dødsdømt
Tiden renner ut for svensk-iransk dødsdømt forsker
Henrettelsen av dødsdømte Ahmadreza Djalali er blitt utsatt i noen dager, ifølge Djalalis kone.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert)
Tirsdag, var det nøyaktig en uke siden iranske myndigheter beordret at henrettelsen av den svensk-iranske forskeren og katastrofemedisineren Ahmadreza Djalali (49) skulle skje innen uken var omme.
Tirsdag i forrige uke hadde nemlig Amnesty Internationals nestleder for Midtøsten og Nord-Afrika, Diana Eltahawy, fått vite at Djalali var blitt flyttet til en isolasjonscelle i påvente av henrettelsen.
Men tirsdag kveld skal Djalalis kone, Vida Mehrannia, ha fått en kontrabeskjed fra Djalalis slektninger i Teheran.
— Hans familie hadde nettopp da fått informasjon fra domstolen om at henrettelsen var utsatt noen dager, sier Mehrannia til svenske Expressen.
— Det er viktig at omverdenen fortsatt presser på
Tidligere onsdag skrev blant andre The Guardian at Djalali var flyttet til Rajai Shahr-fengselet, hvor Iran vanligvis henretter personer på onsdager.
Men ifølge Amnesty Sveriges opplysninger er ikke Djalali flyttet til dette fengselet enda. Derfor mener organisasjonen at det nå er avgjørende at Sverige legger mer press på Iran.
— Det er fortsatt en utrolig kritisk situasjon, og det er viktig at at omverdenen fortsatt presser på. At han ikke er blitt flyttet kan være en indikasjon på at det faktisk fungerer, sier Anna Lindenfors, generalsekretær i Amnesty Sverige, til nyhetsbyrået TT.
Det svenske utenriksdepartementet opplyser til Expressen at de har agert i saken.
— Vi kjenner til opplysningene og har agert, men mer enn det kan jeg ikke si akkurat nå, sier pressevakt Sibel Missouri til Expressen.
Det har så langt ikke kommet meldinger om at den svensk-iranske forskeren, som ble dømt til døden etter et besøk i Iran i 2016, har blitt henrettet.
Blir Djalali henrettet, vil han være en av de første med dobbelt statsborgerskap som blir henrettet i Iran, skriver The Guardian.
Rektorer protesterer
I mellomtiden har blant andre svenske og belgiske myndigheter, vitenskapsorganisasjoner og rektorer igjen lagt press på iranske myndigheter for å stoppe henrettelsen av Djalali.
I skrivende stund har Amnesty Sverige samlet inn 56 759 underskrifter som krever at Djalali løslates. De blir fortløpende levert til den iranske ambassaden i Sverige.
Lørdag skrev 21 rektorer ved svenske universiteter og høgskoler et innlegg i svenske Expressen hvor de krever at Sverige tar en drivende rolle i å få iranske myndigheter til å snu.
Rektorene skriver at meldingene om Djalalis nært forestående henrettelse er et «direkte angrep mot grunnleggende demokratiske verdier, mot den akademiske friheten og mot forskning og kunnskapsspredning».
Også Universitetet i Oslo-rektor Svein Stølen har sendt en kraftig protest til iranske myndigheter, gjennom Irans ambassadør i Norge, Yousefi Alireza.
Krever at EU griper inn
Like før helgen sendte alle de svenske EU-parlamentarikerne, utenom de fra partiet Sverigedemokraterna, et brev til høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, hvor de ber EU agere i saken. Det skriver Läkartidningen.
Det gjør også rektor Caroline Pauwels og prodekan Alexander Mattelaer ved Vrije Universiteit Brussel (VUB), hvor Djalali er gjesteforsker. I et innlegg i avisen Politico mandag kveld, skriver de to at EU må ta grep på ulike måter.
«As the world battles to contain the raging COVID-19 pandemic, the efforts scientists and medical staff like him are more important than ever», skriver Pauwels og Mattelaer i sitt innlegg.
Skal ha blitt spurt om å spionere
Den svensk-iranske forskeren og katastrofemedisineren ble fengslet av iransk politi i 2016 under et besøk til Iran, etter mistanke om at han drev spionasje for Israel.
Djalali selv har sagt at han ble spurt om å spionere for Iran, men at han sa nei til å gjøre dette.
Amnesty mener dette er årsaken til at Djalali i 2017 ble dømt til døden for «corruption on earth».
Rettssaken mot Djalali karakteriseres av Amnesty International som en grovt urettferdig rettsak.