Debatten rundt organiseringen av UiT ruller videre. Foto: Lars Åke Andersen
Debatten rundt organiseringen av UiT ruller videre. Foto: Lars Åke Andersen

Norge trenger et eget juridisk fakultet i nord

Norge trenger et eget juridisk fakultet i Nord-Norge, mener dekan ved juridisk fakultet på UiT, Trude Haugli, og styreleder samme sted, Arild O. Eidesen.

Publisert   Sist oppdatert

Det nærmer seg møte i Universitetsstyret hvor den fremtidige organiseringen av UiT skal avgjøres.

Styret ved Det juridiske fakultet er bekymret over de sterke signalene fra universitetsledelsen om en løsning i retning av en organisering med fire store og dels svært ulikt sammensatte fakulteter.

Alle breddeuniversitetene som UiT ellers primært sammenligner seg med, er organisert slik at nettopp bredden synliggjøres i organiseringen. (UiO 8, UiB 7, NTNU 8 fakultet). Det fremstår ikke som om antall fakultet er avgjørende for hvor høyt universitetene scorer. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt. Når spørsmålet om organisering i tillegg skaper stor grad av uenighet internt ved universitetet, taler hensynet til det fremtidige samarbeidsklima for å velge det alternativet som skaper minst konflikt. Blant annet av en utredning fra NTNU fremgår det at institusjoner som gjør radikale organisatoriske grep i forbindelse med fusjoner, enten bruker svært lang tid på å få virksomheten til å fungere godt eller må reorganisere etter noen år.

De argumentene som så langt er fremført for en 4-fakultetsmodellen, med tilnærmet like store fakultet, fremstår som postulater, av generell karakter og uten faktisk og konkret begrunnelse knyttet til påstandene. I en så vidt viktig sak, og ved et universitet, må man kunne forvente et mer solid faglig grunnlag for en radikal endring av status quo.

Det er vanskelig å se hvilken betydning like størrelser på fakultetene vil ha for kvaliteten i forskning, undervisning og formidling, for hvordan man ellers ivaretar samfunnsoppdraget, for den strategiske styringsevnen mv. Instituttene vil fortsatt være så ulikeartede at en endring på fakultetsnivå uansett ikke vil gi en strømlinjeformet organisasjon.  Det er ikke lagt frem tallmateriale som synliggjør eller sannsynliggjør økonomiske gevinster ved omorganiseringen i seg selv.

Fakultetsstyret frykter at en endring av nivå ved UiT vil bli oppfattet som en nedgradering, og vil kunne ha betydning for rekruttering til vitenskapelige stillinger og av studenter.

Arild O. Eidesen og Trude Haugli
Styreleder, Juridisk fakultet, UiT, og dekan, Juridisk fakultet, UiT

Nasjonalt er det tre studiesteder med fullverdig juristutdanning - UiO, UiB og UiT. Alle er organisert som egne fakultet, i motsetning til de 14 øvrige studiestedene som har ulike former for juridiske fag på instituttnivå eller lavere. Organisering på samme nivå signaliserer likeverdighet. Fakultetsstyret frykter at en endring av nivå ved UiT vil bli oppfattet som en nedgradering, og vil kunne ha betydning for rekruttering til vitenskapelige stillinger og av studenter. Forslaget om omorganisering har vakt stor motstand innenfor profesjonen og i samfunnsdebatten nasjonalt og i regionen. Norge trenger et eget juridisk fakultet i Nord-Norge.

Hvis fakultet skal være en overbygning over beslektede fag, savner vi en redegjørelse for hvordan fagene ved BFE (Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi red.anm) kan anses som beslektede fag med rettsvitenskap. Fagene er verken beslektede når det gjelder teori, metode, problemformuleringer, hva som er gjenstand for forskning, kultur eller historie. Det mangler også en utredning om på hvilken måte en slik sammenslåing vil gi gevinster for UiT mht. kvalitet i forskning og utdanning, at sammenslåingen gjør UiT bedre rigget for å møte en økende konkurranse om studenter, ansatte og forskningsresultat. 

Fakultetsstyret mener at en sammenslåing av Det juridiske fakultet med de nevnte fagområdene vil være en svært uklok organisatorisk beslutning, som vil medføre negative konsekvenser for det nasjonale juridiske fagmiljøet og juristutdanningen i Nord-Norge.