Unikt studietilbud på tvers av tre fakulteter

Det er Torgeir Haugen, førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning (LUI), Heidi Dahlsveen, førstelektor ved Institutt for estetiske fag (TKD) og Kjell Ivar Skjerdingstad, professor på Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (SAM), alle på OsloMet, som har stått for sammensyingen av det nye studietilbudet som går under navnet «Children and Young People, esthetics and Special Needs.»

Fagtilbudet springer ut fra en stor internasjonal konferanse som ble avholdt i 2015 på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, og en antologi som er utarbeidet i etterkant. Den blir lansert om noen små uker, og vil være en helt sentral lærebok i studietilbudet.

Internasjonale studenter

Sammen har Haugen, Dahlsveen og Skjerdingstad utarbeidet det første tverrfakultære studietilbudet på OsloMet.

Elisabeth Grønning, universitetslektor ved Institutt for sosiale fag, har også vært med på å utvikle studietilbudet.

Det er et 20 eller 30 studiepoengs kurs som skal tilbys både internasjonale studenter, men også OsloMets egne studenter.

Kurset kan være aktuelt for studenter som vil bli lærere, barnehagelærere, barnevernspedagoger, sosionomer eller andre studenter som ser relevansen i studiet og har mulighet for å få det til å passe med studieløpet.

— Ikke bare for spesialpedagoger

— Det må bli slutt på at det bare er spesialpedagogene som skal ha enerett på å håndtere barn med særlige utfordringer, enten de er av psykiske eller fysiske årsaker, og om utfordringene er medfødt eller ikke, mener Haugen og fortsetter:

— Det blir ofte i for stor grad fokusert på læring overfor slike barn og unge. Her prøver vi å løfte fram at vel så viktig kan det være å jobbe med opplevelser og følelser. Derfor har vi valgt å fokusere på estetikk i dette studietilbudet.

Han mener andre fagområder har mye å bidra med, og dette studietilbudet er et bidrag til å synliggjøre akkurat det.

Tid og rom for tverrfaglighet

De tre legger ikke skjul på at det ikke er helt enkelt å skaffe tid og rom og muligheter for å jobbe på tvers, i dette tilfellet ikke bare av faggrenser, eller instituttgrenser, men også på fakultetsnivå.

— Når man skal få til et slik samarbeid, blir det personavhengig, sier Dahlsveen, og fortsetter:

— Vi har begrenset med både tid og ressurser, så det er viktig at man får etablert et effektivt samarbeid, samtidig må alle deltakerne ha mulighet og være interessert i å bruke av sin tildelte tid for forskning og utvikling.

Internasjonale studenter

Studietilbudet de tre har stablet på beina, innebærer at studentene kan velge mellom et løp på 20 og et på 30 studiepoeng. Det er spesielt innrettet mot internasjonale studenter som søker seg til OsloMet, og undervisningen vil foregå på engelsk.

— Men vi har også satt av studieplasser for OsloMets egne studenter. Dette er en fin måte å få til internasjonalisering hjemme på. Det er ikke alle som har mulighet til å forlate familie for å få til et opphold i utlandet. Vi er svært spente på om tilbudet blir populært og hvilken type studenter vi klarer å tiltrekke oss, sier Skjerdingstad.

De tre forteller at selv om fagløpene på mange av bachelorene på OsloMet er ganske stramme, er det også anledning til å gjøre noen valg på de fleste studieprogrammene. Dette studietibudet retter seg inn mot studenter i andre og tredje år på deres bachelorutdannelser og starter opp høsten 2018.