcampus.

Skepsis til 50/50

Her, som ved en rekke andre steder ved landets høyere utdanningsinstitusjoner går debatten om de ansatte skal få egne kontorer eller sitte i landskap i det nye bygget. Så langt ser det ut som om det kan bli en 50/50-løsning i Tromsø. Men skepsisen til de ansatte er stor.

I midten av februar i år skrev professor Kristin Killie, førsteamanuensis Annelise Brox Larsen og førstelektor Kirsten Sivertsen Worum fra UiT Norges arktiske universitetet en kronikk i Aftenposten om åpent landskap.

Skal lage de gode løsningene

Vi vil bygge lokaler som understøtter virksom-hetens oppgaver
Hege Njaa Aschim
Statsbygg

De tre mener åpent landskap ikke hører hjemme i akademia og skriver blant annet:

«Hovedoppgavene for vår sektor er å forske, forberede og gi undervisning, gi studentene faglig veiledning og administrativ støtte, videreutvikle utdanningene og drive eksamens- og sensurarbeid. Alt dette krever ro. Hvis vi ikke får ro på jobb, vil vi bli tvunget til å jobbe hjemme.»

— Vi skal ikke bygge de dårlige løsningene som andre har testet ut, vi skal lage de gode kontorløsningene. Vi vil bygge lokaler som understøtter virksomhetens oppgaver, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Ikke endelig avgjort

Bygg- og eiendomsdirektør Erland Loso ved UiT fremhever at nybygget vil ha store muligheter for fleksible løsninger, og at universitetet forholder seg til retningslinjene når det kommer til hvordan det vil innredes.

Vi ser nå for oss en 50/50-fordeling mellom cellekontorer og kontor i landskap.
Erland Loso
Direktør for bygg og eiendom, UiT

— Vi ser nå for oss en 50/50-fordeling mellom cellekontorer og kontor i landskap. Den endelige løsningen er ikke klar, sier han.

— Stemmer det at det opprinnelige ønsket fra UIT var en fordeling som ga 80 prosent cellekontorer?

— Jeg tror ikke vi snakket om det som sådan, og i løsningsforslaget i forprosjektet var det ikke snakk om. De nye retningslinjene kom i årsskiftet 2015-16.

— De ansatte ønsker seg klart cellekontorer, presnterte dere dette synet overfor Statsbygg?

— Det ligger til grunn i hele prosjektet at vi må forholde oss til de statlige retningslinjene som kommer, så det er en forutsetning for prosjektet. Her er det ulike meninger om det ene eller det andre, men det er ikke noe jeg kan si noe mer om nå.

Vil jobbe andre steder

Siw Skrøvset er dosent og faglig ansvarlig ved master i utdanningsledelse ved UiT.

— Dersom vi skal arbeide i profesjonsfellesskap så kan ikke vi sitte med hodetelefoner på, sier hun, og fortsetter:

— De går i det ganske land mot det vi trenger for å gjøre vårt faglige arbeid. I undervisningsdelen veileder vi studenter, noe som krever ro, og forskningsdelen krever dyp konsentrasjon - hvor skal man gå da, spør hun.

— Folk kommer til å finne andre steder å jobbe, og hva vil dét gjøre for samarbeid og faglig fellesskap?

Les også: Opprør fra nord til sør mot modeller for åpent landskap

En uklok utvikling

Den forsknings-baserte kunnskapen støtter overhodet ikke et arbeidsmiljø i kontor-landskap.
Olaf Styrvold
Hovedtillitsvalgt Forskerforb. UiT

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiT, Olaf Styrvold, har stor forståelse for frustrasjonen blant de ansatte og ser negativt på utviklingen i hvordan fagmiljøene fysisk settes sammen.

— Vi synes dette er svært uheldig, en uklok utvikling, og hadde helst sett at det ikke var slik. Det ligger klart i dagen at det å konsentrere seg, snakke i telefonen, veilede, og ivareta personvernet knyttet til studenter er viktig. En skal ikke se bort i fra at den gode erfaringen vi har med cellekontor burde vært mer vektlagt også.

— Kontor i landskap er uheldig og ikke egnet for folk i undervisnings- og forskerstillinger, så enkelt er det. Den forskningsbaserte kunnskapen støtter overhodet ikke et arbeidsmiljø i kontorlandskap.

— Finnes ikke mye forskning

— Forskerforbundet ved UiT mener forskning på området viser at kontorlandskap ikke egner seg for den aktiviteten man driver med, hvorfor går Statsbygg mot dette?

— Vi går ikke mot noe som helst, vi går for gode og effektive arealløsninger, sier kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg.

Hun forteller at instruksen til staten tar utgangspunkt i 23 kvadratmeter per arbeidsplass , og skal sørge for effektive, energisparende, moderne og fremtidsrettede løsninger.

Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. Foto: Mette Randem/Statsbygg
Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim i Statsbygg. Foto: Mette Randem/Statsbygg

Ifølge Aschim finnes det ikke mye forskning på kontor i landskap i Skandinavia, men at det som finnes er mer nyansert enn det som har vært vist til i media.

— Det som er gjennomgående er at ledelse og kultur har svært stor, og større betydning, enn hvordan en organiserer lokalene. Men det betyr ikke at utformingen av lokaler ikke betyr noe. Vi vet at samarbeid og kunnskapsdeling er ønsket, hvordan gjør vi så det best mulig, hva er hensiktsmessig. Dette handler ikke utelukkende om enten cellekontorer eller åpne løsninger, men gjerne en blanding av løsninger, sier hun.

Innenfor rammen

Aschim mener UiT har vært flinke og hatt en prosess der de har kommet fram til 50/50 cellekontor og åpne løsninger, en løsning Statsbygg tror vil fungere. Hun bekrefter også at det for UiT sin del først handlet om en fordeling på 80 prosent cellekontor.

— Vi skal vi finne de løsninger som bidrar til at virksomheten kan løse sine oppgaver best mulig, gjerne ved å få til aktivitetsbaserte løsninger om man kan det. Dette, og instruksen, er en ramme for oss når vi skal rådgi, og så må vi se på hvor godt vi kan få det til innenfor rammen, sier hun.

Eksemplarisk prosess

Skrøvset og verneombud Clas Dale ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk forteller at selv om kronikken i Aftenposten var konkret signert, så er den noe «alle» står bak.

Verneombud Clas Dale kaller universitetets rådføring med ansatte for eksemplarisk.
Verneombud Clas Dale kaller universitetets rådføring med ansatte for eksemplarisk.

— Det er ganske enstemmig her om at man ønsker cellekontorer, sier Dale.

Hans jobb har vært å følge prosessen og sørge for at de ansatte har blitt rådført.

— Og den delen har vært eksemplarisk, sier han.

— Det har haglet inn forskning og dokumentasjon mot kontor i landskap den siste tiden. Men om Statsbygg eller departementet har tatt det med i sin vurdering kan jeg ikke si, sier Dale..