Thomas Hylland Eriksen (1962— 2024)

Thomas Hylland Eriksen, en av Europas mest anerkjente og siterte sosialantropologer, forlot oss 27. november. Han etterlater seg en arv av fremragende forskningsbidrag, som ble supplert med hans utrettelige engasjement for å gjøre forskningen samfunnsrelevant og tilgjengelig for et bredest mulig publikum.

Fra sitt første feltarbeid på Mauritius på midten av 1980-tallet til hans aller siste dager var Hylland Eriksen en hardtarbeidende forsker med en stor formidlingstrang. Hans entusiasme var smittende og syntes like grenseløs som hans nysgjerrighet og ønske om å tilegne seg ny kunnskap og avdekke nye forbindelser mellom tilsynelatende adskilte forskningsfelt.

Med rundt 60 bøker, oversatt til mer enn 30 språk, og 800 akademiske publikasjoner, har han bidratt sterkt til teoriutviklingen innen sosialantropologi over mer enn tre tiår. Han forsket på noen av de viktigste utfordringene i vår tid, og var en klar og tydelig talsmann for betydningen av den offentlige intellektuelle, som våget å bevege seg utenfor sin avgrensede spesialisering i jakten på nye innsikter og faglig friksjon. Hans store antall publikasjoner om identitetsspørsmål og kulturell dynamikk er fortsatt avgjørende for forståelsen av kulturell kompleksitet i Europa og andre steder.

Hans siste store prosjekt, «Overheating», tok for seg globale miljø-, kultur- og økonomikriser og dilemmaer rundt vekst, migrasjon og økologisk bærekraft. Thomas Hylland Eriksen var ikke redd for å minne oss på hva som sto på spill når i møte med utfordringene klimaendringene har skapt og vil skape.

Hylland Eriksen var en begavet og inspirerende foreleser, veileder og forfatter av lærebøker, og han fortsatte å påvirke stadig nye generasjoner av antropologer. Hans unike intellektuelle kapasitet ble drevet av en glupsk appetitt på litteratur fra mange ulike fagtradisjoner, noe som gjorde ham til en forkjemper for radikal tverrfaglighet.

Hylland Eriksen var også kjent for sine utallige bidrag til offentlige debatter, og plasserte det akademiske feltet antropologi i sentrum av folkets bevissthet — i sterk kontrast til situasjonen i nær sagt samtlige andre land. Hans engasjement og smittsomme entusiasme gjorde ham til en akademisk kjendis som har få sidestykker i norsk historie.

Hans imponerende bidrag ble anerkjent gjennom en rekke utmerkelser og priser, blant annet Norges forskningsråds pris for vitenskapsformidling i 2002, UiOs pris for forskningsformidling i 2000 og 2010, UiOs forskningspris i 2017, og hans utnevnelse som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 2013. I 2022 ble han tildelt Svenska Sällskapet för Antropologi och Geografis Vega-gullmedalje for sine omfattende bidrag til antropologi. Han hadde også æresdoktorater ved universitetene i Stockholm, København og Karlova i Praha.

I en nyere bok, «Syv meninger med livet», reflekterer Hylland Eriksen over tilværelsen. Etter å ha levd i årevis med svært alvorlig sykdom, lot han til å se litt annerledes på livet. Han ser ut til å ha konkludert med at livets mange meninger finnes i de små tingene. Vi kan ikke være hele mennesker uten å forplikte oss til andre, mens tid er en knapp ressurs og vi bør bruke den med omhu. 

I det som skulle bli hans siste bok, «Det umistelige», utgitt to måneder før han gikk bort, skrev han med en lignende nerve av at det haster om vi skal unngå å tape det som er uunnværlig for oss. Det faktum at tapet av ham er en av disse uunnværlighetene begynner nå å gå opp for oss. Og det er uendelig trist.

Vi er dypt takknemlige for hans engasjement, hans varme, vennlighet og raushet, og vi vil savne ham sårt og inderlig.

På vegne av takknemlige kolleger og venner ved Institutt for sosialantropologi og Universitetet i Oslo,

Thorgeir Kolshus og Svein Stølen