Sensorenes egne tips før eksamen

Eksamenssesongen er allerede godt i gang for mange, og Khrono hjelper deg. Vi har snakket med tre sensorer på høgskolen som gir råd om hvordan man som student kan gjøre det best mulig på eksamen.

Dropp utenomsnakk

Det er over 30 år siden Inger Marie Stigen var sensor første gang. Hun sensurerer blant annet bacheloroppgaver i Administrasjon og ledelse og masteroppgaver i Styring og ledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun underviser i statsvitenskapelige og organisasjonsfaglige emner.

Stigen mener en god eksamensbesvarelse kjennetegnes av at studenten svarer utfyllende på alle deler av oppgaven, men bare oppgaven.
– En student med gode kunnskaper kan ødelegge for seg selv med å legge ut i det vide og det brede om alt han/hun har lest, uten å svare ordentlig på oppgaven. Det scores ingen poeng for utenomsnakk, sier Stigen.

Drøfting er viktigst

Stigen mener det er bra om studentene redegjør for hvordan vedkommende forstår oppgaven, hvordan oppgaven er tenkt løst og hvilke deler av pensum som er relevant uten at det tar for mye plass. Selv om det ikke spørres direkte om det i oppgaveteksten, anbefaler hun også å definere sentrale begreper innledningsvis. Og når man både skal drøfte og redegjøre, tipser hun om å legge størst vekt på drøftingsdelen.

– Her skiller vi ut de beste studentene, de som viser selvstendighet. Redegjørelse og drøfting skal knyttes sammen, men diskusjonsdelen skal utgjøre størstedelen av oppgaven, sier Stigen, som presiserer at det er pensum som skal brukes for belegge argumenter, ikke egne politiske meninger.

Kreativitet og vurderingsevne

Guri Lorentzen Østbye (bildet under) er sensor på pedagogikk på Fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) og ser i en god eksamensbesvarelse etter overbevisende faglig styrke sammen med en ydmyk holdning til praksisfeltet. Hun mener selvstendighet, kreativitet og vurderingsevne med tanke på fagkunnskap og oppgavens tema er viktig.

— Refleksjonsevne, etisk forsvarlige holdninger, struktur, språklig tilgjengelighet og referanser til relevant, nyere forskning er viktig, forteller hun, og legger til at man også bør ha en evne til å synliggjøre estetikkfaget i forhold til pedagogisk teori og praksis.

Sleivete språkbruk trekker ned

Men det er ikke bare det at du kan stoffet godt som kan trekke opp eller ned.

— Sleivete språkbruk og etisk betenkelige uttalelser vil kunne gi trekk på eksamen, mens en begrunnet entusiasme og god evne til drøfting vil kunne trekke opp, forklarer Østbye.

Ifølge Monica Vandbakk, sensor på bacheloroppgaver i vernepleie og emneeksamen i læringspsykologi, er en ryddig og veldisponert besvarelse også viktig. Hun støter ofte på lange og uoversiktlige besvarelser hvor ting blir ramset opp uten en rød tråd eller gode drøftinger, noe hun mener er fort gjort om man skriver om et komplekst tema og ikke har lest nok om det.

— Ikke lat som om du kan noe du ikke kan, det er lett å gjennomskue, sier Vandbakk. Også Inger Marie Stigen er opptatt av god struktur.

— Man må ikke alltid skrive langt for å få en rimelig bra karakter. En kortere oppgave kan også få en god karakter, gitt at den faglige framstillingen er presis og kandidaten drøfter godt. De aller beste utmerker seg imidlertid gjerne med fyldige og presise besvarelser, mener Stigen. Selv om hun legger vekt på strukturen i drøftingsoppgavene, er det hennes erfaring at besvarelsene sjeldent er så uoversiktlige at det går ut over karakteren.

Kort og konsist

For å skrive en ryddig oppgave, anbefaler Monica Vandbakk og først svare på hovedspørsmålet, for deretter å komme med tilleggsopplysninger.

— Bruk av eksempler som viser at kandidaten har forstått stoffet vil alltid være et pluss. Jeg er lite glad i for lange oppgavebesvarelser dersom de kunne vært kortet ned. Det er en kunst å skrive kort og konsist, og det er lurt å samle trådene mot slutten og lage en konklusjon eller oppsummering, forteller Vandbakk.

I tillegg til en god disponering og evne til å lede leseren gjennom oppgaveløsningen, mener Vandbakk at et godt og variert språk og god rettskriving alltid er med på å trekke opp inntrykket av oppgaven. Uleselig skrift, trekker derimot ned:

— Om noen skriver så slurvete at det ikke er mulig å få med seg innholdet, er det klart det blir en ulempe.

Inger Marie Stigen forteller at hun i løpet av alle sine år som sensor kun har opplevd et par ganger at de ikke har vært i stand til å tolke skriften i en oppgave. Ellers mener hun at skrift ikke har betydning, men legger til at hun ser fram til at alle studenter kan bruke pc på eksamen.

Hvordan lærer du best?

I forkant av eksamen er sensor Guri Lorentzen Østbyes beste tips å oppdatere seg på sine egne styrker og svakheter.
– Finn ut hva som opptar deg mest i faget og se hvordan du eventuelt kan knytte det til ulike temaer i emneplanen for faget, foreslår Østbye. Monica Vandbakk mener at det viktigste er å forberede seg godt og finne ut hvordan du lærer best, enten det er å snakke om stoffet, skrive ned eller bare lese. Hun anbefaler også å organisere pensumlesingen ved å lage gode oversikter.

Når skippertak er eneste løsning

Skippertak er en kjent løsning for mange studenter. Monica Vandbakk kjenner seg selv igjen i dette og har følgende tips:

– Skaff deg oversikt over stoffet, plukk så ut det du mener er viktigst og les det godt dersom du må sile for å nå over. Kryss fingrene og håpe på det beste til eksamen.

Inger Marie Stigen anbefaler å løse tidligere eksamensoppgaver:

— Se hvordan ulike deler av pensum kan belyse sentrale temaer i faget. Ikke panikk-les, men gå systematisk gjennom de mest sentrale temaene i pensum, foreslår Stigen.

Guri Lorentzen Østbye har liten tro på at skippertaksjobbing vil ha noe for seg i pedagogikkfaget som hun er sensor for.

— Pedagogikk er et utpreget refleksjons- og modenhetsfag. Såfremt du ikke allerede har et godt, teoretisk grunnlag og praksiserfaring er skippertaksjobbing uholdbart her, sier hun.

Bra å være litt nervøs

Til selve eksamensdagen har Vandbakk (bildet under) følgende tips:

— Få minst sju timers søvn i forkant, ha med alt du trenger og husk kandidatnummeret ditt. Det er ofte mulig å spørre faglærer om uklarheter i oppgaveformuleringer helt på starten av dagen, dette er en mulighet det er lurt å benytte for å få bekreftet at du har skjønt oppgaven riktig.

Men om du ikke får sove natten før eksamen, er det likevel ingen grunn til panikk ifølge Inger Marie Stigen. Hun mener man bør være litt nervøs og at det viser at du er skjerpet og klar til å yte ekstra denne dagen. Stigen tipser også om å ta med favorittsjokoladen din.
– Jeg pleier å si til mine studenter at min karriere er tuftet på mye lesing og favorittsjokolade på pulten eksamensdagen, forteller Stigen.

Les oppgaven nøye

Guri Lorentzen Østbye minner om at man må huske og puste og drikke vann.

— Også må du lese oppgaven nøye og holde deg til den! Dette kan få avgjørende betydning for karakterfastsettingen, forteller Østbye. Også Monica Vandbakk mener dette er viktig.

— Det er lurt å sjekke om det brukes ord som drøfte, diskutere, sammenligne, beskrive eller gi eksempler. Her er det fort gjort å bomme litt, noe som vil svekke besvarelsen, forklarer Vandbakk. Hun anbefaler også å begynne med det man ikke kan så godt så man ikke glemmer det.

– Lag korte disposisjoner med stikkord over alt som faller deg inn at bør med. Sorter stoffet og start skrivingen, tipser Vandbakk.

Hjemmeeksamen

Hjemmeeksamen er ikke noen unnskyldning for å slippe og lese, mener Guri Lorentzen Østbye::

– Minn deg selv på det som står i emneplanen for faget og bruk eventuelt medstudenter i løpet av skriveprosessen.
Monica Vandbakk mener man må komme i gang med en gang, samtidig som man bør unngå og skrive uten mål og mening.

— Hver gang du skriver noe, så tenk på hvor det bør plasseres i oppgaven – og før det inn med en gang, sier Vandbakk.

– Ørlite grann snillere

Alle de tre sensorene er også eksterne sensorer, noe som ofte kan oppleves litt annerledes.

— Hjertet banker litt raskere med tanke på hva jeg har av forventninger når jeg åpner bunken med besvarelser fra egne studenter, innrømmer Østbye.

Også Monica Vandbakk merker en forskjell på det å være ekstern og intern sensor. Som ekstern sensor alltid er en utfordring at man ikke kjenner stoffet like godt og ikke vet hva det er veiledet og jobbet med.

— Og så tror jeg kanskje at jeg er ørlite snillere som intern sensor og litt strengere som ekstern. Kanskje, sier Vandbakk.

Dropp hilsener til sensor

Om man føler eksamen har gått dårlig og er desperat etter å gjøre oppgaven bedre, kan man kanskje få et innfall om å legge igjen en personlig hilsen til sensoren.

Skal vi tro Inger Marie Stigen, er det like greit å droppe dette. I løpet av sine 30 år som sensor har hun vært borti flere forsøk fra studenter på å få en bedre karakter. Hun forteller at selv om hun mener å ha et godt forhold til studentene til vanlig, gjør ikke unnskyldninger for at man har lest lite og hjertesukk over eksamen, oppgaven og livet ellers noe inntrykk på henne som sensor.

— Jeg har fått tegninger av sensor på stranda med badeball og solparasoll. Det er selvsagt hyggelig at studentene ønsker oss en god sommer, men de tilmålte timene på eksamen bør brukes faglig, forteller Stigen.