Habib søker toppjobben ved fakultetet med stor lederflukt

(Saken er oppdatert med kommentar fra leder ved Institutt for estetiske fag, Åshild Vethal). 

Hvordan den totale ledelsen ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) vil se ut fra høsten er fortsatt helt uklart.

De fem instituttlederne på fakultetet tenker ganske så ulikt om framtida. Åremålene for alle fem går ut nå til sommeren. De er også en del av ledergruppa ved fakultetet, der man har en enhetlig ansatt ledelsesmodell.

Instituttlederne har så langt gått fri fra bekymringsmeldinger og kritikken om dårlig arbeidsmiljø. Men de vil måtte være en del av oppryddingen og gjenoppbyggingen av tillit og arbeidsmiljø framover.  

Wangensteen slutter

Bjørn Wangensten på Institutt for bygg og energiteknikk slutter. Han har fått ny jobb hos sin tidligere arbeidgver og går tilbake dit 1.juni, etter fire år som leder ved HiOA.

Leder Roger Holm på Institutt for industriell utvikling har ikke bestemt seg ennå, Gunnar H. Gundersen og Åshild Vethal på Institutt for estetiske fag, søker jobben sin på nytt på Institutt for produktdesign. 

Habib vil bli dekan

Laurence Habib på Institutt for informasjonsteknologi tenker høyere og offensivt. Hun kommer til å søke instituttlederjobben på nytt, men søker også dekanjobben som nå blir ledig etter at det sist uke ble kjent at nåværende dekan Petter Øyan ikke søker på nytt.

Les også: Skulle ønske jeg kunne fortsatt ett år til

Internasjonal bakgrunn

Laurence Habib er født og oppvokst i Marseille i Frankrike. Under en studieperiode i London traff hun sin framtidige norske mann. Dette førte henne til Norge, og etterhvert til instituttlederjobben på informasjonsteknologi ved HiOA. 

Habib har lang datautdanning, men det var egentlig en tilfeldighet at hun valgte seg dette faget. Som økonomistudent førte veien henne til London School of Economics.

Habib (bildet under) stolte ikke helt på sine kunnskaper i engelsk og valgte tilleggsfag der hun regnet med at hun ikke behøvde å skrive så mye engelsk, deriblant informasjonsteknologi. Og da var det gjort. Master tok hun i analyse, design og styring av informasjonssystemer. Doktorgraden sin har hun i informasjonssystemer. 

Når hun nå søker dekanjobben, nevner hun nettopp dette med sin internasjonal bakgrunn som en av flere sterke sider.

Sterke sider som leder

— Jeg har et stort internasjonalt nettverk, og behersker både fransk og engelsk. Jeg har studert både i Frankrike og i England og samarbeidet tett med forskere i USA. I en situasjon der fakultetet vårt har behov for å bli bedre på nettopp det internasjonal området, er dette noe jeg ser som en styrke ved meg selv som dekansøker, sier Habib.

Habib legger til at det ikke bare er med tanke på internasjonalisering det er viktig å se utenfor landets grenser, det gjelder jo også på rekrutteringssiden.

— Det går for sakte med rekrutteringen til fakultetet vårt og vi må tenke både mer internasjonalt og mer kreativt, mener Habib.

Bruke mer penger

— Fakultetet har altfor mye penger på bok og klarer hverken å bruke opp pengene sine eller rekruttere folk raskt nok. Hvordan skal du snu dette?

— Jeg tror det er riktig som mange etterlyser at vi må blir mer kreative når vi tenker ansettelser og rekruttering. På mitt institutt har vi eksempelvis delt opp en 100 prosent stilling i fem 20 prosent stillinger. Dermed har vi fått tak i mange gode lærerkrefter fra det private næringslivet og andre institusjoner som ikke kunne tenke tanken på å slutte i sin nåværende jobb, men som ønsker å bidra ved høgskolen, sier hun.

— Dette fordi flere av dem som har tatt en 20 prosent stilling hos oss jobber ved en annen institusjon enten i Norge eller i utlandet.  Samtidig gjør dette tiltaket at de som jobber 100 prosent får frigjort tid til å forske. Dette er bare en av mange eksempler på tiltak som kan gi bedring, sier Habib.

Vil lytte og legger vekt på åpenhet

Som leder mener Habib at en av hennes sterke sider er at hun er god til å lytte, og også ta alle henvendelser på alvor.

— Spesielt i den situasjonen fakultetet er i nå er det viktig at vi har en ledelse som vil lytte og er gode på det, mener Habib.

— Prosessen på fakultetet det siste tre kvart året har også vært preget av hemmelighold og ryktespredning i krokene. Hva tenker du om åpenhet?

— Som leder er jeg for mest mulig åpenhet. Jeg ønsker å være åpen selv, men ønsker også at mest mulig informasjon skal tilflyte meg. Samtidig er det viktig å ta vare på enkeltpersoner og personvernet, og på dette området har vi et godt lovverk som legger til rette for en god personalpolitikk, mener Habib.

Tilbakemelding på en knapp

Habib nevner at hun også tror man kan være mer kreativ på å bruke flere kanaler for at både ansatte og studenter enkelt skal kunne gi sine ledere tilbakemeldinger og komme med forslag.

— Hva med en knapp på intranettet der man kan trykke og skrive sine innspill direkte. Det må være enkelt å si sin mening og nå fram til sine ledere, legger Habib til.

Studenter i fokus

Habib mener også at fakultetet kan bli flinkere til å støtte opp om studentene. 

— Vi er i situasjon der relativt mange på ingeniørutdanningene faller fra og/eller stryker. Jeg tror alle studenter uansett faglig bakgrunn kan løfte seg opp, bare de er motiverte nok, sier hun og legger til:

— Det som motiverer studentene er innholdet i fagene, yrket som venter på dem etter studiene og det sosiale og faglige samværet med andre studenter, sier hun.

— Det siste har vi kanskje i litt for stor grad overlatt til studentene selv. Jeg tror at man på fakultetet og ute på instituttene kan bli enda flinkere til å legge forholdene til rette for gode studentmiljøer og relasjoner, sier Habib.

Fint med forskergrupper

Habib har selv tidligere tatt opp betydningen av at høgskolen også legger til rette for at deres egne ledere også kan forske. På samme måte er hun veldig opptatt av at hennes ansatte også skal få tid til å forske.

— Vi har fått etablert seks gode forskergrupper på fakultetet, og flere er på gang. Forskergruppene har mange fordeler.  De er en stor fordel for de enkelte forskerne både de ferske og de med mye erfaring. De yngste kan bli veiledet av de med mer erfaring, og de som har lang fartstid kan bli inspirert av nye impulser fra de ferskeste forskerne i gruppen, sier hun.

I tillegg mener hun at det er enklere og lettere å få involvert studentene. ikke bare doktorgrads- og mastertudeneter, men hun håper også man i større grad kan få med seg bachelorstudentene også. 

— Kan være en drømmesituasjon

— Det er tøffe tak på fakultetet ditt for tiden. Men likevel søker du toppjobben?

— Jeg er klar over de utfordringene som fakultetsadministrasjonen har stått overfor. Men i alle utfordringer ligger det også muligheter, sier hun og legger til:

— Til tross for utfordringene har det også blitt gjort mye bra ved fakultetet og dette ønsker jeg å utvikle videre. Samtidig erfarer jeg at fakultetet er i en spesiell situasjon i dag med mye positivitet og konstruktive initiativer. Mange er klar for endringer og for å involvere seg for å bidra positiv. Sånn sett kan det også være en drømmesituasjon for en leder, det er mange dører åpne, det kommer nye folk inn, og muligheter for en god utvikling er stor, sier Habib.

Hun håper mange flere kommer på banen og søker dekanjobben slik at det blir en god og spennende konkurranse om toppjobben på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Vil tilbake til det private

Mens Laurence Habib kommer til å søke dekanjobben, så har leder Bjørn Wangensteen ved Institutt for Bygg og energiteknikk, bestemt seg for å slutte: 

— Jeg kommer ikke til å søke instituttlederjobben på nytt. Jeg ønsker å gå tilbake til faglig jobbing og har takket ja til en stilling hos min tidligere arbeidsgiver TerraTec AS, hvor jeg begynner 1. juni. Dette valget skyldes at jeg synes det er for tidlig å låse meg til en leder/administrativ karrierevei, noe jeg føler jeg hadde gjort ved å søke om fire nye år som instituttleder og tilsammen blitt 7-8 år borte fra fagfeltet, skriver han i en epost til Khrono.

— Jeg har dårlig samvittighet for å si opp på dette tidspunktet og vil presisere at dette valget ikke skyldes arbeidsmiljøprosessene som fakultetsadministrasjonen  ved TKD er oppe i om dagen, legger han til.

Gundersen søker ny periode

Leder ved Institutt for produktdesign, Gunnar H. Gundersen (bildet over, er klar for å søke en ny periode nå. 

— Først og fremst fordi jeg trives bra her og har det morsomt. Vi har satt igang en del prosjekter, slik som ph.d-satsing og i 2017 har vi 100 årsjubileum, som jeg kunne tenke meg å gjennomføre, sier han. 

— Men du skal ikke søke dekanjobben da?

— Nei, jeg vurderer ikke det. Men det er først og fremst fordi jeg har det så bra her hvor jeg er og har så mange hyggelige mennesker rundt meg. I arbeidsmiljøundersøkelsen ved instituttet var det heller ingen røde lamper som lyste, og vi er i stadig utvikling, sier han. 

— Hva slags dekan bør man ha ved fakultetet? 

— Jeg har ikke tenkt så nøye over det. Det er jo en viktig og krevende jobb. Vi er et fakultet som har stor spredning både når det gjelder fag og kultur, sier han.

— Men jeg håper det blir mange og gode søkere å velge mellom. 

— Og hva skjer hvis du ikke får instituttlederjobben for fire nye år? 

— Det er jo ingen automatikk i dette. Jeg søker, men det er jo ikke sikkert jeg får jobben. Jeg er professor her og kan gå tilbake til en faglig stilling her, og det er mye bra med det, sier Gundersen. 

Holm i tenkeboksen

Instituttleder Roger Holm ved Institutt for industriell utvikling er ennå i tenkeboksen. 

— Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg ikke har bestemt meg ennå, så jeg vet rett og slett ikke hva jeg kommer til å gjøre, eller om jeg kommer til å søke fire nye år, sier Holm. 

Vethal søker

— På Institutt for estetiske fag har vi et meget godt arbeidsmiljø, og jeg vil gjerne være med på å videreutvikle instituttet dersom jeg blir gitt denne tilliten. I tiden framover vil det skje store endringer på HiOA. I en slik situasjon kan det være at stabilitet i ledelsen på instituttet vil være en fordel, skriver Vethal i en epost til Khrono. Hun har vært på reise og har ikke vært tilgjengelig før nå.