Til angrep mot «akademiker-adelens» lønnsbonus

Forrige uke la redaktør i Bergensavisen, Sigvald Sveinbjørnsson, ut et Facebook-innlegg der han gikk i rette med «akademiker-adelen som grafser til seg 10.000 som påskjønnelse» for belastningen i forbindelse korona.

10. november ble det klart at alle OsloMet-ansatte får et flatt tillegg på 10.000 kroner, etter at rektor Curt Rice og fagforeningene ble enige. Også ved Høgskulen på Vestlandet er det ventet lønnsøkning, og ved NTNU flagger også tillitsvalgte et ønske om ekstra påskjønnelse.

— Hvem er denne akademiker-adelen, Sveinbjørnsson?

— Det er en spissformulering, men vi snakker om professorene. «Akademiker-adelen» klang godt.

— Og de fortjener ikke 10.000 kroner?

— Nei, det gjør de faktisk ikke. Eller, det er kjekt med bonus, men det er begrunnelsen jeg reagerer på. Korona gjør at det er tungt for alle og at alle fortjener påskjønnelser, men samfunnet har sagt at vi må stramme inn, og det var magert lønnsoppgjør for alle. Det rammer spesielt gruppene som virkelig har hatt det krevende arbeidsmessig og grupper der arbeidet har falt bort. Det rammer mange. Ansatte ved universiteteter er veldig privilegerte. Jobbene deres er trygge. De aller fleste i akademiske stillinger på OsloMet har trygg jobb og har kommet godt ut av det økonomisk, også som følge av at renten har gått ned, aksjemarkedet har gått til værs og utviklingen i boligmarkedet.

— Og man kan man ikke unne dem 10.000 kroner?

— Joda, men det sender et signal. Private bedrifter som velger å sende ut bonuser, det forstår jeg, men dette er noe annet. De som jobber ved OsloMet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og så videre, må forstå at de er i en helt annen og privilegert situasjon som skiller seg enda mer ut nå enn den gjorde for et år siden. Og da tenker jeg spesielt på «akademiker-adelen» — professorene med meget god jobbsikkerhet.

LES OGSÅ

Alle ansatte ved OsloMet får 10 000 kroner mer i desember

— Det er mange som ikke er professorer. Administrativt ansatte og andre. Hva med dem?

— De blir litt «collateral damage» i min kritikk. Men det er én stor forskjell på privat og offentlig sektor, og det er altså jobbsikkerheten. Så er det et problem med midlertidighet, men jobbsikkerheten når du kommer i en fast jobb er veldig stor. Og ser du på i år, så har jobbsikkerheten i forhold til alle andre grupper økt. Man har ikke innstilt noen virksomhet her, mens de som faktisk har mistet hele inntekten sin sliter tungt.

— Ville du helst at alle i staten skulle hatt tillegg, eller ingen?

— I staten mener jeg at i høyere stillinger burde man ikke betalt ut bonus. En del grupper, lærere, hjelpepleiere, sykepleiere og leger, har fått det mye verre det siste året. Der har det vært helt andre signaler. Det har vært magre oppgjør, og disse gruppene har stilt seg solidarisk til frontfagene. I statlig sektor og på et universitet ser jeg noen grupper som med stor enkelthet kunne sagt «nei takk, dette klarer vi oss uten». Så kan man si at spist er spist og pengene blir utbetalt, og da er min oppfordring er at de som utgjør akademiker-adelen, enten det er i Oslo eller Bergen eller Tromsø, tar den ekstra inntekten staten skjenker dem og bruker den på restauranter og butikker og får pengene inn der det trengs mest.

— Bergensavisen har lang tradisjon med tett tilknytning til arbeiderbevegelsen. Er det i god sosialdemokratisk ånd å sette disse yrkesgruppene opp mot hverandre?

— Jeg føler ikke jeg setter noen grupper opp mot hverandre. Jeg må understreke at dette var en spontan reaksjon en kveld og ikke lederkommentar i avisen, men jeg mener det er viktig at man også er oppmerksom på hvordan en situasjon som korona slår ut i ulike grupper. Derfor har jeg heller ingen problemer med å sette de økonomiske interessene til professorene opp mot lærere og hjelpepleiere, når det kommer til hvor tungt dette er.

— Hvordan er lønna for en redaktør?

— Vi har kjempegod lønn. Vi er «der oppe».

— Hvilke bonusordninger har du?

— Ingen verdens ting. Jeg har ikke fått en bonus siden jeg begynte i BA. Jeg tjener godt over millionen og har en fast lønn. Folk med min økonomi og folk som tjener over 6-700.000 med normal boliggjeld, har fått mer kjøpekraft i år. Det ser man på tallene. Man går mindre ut og sitter mer inne.

— Nå ser vi lignende initiativer andre steder. For eksempel vil NTNU-tillitsvalgte vurdere å be om påskjønnelse. Frykter du en smitteeffekt?

— Ja, åpenbart. Det vi har sett siste årene, er at lønnsadelen, lønnslederne i statlig sektor, har vokst. Det er flere ansatte av typen «direktør» der inntektene har gått opp og hvor lønnsveksten er god. Penger er penger. Selv om de ligger på budsjettet til OsloMet, så har symbolverdien noe å si.

For ordens skyld: Journalisten som har skrevet saken er ansatt ved OsloMet.