Vaktskifte hos studentene

Det er vaktskifte hos noen av landets best betalte studenttillitsvalgte. Ved Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er det ingen feriestemning. Mer hektisk aktivitet. Sist uke har det vært overlapping mellom avtroppende og påtroppende arbeidsutvalg i kontorene deres i Pilestredet 46. I dag, mandag er det, en lite pause, mens det nye arbeidsutvalget formelt starter opp tirsdag 1.juli. 

Kontroversielle vedtak mandag

— Jeg har sagt fra til høgskoleledelsen at hvis de ønsker å gjøre noen kontroversielle vedtak uten at studentene skal bry seg, er mandag dagen. Da er det gamle AU over alle hauger og det nye tiltrer ikke formelt før tirsdag 1.juli, fleiper avtroppende parlamentsleder, Eline Stølan, mens påtroppende leder, Tord Øverland, ler.

Men de blir fort alvorlig igjen når vi begynner å snakke om hvilke saker som blir viktige framover. For studentlederne er også opptatt av høgskolens omdømme, av arbeidet med kvalitetssikring og de strategiske målene som ikke blir nådd. 

Problem å bomme på målene

— Det er ok å ha ambisiøse mål, sier Eline Stølan, — Men når man bommer på målene er det et problem. Det må være lov å spørre om ikke de strategiske  målene som er satt opp er urealistiske, sier hun, og spør om høgskolen faktisk kjører etter den riktige strategien.

Tord Øverland er helt enig:

— Høgskolen er en vanvittig stor organisasjon, og de har et mål om å bli enda større. Men man bør bremse litt, ta et steg om gangen og ikke minst: Bygge organisasjonen internt, sier han og mener at flertallet av både studenter og tilsatte må ha et eierskap til, og føle seg hjemme i, strategien.

Studentene har nettopp valgt Stølan som et av to studentmedlemmer i høgskolestyret og hun ser fram til den viktige oppgaven.

Styret opptatt av enkeltsaker

 — Jeg håper at det skal være mulig å ta opp og diskutere noen av disse problemstillingene i styret utover høsten. Mitt inntrykk er at høgskolestyret er relativt opptatt av enkeltsaker, og ikke så mye av overordnet strategi. På sist møte så var det for eksempel ingen som tok ordet til orienteringssaken om status for universitetssatsingen selv om man nå vel er lenger unna et universitet enn på lenge, sier hun. 

Åpenhet og uenighet er ikke farlig

Og hva er så det viktigste for å bedre forholdene, rundt dårlig internt omdømme for eksempel? 

— Åpenhet! Det må være mulig å snakke om ting underveis, før alle tanker er ferdigtenkt og man bare får presentert konklusjonen, sier Øverland, og legger til:

— Og så må det være lov å være uenig uten å frykte represalier. Uenighet er ikke farlig, sier han. Og Stølan er enig. 

Demotiverende å ikke nå målene

— Ansatte og studenter kan ikke fortsette å leve i en manglende måloppnåelse. Det er veldig demotiverende. Det er nødt til å være mer åpenhet rundt hva som er grunnen til misnøye og at skolens omdømme er så svakt internt. Og man må kunne snakke åpent om dette uten å ha de ferdige konklusjonen, sier Stølan. Hun etterlyser også et fokus på hva som er bra ved HiOA: 

Two stars and a wish

— Det er en evalueringsform i skolen som heter «Two stars and a whish», kan hende burde høgskolen ta i bruk denne metoden for å kartlegge hva folk er fornøyde med og hva som er bra. Det gjøres jo mye bra på denne skolen også, sier hun.

Khrono skrev nylig om høgskolens nye omdømmeundersøkelse som viste at ambassadører og framsnakkere ved høgskolen er mangelvare, og at de største kritikerne er egne ansatte og studenter. 

LES OGSÅ: Studenter og tilsatte snur ryggen til HiOA

Omdømme og kvalitet

Den lite oppløftende omdømmeundersøkelsen kom rett etter at det er ble kjent at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har underkjent HiOAs arbeid med kvalitetssikring, og midt i diskusjonen om at høgskolen og andre utdanningsinstitusjoner ikke klarer å bruke opp alle pengene de får bevilget. 

LES OGSÅ: Høgskolen får stryk for arbeidet med kvalitet

I kontorlokalene i Pilestredet 46 sitter de andre påtroppende medlemmene i det nye arbeidsutvalget. Det er pause i møtene med «de gamle». Hele uka har det pågått møter og overlapping, men fra 1.juli står de nye på egne bein. Og det er erfarne studenter som sitter rundt bordet, samtlige er faktisk ferdige med bacheloren sin og klare for arbeidslivet egentlig. De «skal bare» ta et år i studentenes tjeneste først.

Ferdige med sommerferien

Jørgen Ringen Andersen (22) (bildet over), har levert sin bachelor  i utviklingsstudier, Kine Nossen (24) er ferdig med førskolelærerutdanningen, Tamara Valdueza Eiret (27) har avsluttet tegnspråk og tolkning-utdanningen, mens leder Tord Øverland er ferdig med bachelor i ergoterapi. Alle er nå klare for ett års innsats som «studentpamper» på fulltid, og innimellom vel så det.

Årets sommerferie har de gjort unna, så nå skal det jobbes i hele juli. Øverland har til alt overmål ett år bak seg i arbeidsutvalget allerede, i 2012/2013. Så om det kommende arbeidsutvalget ikke vet hva de går til, så har de ihvertfall bred erfaring i å være høgskolestudenter.

Lese dokumenter og snakke sammen

— Men hva skal dere bruke sommeren til?  

— Vi skal lese dokumenter, snakke sammen, dele kunnskap og bli kjent, sier Tamara Eiret (bildet over).

— Og jeg regner med at lederen her sørger for at dere får noe fri og påfyll av d-vitaminer i sommer også? 

— Vi kommer ikke til å ha de lengste arbeidsdagene i juli akkurat, sier leder Øverland. Han sto selv fram i Khrono tidligere i vår og fortalt hvordan han gikk på en smell etter å ha vært heltids studenttillitsvalgt et år, og har lovet både seg selv, moren sin og andre å være veldig oppmerksom på dette overfor både seg selv og de andre han har med seg. 

Lett å bli revet med

— Det er lett å bli revet med og jobbe altfor mye. Vi må sørge for å ta vare på oss selv, også, sier Eiret som tidligere også har kjent på den samme type smell som Øverland fikk. 

Men hva er så forventningene til ett år som heltids studentpamp?

— Jeg gleder meg mest til å komme igang nå, sier Jørgen Ringen Andersen som blant annet har ansvar for internasjonalisering. 

— Høgskolestyret skal diskutere både internasjonalisering og etiske retningslinjer for internasjonalt samarbeid og dette er både viktig og spennende, sier han som også kommer til å bruke tid og involvere seg i den strategiske campusutviklingen. 

Mer studentdemokrati

Tamara Eiret skal jobbe mye med studentdemokratiet: 

— Vi må jo jobbe videre med å styrke studentdemokratiet. Det er viktig å få de tillitsvalgte i tale,og  kurse klassetillitsvalgte for eksempel, sier hun.  NOKUT-komiteen nevner dette med studentdemokratiet spesielt i sin rapport der de sier at kvaltietssikringssystemet til høgskolen ikke er tilfredsstillende nok.

— Ja, det har vi lagt merke til, og det er veldig viktig at vi får med de ansatte til å se viktigheten av å ha gode studenttillitsvalgte. Det har faktisk noe å si for kvalitet også, sier hun.

Trist med kvalitetsstryk

Og her kan Kine Nossen (bildet over) henge seg på, hun skal jobbe mye med kvalitetssikringsystemet og med studentombud. 

— Det er jo bare trist at høgskolen strøk på kvalitetssikringssystemet sitt. Men det er det jo ingenting å få gjort noe med. Men det blir jo viktig å bidra til at det blir bra framover, sier hun. 

Tord Øverland er også opptatt av dette. 

— At høgskolen ikke engang er gode nok til å oppfylle minstekravet til NOKUT er veldig kritisk, sier han.

Studentombud

Og så er det studentombudet, som er en viktig seier for det avtroppende arbeidsutvalget på tampen av perioden. Samtidig som det påtroppende vil få æren av å sette det ut i live. 

Førstkommende torsdag blir første møtet for å jobbe fram et mandat og bli enige om hvordan ombudet skal fungere, hvordan det skal rekrutteres osv. Det er mye uklart ennå, men det kommer det kommer.