Bekymret for frafall blant ferske lærere med master

Våren 2015 gikk de første nyutdannede lærere fra den nye femårig masterbaserte grunnskolelærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet ut. Utdanningen er innført som en pilot i Tromsø, og lærerutdannere ved universitetet fant ut at de måtte finne ut av hvordan det gikk med de nyutdannede og etablerte en følgeforskning av studentene.

Fra det første kullet har de snakket med 22 studenter, fra kull 2 (fra 2016) 12 studenter og fra kull 3 som går ut nå vil de også ha kontakt med 12 studenter.

Fra starten var de to forskere som grep fatt, deriblant Rachel Jakhelln. Etterhvert har de fått med seg to profesjonsforskere i arbeidet, som på godt nordnorsk vis har «balla på seg».

Cand. nyutdannede lærere

Jakhelln er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges arktiske universitet. I 2011 disputerte hun med doktorgrad på nyutdannede lærere. Jakhelln er altså mer en gjennomsnittet interessert i dette temaet, og har mer kompetanse enn de fleste av oss på hvordan nyutdannede lærere blir møtt når de starter på jobb ute i skolene.

— Vi har intervjuet de første masterutdannede lærerne en gang siden de gikk ut, og hatt kontakt med dem ved årsskiftet på e-post to ganger.  Vi har også etablert kontakt med de senere kull, forteller Jakhelln. 

Det har vært mange lærere med master tidligere, det nye er altså at det er en femårig integrert profesjonsutdanning over fem år. Ved UiT Norges arktiske universitet starter man en pilot på denne utdanningen i 2010. Fra høsten 2017 er det slik alle landets lærerutdanninger er, femårig og masterbasert.

Stor variasjon i hvordan de blir møtt

Jakhelln understreker at de så langt har kommet veldig kort i arbeidet med å følge de nytudannede lærerne, likevel ser de allerede nå noen tendenser som er verd å følge opp videre.

— Det varierer mye hvordan de nyutdannede lærerne blir tatt i mot. Mange skoleledere og rektorer ser på dem som ren arbeidskraft og ansetter folk for å fylle opp skolens behov med tanke på antall stillinger, sier skoleforskeren.

Hun legger til at hun også ser skoler der ledelsen er flinke til å se de ferske lærerne som en ressurs og gode profesjonsutøverne.

— Men: Ikke sjelden ser vi at disse nyutdannede lærerne  må undervise i 6-7 forskjellige fag, og slett ikke alltid får de anledning å undervise i det faget de faktisk har master i. De kan også bli satt til å lede innføringsklasser, jobbe med spesialpedagogikk og andre områder de kanskje ikke har spesiell kompetanse i.

— Har ikke råd til å miste en eneste lærer

Jakhelln understreker igjen at de har kommet kort med sitt forskningsarbeid, med resultatene allerede er såpass urovekkende at hun synes de må kommunisere det ut.

— Flere av de vi snakker med vurderer allerede etter mindre enn to år som lærer å finne seg et annet yrke, ta seg en annen utdanning. Vi har sågar et eksempel på en lærer som har startet på master i et nytt fag, fordi vedkommende er satt til å undervise i ander fag enn de hun har fra før av.

Men det er frafallet som bekymrer Jakhelln mest.

— Om ti år vil vi mangle 30.000 lærere i Norge om vi utdanner lærere i den takten vi gjør nå. Og her i nord er situasjonen spesielt ille. Vi har ikke råd til å miste en enste lærer og skoleledelsen må lære mer og bedre om det å ta i mot nyutdannede lærere, slår hun fast.

Må bli tema i rektorutdanningen

Jakhelln sier hun er overbevist om at utfordringen med personalpolitikk generelt og mottak av nyutdannede lærere spesielt, må adresseres på en mye bedre måte i rektorutdanningen.

I sitt doktorgradsarbeid var det blant annet tema et skolene manglet utpekte utviklingsområder. Dette har vært tatt opp som et tema i rektorutdanningen, og Jakhelln ser stor endring på området.

— Det er stor forskjell på hva de nyutdannede lærerne svarer i dag sammenlignet med i 2011. I 2011 visste studentene lite om dette temaet, i dag svarer de både at de er informert og involvert. Dette er bra, og sier at det nytter å sette temaer på dagsorden i lederutdanningen. Jeg vil gjerne se den samme utviklingen på området personalpolitikk, sier Jakhelln.

Blir dårlig undervisning, utrygge lærere

Jakhelln sier at det bilde forskerne får er en skoleledelse og rektorer som ser sitt ansvar for å sette opp stillingene og fylle disse ved skolen sin og er mer opptatt av å få kabalen til å gå opp, enn å gi de nyutdannede lærerne den yrkesstarten de burde få som profesjonsutøverne.

— Lærerne forteller at når de blir satt til å undervise fag de ikke har bakgrunn i, og da er det vanskeligere å gjøre en god jobb. Lærerne forteller at elevene deres merker at de underviser svært godt i enkelte fag og at det blir langt dårligere i de andre fagene. Denne kontrasten er vanskelig for lærene, men også for elevene. 

— Er de nyutdannede masterlærene litt kravstore?

— Nei, det er på ingen måte vår opplevelse. De nyutdannede lærerne kommuniserer at de ser lærermangelen og skolens behov, og de har et stort ønske og forståelse for skolens utfordringer. De sier de gjerne vil bidra på alle tenkelige måter, sier Jakhelln, men legger til:

— Problemet er at den arbeidshverdagen som møter dem gjør dem utrygge i jobben og de får dårlig selvtillit, og for noen blir dette såpass usikkert og tøft at de ser seg om etter en annen type jobb. Vår vurdering er at det ikke behøvd å være sånn, hvis skolens ledelse hadde vært mer og bedre innrettet på å ta vare på denne ressursen for skolen, sier Jakhelln.

«Masteren ga meg ryggrad»

Jakhelln har på den andre siden også med seg godord til statsråd Isaksen som har hatt ansvaret for at den femårige profesjonsutdanningen med master for lærere starter opp fra høsten av.

— For oss virker det som at de nyutdannede lærene som kommer med femårig masterbasert utdanning føler seg faglig trygge, og mer faglig tryggere enn tidligere, sier Jakhelln, og hun legger til:

— De nyutdannede sier at de i mindre grad trenger å lese seg opp på fag i hverdagen, og at de dermed kan bruke mer tid på hvordan jobbe bedre didaktisk, klasseledelse, og har mer tid til møtet med de enkelte elever. 

Og Jakhelln forteller videre:

En av respondenter sa det rett og slett slik «Masteren ga meg ryggrad, og stolthet for min utdanning».

Og Jakhelln responderer slik på dette:

— Denne stoltheten fant jeg ikke samme grad før, tvert i mot, noen kunne synes det var litt vanskelig å si at de var lærere.

Isaksen og landets politiske ledelse høster altså ros for den profesjonaliseringen som har skjedd, men Jakhelln trekker fram til at dette må skje på alle plan, også inn i skoleledelsen og også hos skoleeier, kommunene.

Har vedtatt nasjonale rammer

23. februar 2017 vedtok Stortinget følgende:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere som ivaretar at alle nytilsatte omfattes av ordningen, og som gir rom for lokal tilpasning».

Arbeiderpartiets Christian Tynning Bjørnø var veldig fornøyd med vedtaket og sa i følge utdanningsnytt.no og NTB at det er alvorlig at en av tre nyutdannede lærere slutter i skolen innen fem år.

— Mange opplever et «praksissjokk» som de ikke får nødvendig veiledning til å håndtere. Nå må Røe Isaksen komme raskt i gang med oppfølgingen og sørge for at nye lærere får den oppfølgingen de trenger, sa han.

Det er Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet og kommuneorganisasjonen KS som nå seg imellom skal avklare hva veiledningen skal bestå i og hvordan den skal organiseres.

— Det finnes mye god, lokal oppfølging, men det er også kommuner som ikke har noe system for dette i det hele tatt. Vi ønsker å ansvarliggjøre kommunene, sa Høyres utdanningspolitiske talsmann Kent Gudmundsen til NTB om vedtaket og ordningen da et var vedtatt. 

Pedagogstudentene: — Helt enig

Silje Marie Bentzen er leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

— Vi er helt enig med tromsøforskerne i at veiledning og mentorordning ikke er nok. Pedagogstudentene er svært fornøyd med at det nå skal utarbeides nasjonale rammer for veiledningsordning, men mener dette ikke fratar lederen et spesielt ansvar for å differensiere og tilrettelegge for de nyutdannede.Det må legges til rette for de nyutdannede på en langt bedre måte enn det som ofte er tilfelle i dag, sier Bentzen til Khrono.

Hun trekker fram at det bør være en selvfølge at det ikke er de nyutdannede som får de mest utfordrende klassene eller de mest sprikende fagkombinasjonene og undervisningplanene.

— Slike situasjoner kan være en stor grunn til at de ferske lærerne forlater skolen, og mer enn noen gang er det viktig at denne trenden blir snudd, sier hun.

Spesielle utfordringer i nord

Hun trekker fram at skoleledelsen på en langt bedre måte må legge forholdene til rette for de nyutdannede, at de får undervist i de fagene de har størst kompetanse i, og får anledning til vokse som nyansatte.

— Mentor og veiledning er viktig, men alle de ansatte i skolen, må bli flinkere til å se den nyutdannede læreren som en ressurs, og også være åpne for den nye kompetansen disse kommer med fra dagens lærerutdanning, sie Bentzen.

Bentzen trekker fram at situasjonen nok er ekstra vanskelig i nord,

— Det holder ikke med ekstrastipend som først vil virke om fem år, vi etterlyser flere helhetlige tiltak som sikrer at de nyutdannede og skolene får den hjelpen og de ressursene de trenger, sier Bentzen, og legger til:

— Både regjeringen og KS har et ansvar for å følge opp at skolene får de ressursene de trenger, og at skolene tilrettelegger for de nyutdannede også ut over veiledningsordningen.  

Rektorutdanningen

Førsteamanuensis Jan Merok Paulsen jobber med rektorutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Vi har tatt kontakt med Paulsen for å høre om han er enig med tromsøforskerne at noe må gjøres også med rektorutdanningen for å bedre forholdene for de ferske lærerne som kommer ut i skolen.

Paulsen understreker at dagens rektorer har et stort ansvar på sine skuldre, og der utfordringen som leder er å utvikle skolen som et kollektivt lærende system, slik at nye læreres behov for effektiv praksislæring på jobben blir ivaretatt.

— At det er tøft for ferske lærere å komme ut i skolen er jo ikke en ny problemstilling, og det å sørge for at profesjonsfellesskapet blant de ansatte på en skole fungerer, deriblant at man har spesielt øye på de nyansatte, er en viktig satsing i Rektorutdanningen ved HiOA allerede i dag, sier Paulsen.

Han skjønner at tromsøforskerne er bekymret, men er opptatt av at det er mange som må spille på lag for å bedre situasjonen for de nye lærerne.  

— Men det er for all del viktig at vi som utdanner dagens og morgendagens ledere i norsk skole har denne problemstillingen høgt på agendaen, sier Paulsen.

— Må tørre å flytte på folk

Da vi traff Paulsen satt han og jobbet med et «paper» sammen med førsteamanuensis Brit Bolken Ballangrud fra Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) (bildet over). På HSN har de ikke rektorutdanning, men tilbud om skoleledelse som en masterfordypning.

— Jeg tror utfordringene i skole-Norge vil forsterke seg ettersom vi får flere og flere faglig sterke nye lærere ut i skolen. Rektorene må tørre når de ansetter nye lærere å se på egen fagsammensetning med nye øyne. Kanskje må gamle klasseteam og faggrupper endres og noen med lang erfaring må få nye og endrede oppgaver. Slike prosesser kan være tøffe, og krever mot, integritet og faglig styrke fra rektor, sier Ballangrud og legger til:

— Men bare slik sikrer vi at vi tar vare på, både gammel, men også ny kompetanse i skolen.