PISA: I toppsjiktet på lesing

For andre gang på en uke er kunnskapministeren med på å presentere i hovedsak gode tall for norsk skole. På samme måte som ved presentasjonen av TIMSS og TIMSS Advanced starter imidlertid Isaksen i en annen ende:

— Skolen skal jo gjøre veldig mye mer enn å lære matte og naturfag. Blant annet åpner skolen dørene til verden og forbereder barna på livet etterpå. Det betyr med andre ord at PISA og andre undersøkelser ikke sier alt om skolen, bare så det er slått fast sånn innledningsvis.

Takker lærerne

— Mye tyder på at vi er på rett vei. Vi må takke lærere og rektorer for den viktige jobben de gjør, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, da PISA-tallene ble presentert onsdag 6. desember.

De norske elevene utmerker seg spesielt når det gjelder lesing. Her er 15-åringene i Norge blant de beste i hele OECD. I matematikk er Norge blant de landene som har hatt størst fremgang siden forrige PISA-undersøkelse i 2012. Mens i naturfag har resultatene vært stabile siden 2009, men det er en liten fremgang sammenlignet med 2006.

Systematisk jobbing med lesing over mange år

— Et godt og systematisk arbeid med lesing over tid gir gode resultater, sa direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen, og får støtte av forsker Marit Kjærnsli.

Kjærnsli har sammen med Fredrik Jensen hatt ansvaret for den norske delen av PISA-undersøkelsen. Hun er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

— Det er åpenbart at det er et langsiktig og systematisk arbeid med lesing og leseopplevelse i alle fag som nå gir resultater.

— Hvor ser du utfordringene framover?

— Vi skal fortsette med den langsiktig og gode systematiske innsatsen. Og så tror jeg klasseromsforskning fremdeles vil stå sentralt for oss, sier Kjærnsli til Khrono.

— Tidlige og direkte tiltak viktig

— Andelen svake elever i lesning er like høy i dag som ved forrige måling: Det er altså bare de gode og middelsgode elevene som blir bedre. Hva kan man gjøre med dette?

— Man vil aldri kunne løfte alle opp. Men jeg tror vi kan bli enda bedre på å være tidlig ute og fange opp elevene når det er noe. Jeg tenker da ikke på tiltak som å sende dem på spesialskole eller lignende, men det kan hende en elev eksempelvis er syk en uke og da være raskt ute å legge til rette for at de kommer seg opp på nivå med de andre fort, fortsetter Kjærnsli.

Hun trekker også fram at en sammenligning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng.

— PISA målte selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenligning. På denne måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole, skriver Kjærnsli i forordet til PISA 2015-boken fra Norge som har fått tittelen «Stø kurs».

Guttene svakest i lesing

Blant den stabile mengden av elever som gjør det dårlig i lesing er det fortsatt store kjønnsforskjeller i lesing.

Andelen gutter på de laveste nivåene er hele 21 prosent, mens andelen jenter er ni prosent. Og det å gjøre det dårlig i denne sammenheng betyr at man vil få store problemer med å mestre videregående utdanning og arbeidsliv senere.

— Det er grunn til å glede seg over de gode resultatene i lesing. Her har skolen lykkes med mye, men vi må jobbe videre for å gjøre også guttene til bedre lesere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forskjellen i leseferdigheter mellom jenter og gutter er ifølge PISA 2015 et helt skoleår.

Positive tall i matte

I matematikk har det blitt flere elever på høyt nivå og færre på lavt nivå, sammenlignet med 2012.

— Dette er hyggelige resultater ettersom det de siste årene har vært en økt satsing på matematikk og regning i grunnskolen, sier Hege Nilssen i en pressemelding fra direktoratet.

Ifølge PISA har andelen elever på de laveste nivåene i matematikk gått ned fra 22 prosent i 2012, til 17 prosent i 2015.

– Regjeringen la i fjor høst frem en ny realfagsstrategi, og vi har innført flere timer i naturfag på barneskolen. PISA-resultatene viser at mye går riktig vei. Nå må vi jobbe for at enda færre elever skal havne på de laveste nivåene i matematikk og naturfag, understreker Røe Isaksen.

TIMSS-undersøkelsen, som ble offentliggjort 29. november, viste også en positiv utvikling i matematikk. Halvparten av de norske elevene på 5. trinn var på høyt eller avansert nivå. Svært få elever var på laveste nivå.

– Kunnskapsløftet viktig årsak

I sin første omtale av årets PISA-resultater mener Isaksen det ikke bør herske tvil om at Kunnskapsløftet er en vesentlig bidragsyter til den bedring man ser.

— Jeg mener det ikke er tilfeldig at det har vært en positiv utvikling i skolen. En viktig årsak er innføringen av Kunnskapsløftet, som ble vedtatt av Stortinget i 2004. Kunnskapsløftet la mer vekt på grunnleggende ferdigheter og hva elevene faktisk lærer, forklarer kunnskapsministeren.

Resultatene i naturfag viser en liten fremgang fra 2006, som var forrige gang naturfag var hovedområde i PISA. Norge er et av bare to OECD-land som har hatt signifikant fremgang i naturfag i denne perioden. Fra 2009 til 2012 er resultatene stabile.

Aasen (Ap): Mye positivt i denne rapporten

Marianne Aasen (Ap) var tilstede da PISA-resultatene ble presentert i dag.

— Det er svært positive tall vi ser for leseferdighetene til norske elever. Jeg er helt enig med Isaksen i at her ser vi fruktene av systematisk arbeid over lang tid, sier Aasen til Khrono.

— Det er jo ikke VM i skole vi deltar i. Men undersøkelsen gir oss en indikasjon på hvilke områder vi har en jobb å gjøre, og når vi lykkes på et felt har vi sannsynligvis gjort noe bra der, som vi kan lære av, sier Aasen, men legger til:

— Men det som ikke er så bra er at andelen som sliter med å lese er like høy i dag som tidligere, og her er det mange gutter. Det bekymrer meg fordi denne gruppen kommer til å slite, både på videregående skole men også på veien ut i arbeidslivet. En svært viktig jobb er jo å hindre det frafallet vi ser i dag, her har vi en viktig utfordring.

Mye mer ro og orden

Da tallene for PISA-undersøkelsen fra 2003 ble presentert var det særlig tallene for ro og orden som fikk oppmerksomhet. Hele 41 prosent av elevene rapporterte om at de ble betydelig forstyrret av uro i klasserommet. Andelen som rapporterer det samme i 2015 har sunket til 25 prosent.

— Stemningen er en helt annen i norske klasserom enn da jeg gikk på ungdomsskolen. Den gangen var det helt ute å reise seg opp når noen kom inn eller å hilse på læreren. Mitt inntrykk er at dette er noe man har tatt tak i på mange skoler, og man har noenlunde like rutiner i alle klasserom. Dette blir for symboler å regne, men jeg tror det kan ha betydning for struktur og ro i klasserommet generelt, sier Isaksen og legger til:

— Vi ser jo både her fra PISA, men også fra TIMSS at læringsmiljøet har stor betydning for elevenes læring.

Her får han støtte av Kjærnsli, som poengterer:

— Elevene rapporterer om langt mindre uro og det er helt klart et positivt funn.

TIMSS og TIMSS Advanced

I forrige uke kom resultatene fra det som heter TIMSS og TIMSS Advanced.

Resultatene her viste at Norges femteklassinger er best i Norden i matematikk. Resultatene for 8.-klassingene og elevene i videregående var ikke fullt så gode.

Les også:

• De norske femteklassingene er best i Norden i matte
• Mener algebra-trøbbel er kritisk

Både TIMSS og PISA er omstridte undersøkelser, ihvertfall er det omstridt hvordan resultatene presenteres og brukes.

Les også:

• Mens vi gleder oss til PISA
• Klart for nye «skandaler» fra Timss og PISA
• — Vi er altfor opptatt av PISA og testjag i Norge

Programmet for framleggingen

• Direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen,  forteller kort om hvorfor Norge er med i PISA.
• Forsker Marit Kjærnsli fra Universitetet i Oslo legger fram hovedfunnene fra PISA 2015.
• Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommenterer resultatene.

Her kan du se opptak av dagens presentasjon: