Tromsø-rektor Husebekk griper inn i «joika-debatten»

— Folkeskikken gjelder også her. Det er ugreit når avisinnlegg kan oppleves som trakasserende, sier UiT-rektor Anne Husebekk til Khrono.

Rektoren ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) reagerer på at to vitenskapelig ansatte går hardt ut mot emeritus i den såkalte joikakakesaken: Skal kjøttbollene, som har vært produsert under navnet Joikakaker siden 1960, skifte navn? Samerådet vil ha bort både navnet og bildet av samegutten i kofte på boksene, har de sagt til ifinnmark.no.

Til samme avis sier Christina Hætta, leder av Samerådets kulturavdeling:

— Joika-pakningen reduserer samene til karikaturer og mytefigurer. Det handler om å respektere vår kultur og vår rett til å definere oss selv og hvordan vi blir framstilt.

Siden har debatten rast, og nå har den også nådd toppen av akademia.

Tidligere førsteamanuensis ved UiT, Odd Mattis Hætta, har i et avisinnlegg bedt styret ved UiT ta tak i saken.

Det skjedde etter at to ansatte, Ánde Somby og Ketil Lenert Hansen, kritiserte Hætta i et debattinnlegg hos nordnorskdebatt.no.

Somby er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiT. Ketil Lenert Hansen er professor i helsevitenskap samme universitet. De bruker disse titlene sine i debattinnlegget — som er et svar på et innlegg Odd Mathias Hætta skrev.

Bruker tittel

«I begynnelsen av kvinnefrigjøringen manglet det ikke på kvinner som både sa at de ikke opplevde seg diskrimminert og at de så for seg viktigere ting i livet å feste seg ved. I Joikadebatten er det ikke vanskelig å kunne gjenkjenne Odd Mathis Hætta og andre seniore samer i slike roller. «Stockholmssyndromet» kan være en del av forsoningens smerte, og tar stor plass. Å kunne forholde seg til den på en konstruktiv måte er en viktig utfordring», skriver Somby og Hansen i et debattinnlegg hos nordnorskdebatt.no.

Odd Mathias Hætta, som ønsker å beholde både Joikakakene og samgutten på etiketten, skriver at han satt i det nordiske samerådet på 1960- og -70-tallet, men at de ikke var så oppvakte som dagens unge.

— Vi var opptatt av et samepolitisk kulturprogram, foreslo Samelandbrua (ved Utsjok), pusjet på å ferdigstille helårveien mellom Karasjok og Kautokeino, revidering av samisk rettskrivning, nyutgivelse av samiske klassikere, skriver Hætta, og fortsetter:

«Vi så ikke de nære ting, som denne etiketten fra 1960 på en kjøttkakeboks (eller var det kjøttboller i den?) med en smilende samegutt med kofte og stjernelue og ordet joika. Vi ble heller ikke sjokkert over å se en same, i motsetning til dagens samerådsmedlemmer som blir forskrekket over å se en samegutt tegnet a la 1960-modell».

Ber styret ta saken

Hætta er selv tidligere førsteamanuensis i pedagogikk ved først Høgskolen i Finnmark og deretter UiT. Han reagerer sterkt på karakteristikkene fra Somby og Hansen.

I et nytt debattinnlegg, hos Altaposten, ber han styret ved UiT ta tak i saken. Hvordan forholder universitetet seg til påstander satt fram av fagfolk ved UiT, spør han.

Hætta mener de to vitenskapelig ansatte setter en psykiatrisk diagnose på han, fordi de bruker begrepet «Stockholms-syndrom».

— Disse to stiller, på vegne av universitetet, en diagnose uten at jeg som pasient er innkalt til undersøkelse – og diagnosen publiseres. Målet var vel å utstøte meg fra debatten, skriver Hætta, før han skriver at alle som har vært ansatte i administrasjon eller som saksbehandler vet at de alltid skriver på vegne av universitetet når de har tittel og institusjonene, eller bruker institusjonens logo eller henvisning.

«De svært injurierende påstander om meg framsettes offentlig, og uten at legen/professoren har undersøkt meg», skriver Hætta.

—Når de både stiller en psykiatrisk diagnose og viser forakt for alderdommen, synes jeg det er nødvendig å avklare rollen deres, sier Hætta (80) til Khrono.

— Hvorfor brukte ikke du din akademiske tittel?

— Jeg har vært aktiv i samfunnsdebatten i mange år, men jeg har aldri brukt tittelen. Det ble av og til gjort dersom jeg ble intervjuet, men selv har jeg bare brukt den når jeg har skrevet fagartikler, sier Hætta.

Les også: Sannhet og forsoning om fornorsking

UiT-ledelsen reagerer

Og Hætta har langt på vei blitt hørt. UiT-rektor og styreleder ved universitetet, Anne Husebekk har, sammen med universitetsdirektør Jørgen Fossland, skrevet om saken på nordnorsk debatt.

De mener at «ansatte ved universitetet som skriver avisinnlegg uttaler seg ytterst sjelden på vegne av institusjonen. Som regel er det bare universitetets øverste ledelse, rektoratet eller universitetsdirektøren, som gjør dette».

Videre skriver de at ytringsfrihet gjelder for universitetets ansatte, og at mange UiT-ansatte bidrar i samfunnsdebatten. I den forbindelse kan også de, som alle andre, velge å oppgi hvilket yrke de har, dersom de mener dette er relevant for saken.

«Det bør uansett fremgå av innholdet i et innlegg om den som uttaler seg mener å gjøre det, helt eller delvis, som fagperson, eller kun som en alminnelig interessert samfunnsborger, uten spesialkunnskap på området. Likeledes er det rimelig å forvente, ikke minst av akademikere, at den som ytrer seg offentlig om en sak oppfyller grunnleggende krav til saklighet», skriver Husebekk og Fossland.

Khrono ba Husebekk om kommentar til Hættas innlegg i Altaposten, og det var her hun uttalte at «folkeskikken gjelder også her. Det er ugreit når avisinnlegg kan oppleves som trakasserende »

— Det er nødvendig med respekt for medmennesker også i debattinnlegg, sier Husebekk videre til Khrono om samme sak.

Anne Husebekk opplyser også til Khrono at universitetsledelsen har vært i direkte kontakt med Hætta om saken.

Mener det er symbolsak

Det hele begynte med at Hætta er uenig med Somby og Hansen i selve saken. Alle de tre er samer.

— Man har det godt når man har fleskefett rundt munnen, sier Hætta til Khrono.

— Dette er en symbolsak, og det forstår jeg for så vidt, når man føler seg mett.

Han mener at dersom man skal fjerne gutten i kofte fra kjøttbolleboksene, må man også reagere på Nora Brockstedts Grand Prix-slager «Voi voi» fra 1960, og en stor turistplakat som viste en gutt i samekofte – fra samme år.

Mener det ikke er diagnose

— Dette handler om urfolksretten, om ikon og avbildning av urfolk. Dette er en nasjonal variant av en større debatt. Det er rettslige spørsmål om kulturappropriasjon og om retten til å karikere, sier Somby på spørsmål om hvorfor det i denne sammenheng er relevant at han er jurist.

— Både Hansen og jeg er med i tidsskriftet Lancets kommisjon for urfolks helse, der man skal vurdere arktiske urfolks helse. Måten man blir mobbet på kan ha en helsemessig konsekvens, sier han videre.

Stockholmssyndromet er ifølge Det norske akademis ordbok en «psykologisk tilstand som arter seg ved at et gissel eller en kidnappet person (eller et voldsoffer) utvikler sympati for og lojalitet overfor gisseltageren, kidnapperen (eller overgriperen)». Begrepet ble første gang brukt etter et ran i en bank i Stockholm i 1973. Det var en gisselsituasjon der som varte i seks dager. De tre gislene uttrykte sympati med gisseltakerne, og sa, på direktesendt TV, at det var politiet de ikke var trygge på.

— Vi brukte Hætta som et eksempel på Stockholmsyndromet. Det er en misforståelse at dette er et psykiatrisk begrep, sier Somby, og viser blant annet til filmen Skjønnheten og udyret.

Han mener «Stockholm-syndrom» er en trope, et retorisk grep.

— Jeg mener dette nå blir en avsporing av debatten, sier han.

Vårløsning

I motsetning til Hætta mener Somby at Joikakakene bør forsvinne.

— Jeg mener at Nortura bør oppdatere seg. Vi har også pølsebrød som heter «høvding» og Eskimonika-figuren fra Diplom Is. Jeg tror vi nå har en vårløsning, at karrikeringer av utfolk tar slutt, sier Somby.

(Endringslogg: Endret tittel på Ketil Lenert Hansen 6.5 kl 13.39

Presisert i saken at Khrono snakket med rektor Husebekk 5.mai med bakgrunn i innlegget fra Hætta i Altaposten 4.mai. Endret: 6.5.2020 kl 20.10)