Norske tollere kontrollerer de reisende som kommer til Norge over grensen på Svinesund. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
Norske tollere kontrollerer de reisende som kommer til Norge over grensen på Svinesund. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Cand.toll: Vil formalisere og heve status på tollutdanningen

Utdanning. Tolletaten vil fornye og formalisere tollutdanningen og søker nye samarbeidspartnere enten ved høgskoler, universiteter eller fagskoler.

Publisert   Sist oppdatert

Tolletaten er i samarbeid rådgivningsselskapet Trifid i gang med å lage et nytt utdanningsprogram for tollere.

Fakta

Tollutdanningen

Dagens tollutdanning ledes av Tolletatens kompetansesenter (TKS) og varer i 26 måneder.

Formålet med utdanningen er å gi ansatte nødvendig kompetanse til en stilling som tollinspektør, typisk i kontroll og/eller ekspedisjon ved et tollsted.

Faget består av fagområder som «særavgifter», «vareførsel og fastsettelsesregler»,«valutakontroll», «hvitvasking», «konflikthåndtering og sikkerhet», «kroppsvisitasjon» og «etikk».

Tolletatens pressevakt opplyser om at det er ca. 1600 tollere i Norge i dag.

Avhengig av rekrutteringsbehovet tar TKS inn mellom 30 og 120 personer denne utdanningen.

Tolletaten ønsker at den nye utdanningen skal kunne uteksaminere 35-40 personer hvert år.

Kilde: Tolletaten

Tanken skal være å tilby en tollfaglig utdanning som ivaretar det framtidige behovet for Tolletaten både gjennom formalkunnskap og bygging av realkompetanse.

Det stemmer at vi har vært i kontakt med dem, og er i en dialog, men vi har ikke hatt noen møter. Det er en interessant henvendelse.
Nina Waaler
Prorektor for utdanning, OsloMet

Den nåværende tollutdanningen, som er 82 år gammel, består av et kurs på 26 måneder med mye praksis, og er ikke formalisert.

Formålet med dagens utdanning er å gi ansatte nødvendig kompetanse til en stilling som tollinspektør, typisk i kontroll og/eller ekspedisjon ved et tollsted.

Tolletaten er i samarbeid med sine rådgivere i dialog med flere institusjoner. Man vurderer både et høgskolestudium i form av bachelorgrad eller et fagskolestudium med mulighet til å videreføre med en bachelorgrad, men man har ikke konkludert.

Tolletaten har sendt ut en spørreundersøkelse til flere utdanningsinstitusjoner for å få oversikt over hva de kan levere.

Omtalt i tildelingsbrevet

Khrono har vært i kontakt med ledelsen i Tolletaten som bekrefter at de jobber med disse planene.

I tildelingsbrevet fra Finansdeparetementet for 2019 til tolletaten heter det også blant annet:

«Tolletaten skal i løpet av 2019 påbegynne arbeidet med en gjennomgang og evaluering av etatsutdanningen, med sikte på å legge frem forslag til hvordan det fremtidige behovet for kjernekompetanse kan dekkes på en hensiktsmessig måte. Departementet ønsker en tett dialog om arbeidet og ber om å bli tidlig involvert. »

Har vært i kontakt med både OsloMet og Høyskolen Kristiania

Rådgiver i Trifid, Jenny Mollung sier at Tolletaten er på jakt etter en langsiktig samarbeidspartner som kan bygge opp tollfaget på sikt.

Både OsloMet - Storbyuniversitetet og Høyskolen Kristiania bekrefter overfor Khrono at de har vært i kontakt med Tolletaten.

— Det stemmer at vi har vært i kontakt med dem, og er i en dialog, men vi har ikke hatt noen møter. Det er en interessant henvendelse, sier prorektor ved OsloMet, Nina Waaler, til Khrono.

— Vi er alltid positive til initiativer fra ulike bransjer der vi blir invitert med på å utvikle utdanningsprogram arbeidslivet etterspør, og om det de trenger er innenfor fagområder vi har god kompetanse på, kan vi få til gode løsninger, sier prorektor for utdanning ved Høyskolen Kristiania, Sander Sværi til Khrono.

Rådgiver i Trifid, Jenny Mollung opplyser om at Tolletaten kommer til å tilpasse utdanningen til Nokuts kvalifikasjonsrammeverk og at de har vært i kontakt med både Nokut, Universitets- og høgskolerådet, Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet og at de nå sender ut en kartlegging til 14 aktører i sektoren.

Norsk Tolleforbund er positive

— Det er vel den veien det går, og jeg er i utgangspunktet positiv, sier leder i Norsk Tollerforbund, Fredrik Støtvik til Khrono.

Støtvik synes det er positivt om statusen til tollutdanningen og tollyrket kan heves, og om en formalisert utdanning potensielt kan føre til lønnsvekst på sikt.

— Gårsdagens videregående utdanning er blitt dagens bachelorgrad. Det er noe mer det, og da er nok dette riktig retning. Men det er viktig for norsk Tollerforbund at utdanningen treffer godt på samfunnsoppdraget. Det er viktigere enn at utdanningen gir en grad, sier Støtvik.

— Tror du en akademisering kan få negative konsekvenser?

— Det er derfor jeg understeker viktigheten av fokus på tollfaget, og at det fortsatt er mye praksis. Det er helt vesentlig for å kunne utføre yrket, sier han.

— Hva kan tollere trenge mer kompetanse på?

— Det kan sikkert være behov for mer psykologi, på pågripelsesteknikk og fysiske tester. Vi har blitt mer og mer en operativ etat de siste årene, sier han, og fortsetter:

— Man kan nok helt sikkert ha en grunnutdanning i bunn og så velge en spesialisering innen for eksempel økonomi, etterretning, analyse eller utredning. Vi er en moderne etat som hele tiden må utvikle oss. Det er positivt om man kan ha kompetanse inhouse og ikke trenger å hente inn konsulenter, sier han.