Hjernen bak vinnertypene

Han ville gjerne sluppet til med en badehette full av elektroder på hodene til høgskolens rektorkandidater. Gjennom hjerneanalyser mener Harald Harung (bildet under) at man kan skille vinnertypene fra gjennomsnittsmennesket.

Han er egentlig ekspert på organisasjon og ledelse, men i samarbeid med den amerikanske psykolog og hjerneforsker Fred Travis jobber han med et nybrottsarbeid innen hjerneforskning.

De to har sjekket hodene til 33 toppidrettsutøvere som har prestert blant de 10 beste i verden i minst tre år. Deltakerne ble plukket ut i samarbeid med Olympiatoppen og idrettshøgskolen. Så har de sjekket 20 toppledere i mellomstore og store bedrifter og deretter 25 toppmusikere i Filharmonien i Oslo og Gøteborg Symfoniorkester, samt operaen.

Alle tre grupper er testet opp mot en kontrollgruppe med amatører på samme felt.

Toppmusikere best

— Våre funn har vekket en god del oppsikt, forteller Harung. 

De har funnet fram til at toppfolka har en mye høyere verdi på det Harung og Travis kaller hjerneintegrasjon, enn kontrollgruppen. Og best av de beste er toppmusikerne.

Det har Harung en forklaring på som vi kommer tilbake til, men først hva er dette med integrert hjerne?

— Vi måler først hvor godt de ulike delene av hjernen samarbeider, også kalt koherens på fagspråket. Vi måler det som kalles alfabølger eller på bedre norsk årvåkenhet i hjernen, og vi ser på hvor økonomisk hjernen jobber, om den klarer å bruke mental energi økonomisk. Altså om hjernen slapper av når den bør og er tilsvarende årvåken eller skjerpet når det er nødvendig, forklarer Harung.

VM og ny rektor

Vi treffer Harung under selveste VM-uka. I tillegg midt i innspurten der HiOA skal finne fram til den beste rektorkandidaten av 14 søkere.

— Jeg hadde mer enn gjerne stilt opp med badehette og elektroder for å teste søkerne for høgskolens tilsettingsutvalg, smiler den blide bergenser, som ikke angrer en dag på at han takket ja til jobb på daværende Høgskolen i Oslo for nesten femten år siden.

Han er førsteamanuensis på Institutt for informasjonsteknologi og underviser på det som kalles allmenne fag. Han underviser i ledelse og etikk for ingeniørstudenter.

— Jeg har det veldig fritt der jeg jobber, og har flotte kolleger. Jeg er veldig takknemlig for egen arbeidssituasjon, sier Harung.

Harung har bakgrunn som sivilingeniør med doktorgrad fra Universitetet i Manchester og arbeidet i næringslivet før han gikk over til akademia. 

Anbefaler intern rektorkandidat

Harung opplever at høgskolen alt i alt har et svært godt og stimulerende arbeidsmiljø med mange svært kompetente, selvstendige og kreative ansatte.

— Vi har en stor grad av frihet, jeg har opplevd veldig få spisse albuer her og jeg opplever at vi har en kultur der folk hjelper hverandre, sier Harung.

Utifra denne argumentasjonen mener Harung at tilsettingsutvalget bør vurdere sterke interne kandidater meget nøye.

— Det handler om å yte dagens gode kultur rettferdighet og også få denne videreført. Og det er selvfølgelig gode signaler til organisasjonen, når bedriften velger å la en fra egne rekker få en toppjobb, framfor å slippe til en «fremmed», sier Harung.

Han understreker dog at dette kun gjelder hvis den/de interne kandidatene er fullt på høyde med eksterne kandidater og ellers er kvalifisert for å gjøre jobben.

Mer enn badehette

— Men er det bare badehette med elektroder som gjelder når du skal finne vinnerhodene?

— Nei, vi tar med oss to elementer til. Det ene er et psykologisk element. En test der man måler moralsk vurderingsevne, et mål som er viktig i dagens dynamiske liv hvor flere og flere tar selvstendige valg på jobben.

Ved hjelp av en tradisjonell psykologisk test sjekkes moralsk vurderingsevne.

— Det er oppsiktsvekkende at gruppene av ledere, toppidrettsutøvere og musikere alle scorer signifikant høyere på moralsk vurderingsevne enn kontrollpersonene, sier Harung.

Det siste elementet er hyppighet av det som kalles toppopplevelser (peak experiences).

Gjennom sin forskning har Travis og Harung påvist at den høyt presterende gruppen har mer hyppige toppopplevelser.

— Dette er en ekstrem følelse av indre glede og indre ro samt handling uten motstand, forklarer Harung, som viser til topputøveres beskrivelser av de dagene der de lykkes med alt.

Mener mye er medfødte egenskaper

Utifra summen av disse tre elementene, som måler grad av sinn-hjerne-utvikling, har Harung og Travis utviklet noe de kaller Performeasure som et mål på prestasjonskapasitet for alle profesjoner og aktivitetsområder.

— Sinn-hjerne-utviklingen synes å være den mest primære faktoren for prestasjonsnivåer.

— Hva er styrende for ­sinn-hjerne-utviklingen?

— Vi tror det er medfødt, men miljøet virker også inn. Fra vi blir født, så skjer det en programmert utvikling av hjernen. Utviklingen av hjerneintegrasjon og graden av selvutvikling stopper vanligvis rundt 20/25-årsalderen på et nivå som er forskjellig fra person til person. På dette nivået blir man normalt værende resten av livet, enten man tar høyere utdanning eller ikke, sier Harung.

Skepsis fra professor

Psykologiprofessor Thomas Hoff ved Universitet i Oslo har tidligere uttrykt til Dagens Næringsliv (DN) at han er kritisk til ­nytteverdien av hjernetestene og teoriene til Harung.

— Jeg synes dette er et spennende forskningsfelt, men jeg har ingen tro på at forskning vil vise dokumenterbar effekt for praktikere, sa professoren ved UiO, til DN.

Han tror heller ikke at testen får innpass hos dem som jobber innen HR-feltet.

— Utviklingen av slike tester er helt meningsløs. Vi har allerede tester og metoder som gir meget kraftige prediksjoner på ­prestasjon, slik som for eksempel mentale evner, og gjerne da i kombinasjon med andre metoder slik som for eksempel jobb­analyser, strukturerte jobb­intervjuer eller jobbsimuleringer.

Hoff legger til at hvis det likevel mot formodning skulle være mer hold i Harungs forskning enn han nå legger til grunn, vil det likevel ta 20 år å få dokumentert metodene og resultatene på en så grundig måte ta man kan begynne å ta forskningen i bruk.

Elitisme?

— Du har blitt beskyldt for å bedrive elitisme, en slags forherligelse av elite og toppfolk? 

— For det første tenker jeg at det er flott å bli bedre på å finne svarene på hvorfor noen lykkes bedre enn andre. Det vi ser er at toppfolk, uansett bransje, har høyere livskvalitet enn andre, sier Harung og legger til:

— Dessuten viser forskning at vi mennesker bare bruker en liten del av vår kapasitet. Det virker som om det eneste vesentlige som skiller toppytere fra gjennomsnittsytere er at toppyterne har tatt i bruk mer av det store potensialet som alle mennesker har i seg. Mitt ønske er at alle skal få muligheten til å foredle sinn og hjerne og dermed oppnå høyere prestasjon. Da tror jeg vi vil få lykkeligere mennesker og en bedre verden. Det er min motivasjon for forskningen, sier Harung, som på denne måten avviser forsøkene på å definere ham som en «elitist».

Trening, musikk og meditasjon

Fred Travis, Harungs kollega holder til på Mahaishi University of Management. Der har de tatt i bruk forskningen til det norsk-amerikanske paret for å forbedre universitets utdanningstilbud.

— Det greske ordet educare betyr å bringe fram fra latent potensial, altså innenfra og ut. Mens det meste av utdanningen som tilbys i dag skjer ved at studentene får presentert kunnskap utenfra i håp om at det skal trenge inn. Vi tror det hadde vært lurt om man hadde minst like mye fokus på hvordan forløse og stimulere potensialet inne i studentene. Vi ser at det er tre elementer er viktige for å stimulerer det indre potensial, og det er fysisk fostring, og utøve, altså ikke høre på, musikk og det er meditasjon, sier Harung.

På det amerikanske universitetet forteller Harung at de har bragt slike elementer aktivt inn i studiehverdagen til studentene.

— Det viktigste her er at studenter og lærere sammen utøver den forskningbaserte teknikken Transcendental Meditasjon (TM) i 20 minutter før og etter undervisningen. Det hadde vært veldig spennende om vi kunne gitt våre egne studenter på HiOA slike tilbud og muligheter, mener Harung.

— Det er tross alt rundt 40 prosent av våre studenter som aldri tar sin slutteksamen. Vi har mye å gå på for å bli flinkere til å hjelpe studentene til å få ut mer av sin potensiale, understreker Harung.

Svar på toppgåten?

En topputøver innen idrett eller musikk jakter hele tiden etter å bli «best når det gjelder». Være i flytsonen sier hopperne, samtidig som de forteller at de ikke aner hvorfor de plutselig er der, og slett ikke hvordan de skal klare å forbli i denne sonen.

Svenskenes gullvinner på 15 kilometer, Johan Olsson, isolerte seg fra alt og alle i flere måneder, trente ekstreme mengder og konkurrerte nesten ikke. Så går han bort og vinner på en øvelse som verken går i hans yndlingsteknikk eller er hans beste distanse.

— Det vi ser er at mennesker med høy hjerneintegrasjon, oftere har toppopplevelser enn andre. Men vi har ikke klart å finne svar på hvorfor disse dagene plutselig er der, sier Harung.

— Toppopplevelser regnes for å være de lykkeligste øyeblikk i en persons liv. Aktivitet i denne høyere bevissthet er kjennetegnet av indre ro og stillhet selv i dynamisk aktivitet, maksimal årvåkenhet, spontant riktig handling, aktivitet som glir lett – uten motstand, fravær av frykt, og en følelse av perfeksjon og til og med uovervinnelighet, sier han. 

Blant de idrettsutøverne som har vært med i studien er langrennsløperen Thomas Alsgaard, håndballkeeperen Heidi Tjugum, orienteringsløperen Bjørnar Valstad, offshorebåtfører Bjørn Rune Gjelsten, langdistanseløper Ingrid Kristiansen og håndballspilleren Susann Goksør Bjerkreim. Med forskjellige ord beskriver de alle fantastiske opplevelser av mestring og kontroll, kombinert med lykke og ro. 

Boken Excellence through Mind-brain Development kommer i august.

OL-gullet til Alsgaard i 1994

Harung trekker fram Thomas Alsgaard og dagen han tok gull på tremila under OL på Lillehammer som et godt eksempel på en godt timet toppopplevelse.

— Thomas har forklart at han trodde noe var galt da han våket morgenen før løpet. Hodet var helt blankt. Han hadde ingen klar strategi. Likevel gled hele løpet uten motstand. I tillegg husker han i ettertid fargen på toppluene på folk langs løypa og kommentarer han fikk underveis. Det tyder på en dramatisk utvidelse av bevisstheten, mener Harung.

Han legger til at han mener forklaringen på Thomas Alsgaards suksess i skisporet ligger i hans hjernekapasitet og hans holdninger, ikke bare størrelse på lunger, muskler og antall treningstimer.

Tilsettingsutvalget på HiOA takker neppe ja til å bruke Harungs badehettemetode når de innen 16. mars skal fortelle hvem de innstiller på som ny rektor på HiOA.

Så får vi se om Marit Bjørgen og Petter Northug får nye toppdager under VM lørdag og søndag og om de norske hopperne ender i flytsonen alle sammen under lagkonkurransens lørdag kveld.