Toppmøte: Universitetene kjemper mot milliardkutt til forskning i EU
Budsjettkamp. Universitetene krever mer penger til Horisont Europa. Men dragkampen om nytt langtidsbudsjett for EU kan ende med det motsatte.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): Når EU-toppene møtes til et ekstraordinært toppmøte torsdag er det med ett punkt på dagsorden: Langtidsbudsjettet for de neste sju årene. Dragkampen om milliardene er hard. Det kjempes om hvor stort budsjettet skal være, og hvordan midlene skal fordeles.
Ett av spørsmålene er hvor mye penger som skal brukes på forskning.
Men vi var alle enige om at kommisjonens forslag var langt fra nok.
Kurt Deketelaere
Mye peker på kutt i milliardklassen for Horisont Europa, EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, sammenlignet med det opprinnelige forslaget fra EU-kommisjonen på 94 milliarder euro. Spørsmålet er hvor stort et eventuelt kutt blir.
Resultatet har betydning også for norske forskere. Det brukes betydelig med krefter og midler på å søke EU-midler til forskning. Forskningsrådet har dessuten varslet at de vil skru opp ambisjonene for hvor mye av midlene fra rammeprogrammet som skal havne hos norske forskere.
Forsøker å løse budsjettfloken
Når EU-toppene kommer til toppmøtet har de et forslag på bordet fra Charles Michel, presidenten for Det europeiske råd. I dette forslaget er budsjettet for det neste rammeprogrammet kuttet med nær tre milliarder euro, fra det opprinnelige forslaget fra kommisjonen.
Michels forslag er ifølge Science Business et kompromissforslag utviklet av den nye rådspresidenten etter en turne i EU-hovedstedene for samtaler med stats- og regjeringssjefene i medlemslandene. De beskriver det som et siste forsøk på å løse opp i en fastlåst situasjon.
En ting er størrelsen på budsjettet, som også påvirkes av at Storbritannia har gått ut av EU. Britene var netto bidragsyter til budsjettet. De fortsetter å betale ut året, så er det slutt.
Vil holde igjen på budsjettet
Flere land vil holde igjen, Tyskland, Østerrike, Nederland, Danmark og Sverige, som er netto bidragsytere, har argumentert for at budsjettet ikke må være høyere enn landenes samlede brutto nasjonalinntekt (BNI). EU-kommisjonen har ønsket seg 1,1 prosent og EU-parlamentet 1,3 prosent av BNI. Michels forslag legger opp til et budsjett på 1.074 prosent av BNI.
På den andre siden har 15 medlemsland, de såkalte «utjevningskameratene», deriblant Spania, Polen, Ungarn og Romania, samlet seg for å unngå kutt i utjevningsmidlene.
«Skal du gjøre begge parter fornøyd må du kutte andre steder — som til forskning», slår Science Business fast.
Det er høyst usikkert at Michel vil lykkes med å løse budsjettfloken under det ekstraordinære toppmøtet. Budsjettforslaget er møtt med kritikk, ikke minst fra land som er netto mottakere.
Forhandlingene om budsjett for 2021-2027 kan derfor komme til å fortsette de neste månedene. Dermed er det høyst uklart hvor stort budsjettet for Horisont Europa faktisk blir.
Mindre kutt enn fryktet
Et kutt på tre milliarder euro, eller nær 30 milliarder norske kroner, vil være langt mindre enn det mange har fryktet. Som Khrono skrev før jul ble det på et tidspunkt snakket om et mulig kutt på hele 12 milliarder euro. Tallet kom fra Christian Ehler, som er rapportør for Horisont Europa i EU-parlamentet. Ehler presenterte tallet etter at Finland, som da satt med formannskapet i EU, under et toppmøte i Brussel la fram en skisse til nytt langtidsbudsjett med betydelige endringer fra EU-kommisjonens forslag.
Kuttet er med andre ord mindre enn mange fryktet, med Michels forslag vil dessuten budsjettet være større enn for dagens rammeprogram, Horisont 2020.
Om du går tilbake tilbake til det opprinnelige forslaget fra kommisjonen kan du si ok, skaden er begrenset, sier generalsekretær Kurt Deketelaere i League of European Research Universities, i en uttalelse gjengitt av Science Business.
Han legger til: «Men vi var alle enige om at kommisjonens forslag var langt fra nok». Slik pirker Deketelaere ved et krav som er blitt fremmet av ulike aktører, om at potten til forskning må økes.
Krever at budsjettet skal økes
Konkret er det reist krav om at budsjettet til Horisont Europa må økes til 120 milliarder. Kravet er reist av EU-parlamentet og ulike universitetsnettverk. En rekke norske universiteter har signert et opprop der nettopp dette kravet reises.
Det ble gjentatt denne uka av European University Association (EUA). I et brev til rådspresident Charles Michel, EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og EU-parlamentets president David Sassoli, signert EUA-leder Michael Murphy og skrevet på vegne av mer enn 800 medlemsuniversiteter, heter det at både Horisont Europa og Erasmus «lider av underfinansiering».
Deretter gjentas kravet om 120 milliarder til rammeprogrammet og 46 milliarder euro til Erasmus.
Med bakgrunn i dette kravet vil selv et moderat kutt være en «stor skuffelse» for forskningsmiljøet, mener Deketelaere.
Science Business påpeker dessuten at kutt i selve rammen bare er ett spørsmål, et kutt vil dessuten kunne påvirke hva som prioriteres i rammeprogrammet.
En mulighet er at det kuttes likt for de ulike delene av programmet, en annen er at noe kuttes mer enn andre ting. Deketelaere mener stipend fra European Research Council (ERC) og Marie Skłodowska-Curie må være «untouchable» og at European Innovation Council, som opprettes med den nye rammeprogrammet, bør bli det første offeret for et kutt.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024