To statlige høgskoler fortsetter med søknader

I november gjorde regjeringen det klart at den langt på vei vil støtte forslagene fra akkrediteringsutvalget som ville gjøre det lettere å bli universitet.

Spesielt åpner de døra for alle de vitenskapelige høgskolene, men også for høgskolene skal det bli enklere. Reglene skal på høring til våren, og tre i kraft 1. januar 2025, etter dette kan antallet universiteter i Norge raskt bli doblet viser en undersøkelse Khrono har gjort.

To statlige høgskoler har levert, eller er i gang med å levere sine søknader. I tillegg har den private Høyskolen Kristiania vært tydelige på at de vil bli Norges første private arbeidslivsuniversitet.

universitet

Det kan bli mer enn 10 nye universiteter etter 2025

Innlandet: Ikke vurdert å vente

Høgskolen i Innlandet har levert sin søknad om å bli universitet for andre gang. Etter noe venting er planen for behandlingen av søknaden lagt. 

Nokut har oppnevnt en sakkyndig komite som har mottatt universitetssøknaden. Komiteen har varslet institusjonsbesøk i mars. Det er sannsynlig at NOKUTs styre kan behandle saken i oktober. 

— Vurderingen av vår søknad er med andre ord godt i gang, sier rektor ved høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud.

— Er det fristende å trekke søknaden med tanke på at de nye reglene som gjør det enklere, mest sannsynlig trer i kraft 1. januar 2025?

— Vi har levert en universitetssøknad som vi mener beskriver en god status og viser positiv utvikling for Høgskolen i Innlandet de siste årene. Vi har tro på at vi har en kvalitet som tilfredsstiller kravene til universitetsstatus. Vi har ikke vurdert å trekke søknaden i påvente av nye regler, sier Svenkerud.

Svenkerud trekker fram at han opplever at endringene i hovedsak retter seg mot doktorgradsutdanningene, antall ph.d.-kandidater og gjennomstrømming. 

— Øvrige faglige krav endres ikke. Vi har stor faglig bredde i porteføljen vår, og søker å bli et breddeuniversitet. Det innebærer at vi uavhengig av kravene ønsker å kombinere en bred portefølje og faglig tyngde. Vi tror at vi kan innfri dagens krav og har ikke noe ønske om å redusere ambisjonene våre selv om reglene mykes opp, sier Svenkerud.

Vestlandet: Ikke mye forenkling for oss

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Gunnar Yttri, sier at de per i dag ikke har noen planer om å holde igjen sin søknad med tanke på nye regler.

— Men vi følger nøye med når de nye reglene kommer på høring på nyåret og holder dialog med både Kunnskapsdepartementet, og Nokut.

 Yttri trekker fram at de nye reglene ikke trer i kraft før 1. januar 2025, mens HVLs plan er å levere søknaden i løpet av 2024. Han legger til at de holder god dialog med Nokut rundt dette slik at de kan få lagt arbeidet inn i sine planer.

— For HVL innebærer ikke de nye reglene, slik de er skissert, en nevneverdig forenkling. Vi må uansett ha doktorgrader og forskerutdanning som dekker bredden av vårt fagspekter, sier Yttri, og legger til:

— Det som er gledelig og fornuftig med det nye regelverket, er at vi kan regne med doktorgradsprogram som vi tilbyr i samarbeid med andre universiteter og høgskoler. 

Yttri forteller at de per i dag har et program av denne typen, i tillegg til de fire egne HVL har.

— For høgskoler og vitenskapelige høgskoler med et smalere fagtilbud, tegner det til at de nye universitetsreglene vil gjøre det mulig og da enklere å oppnå universitetsstatus. Men Høgskulen på Vestlandet er ikke blant disse, sier Yttri.