Oppnår ikke kjønnsbalanse på toppen før i 2039

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lanserte tirsdag 9.mai Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017. Han peker på at utviklingen er positiv, men at det går for sakte.

— Utviklingen går jevnt og trutt framover, men det er «jevnt og trutt» vi må fokusere på, ikke «framover». For det går for sakte, innledet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om kjønnsbalansen i faglige toppstillinger ved framleggingen av årets Tilstandsrapport for høyere utdanning. 

Se opptak fra presentasjonen nederst i saken.

Les også:

• NMBU holder seg på forskningstoppen
• Isaksen ikke helt i mål med strukturreform

Stadig flere kvinner i toppstillinger

Mens 60 prosent av alle studentene er kvinner, og 46 prosent av de faglige ansatte på universiteter og høgskoler er kvinner, er kun 28,2 prosent av professorene kvinner. Andelen har økt med ett prosentpoeng fra i fjor, viser tilstandsrapporten. 53 prosent av alle ansatte på universiteter og høgskoler er kvinner, og kvinneandelen blant stipendiatene er også 53 prosent, viser årets tilstandsrapport.

— Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og det bør gjenspeiles også i professor- og dosentstillinger, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Av de statlige institusjonene har Høgskolen i Oslo og Akershus og Kunsthøgskolen i Oslo høyest kvinneandel i faglige toppstillinger, begge med 46,2 prosent.

Institusjonene med størst økning fra 2015 til 2016 er Høgskolen i Østfold (5,9 prosentpoeng) og Universitetet i Agder (5,7 prosentpoeng).

Se også:

• Her er Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017
• Her er alle vedleggene og tall bak rapporten

Studentene utfordrer på likestilling

Lederen for Norsk studentunion (NSO) er ikke fornøyd med andelen kvinner i toppstillinger, eller hastigheten andelen vokser med.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Når kvinneandelen vokser med én prosent i året, slik den gjør nå, tar det 22 år før vi har full likestilling i faglige toppstillinger, og det er for tregt, sier Marianne Andenæs, leder av Norsk studentorganisasjon til Khrono.

Hun påpeker at tilstandsrapporten viser at andelen avlagte doktorgrader i Norge har vært jevnt fordelt mellom kvinner og menn de siste årene, men kjønnsbalansen blir sterkt redusert når en ser på professorer og dosenter.

NSO-lederen mener blant annet det bør sees på hva som gir merittering, sammensetning av tilsettingsutvalg og muligheten for å kombinere arbeid og familieliv. Andenæs etterlyser en aktiv likestillingspolitikk fra institusjonene, Stortinget og Regjeringen som svarer til årsakene på ubalanse. 

Trenger gode forbilder

— Akademia er noe resten av samfunnet ser til, og bør gå foran som et godt eksempel. I studiehverdagen bør studenter møte gode forbilder av et kjønn som ofte er underrepresentert i lederstillinger. Disse strukturene må vi på alvor se på og gjøre noe med, og det må jobbes aktivt for en bred rekruttering, sier Andenæs, og legger til:

— Noe av det viktigste er at akademia må bli en attraktiv karrierevei, også for kvinner som ønsker et familieliv. Det kan ikke være slik det er nå, at menn kan kombinere familie og en karriere i akademia, mens kvinner ikke kan det, mener studentlederen.

Andenæs peker på at systemene må endres før det kommer noen reell forandring:

— Vi må endre strukturene i første omgang, for kultur tar det lenger tid å endre på, avslutter hun.

— Må løfte undervisning

I en samtale med Andenæs under framleggingen av rapporten var statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, enig.

— Det er ekstremt viktig å sørge for at man har nok kvalifiserte kandidater. Det kan man for eksempel gjøre med søkerkomitéer og oppfordringer, sier Haugstad.

Han stiller spørsmål ved om uformelle nettverk har for stor påvirkning, og mener at for å løfte kvinner inn i toppstillinger, må man også oppvurdere verdien av undervisning.

— Vi ser gjerne at menn legger større vekt på å forske og publisere, mens kvinner oftere underviser. Dermed får mannen opprykk, mens kvinnen blir stående. For å få en god balanse er vi nødt til å løfte undervisningen, sier statssekretæren.

4 av 10 fullfører på normert tid

I tilstandsrapporten trekker departementet fram i konklusjonen at gjennomføringsgraden på normert tid blant studentene er lavere enn ønskelig. Den ligger på i underkant av 40 prosent på bachelornivå og litt høyere på mastergradsnivå.

Tallene øker hvis man legger til ett år, med rundt 10 prosentpoeng for bachelornivået og ca. 15 prosentpoeng for mastergradsnivået.

— På bachelornivå er det for dårlig, og det vitner om mye feilvalg. Den lave gjennomføringsraten binder kostnader ved institusjonene, og for studenten betyr det et år ekstra med studielån - og et år med tapt arbeidsinntekt, sier Røe Isaksen, og fortsetter:

— Det kom fram i kvalitetsmeldingen også, at der har vi ikke jobbet godt nok, sier Isaksen, og trekker fram at tallene ser litt bedre ut på masternivå, hvor 44 prosent av studentene fullfører på normert tid.

— For mange midlertidige ansatte

Tilstandsrapporten viser at andelen midlertidige ansatte i undervisnings- og forskningspersonalet fremdeles er høy. Det har vært lagt mange planer med siden 2007 er andelen midlertidige i de disse stillingene på universiteter og høyskoler bare redusert med 2,6 prosent. Fra 2015 til 2016 gikk midlertidigheten til og med svakt opp, fra 17,3 til 17,5 prosent.

— Dette viser at trykket på å få færre ansatte i midlertidige stillinger fortsatt må være høyt. Universitetene og høyskolene skulle ha nok handlingsrom til å få andelen ned. For flertallet (to tredjedeler) av de midlertidig ansatte i utdannings- og forskningsstillinger er tilknyttet aktivitet over grunnbudsjettet, noe som tilsier at det burde være rom for å ansette flere fast, sier Røe Isaksen.

Isaksen trekker fram at det er stor forskjell mellom institusjonene når det gjelder midlertidighet blant undervisnings- og forskningspersonalet, og departementet trekker fram at andelen midlertidighet er under fem prosent både ved Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole.

Utmerker seg på open access

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Universitetet i Troms – Norges arktiske universitet (UiT) utmerker seg i tilgjengeliggjøring av vitenskapelige artikler.

— Dette er ikke uventet med tatt deres satsing på åpen tilgang, eller Open Access, i betraktning. De har også en sterk oppfølging av den lokale policyen, trekker Isaksen fram i pressemeldingen.

— Regjeringen har som mål at resultatene av offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelige for alle. Det vil si at leseren får fri tilgang til artiklene via internett, sier kunnskapsministeren.

Her er presentasjonen som gikk direkte: