Sier tegningene må publiseres

Professor Barbie Zelizer holdt forelesning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) torsdag ettermiddag om bruken av fotografier og tegninger i medienes dekning av konflikter og krig. Zelizer var en av fire innledere på seminar om krigsjournalistikk under tittel «Krigen mot IS og andre globale utfordringer i journalistikken».

Etter terrorangrepet i Paris onsdag ble forelesningen mye mer aktuell enn Zelizer hadde tenkt seg.

— Bør norske medier publisere karikaturtegningene?

— Ja, absolutt, det bør alle. Mediene burde heller ikke ha sladdet nyhetsbildene fra aksjonen. Det åpner for ulike tolkninger av hva som faktisk skjedde, mener hun.

— Bør heller ikke sladde

— Terroraksjonen i Paris var en handling drevet av bilder - der de satiriske tegningene spilte en avgjørende rolle. Nå i etterkant ser vi et salig rot i mediene - noen publiserer tegningene, andre publiserer fotografier av tegningene og noen bare verbale beskrivelser av dem. Også nyhetsfoto fra terroraksjonen blir behandlet veldig ulikt. Noen medier sladder fotografier og videoer av politimannen (bildet under) som blir henrettet, andre ikke. Det er svært ulik respons på bruken av bildene i nyhetsdekningen, og manglende besluttsomhet, sier Zelizer til Khrono.

(Faksimile fra NRK Dagsrevyen, onsdag 7. januar, som viser sladdingen som ble brukt.)

Ifølge Zelizer er det ingen grunn til at foto, i motsetning til tekst, skal sladdes.

— Jeg er flau over hvor lite debatt det er om dette, og hvor lite forståelse det er for de ulike rollene som bilder spiller i forhold til tekst. Vi trenger en bedre forståelse av hvordan bilder virker, og hvordan de virker annerledes enn tekst, sier hun.

Seminar om IS og krigsjournalistikk

Zelizer er professor ved Annenberg School for Communication ved University of Pennsylvania. Hun kom til HiOA for å snakke om hvordan den militante, islamistiske gruppen IS tar bruker bilder i sin kamp.

— IS er dyktige på å bruke sterke bilder, for eksempel av gisler som skal henrettes. men dette er ikke unikt for IS. Vi har en lang tradisjon for dette også i Vesten, for eksempel bildet fra Gaza fra 2000 av en far og sønn, rett før sønnen angivelig ble drept av israelere, og mange andre opp gjennom historien fra Holocaust og til 9/11, sier hun.

I boken «About to Die» viser Zelizer hvordan nyhetsfotografiet, spesielt når det viser kompliserte, tvetydige eller kontroversielle hendelser som for eksempel terroristangrep eller politiske henrettelser, kan åpne for uklarhet og forskjellige oppfatninger.

Ekstreme situasjoner

Hun har tatt for seg den ekstreme situasjonen, der den som blir avbildet er i ferd med å bli drept, og viser hvordan disse fotografiene kan forstås forskjellig, og på måter som det ikke, etter hennes mening, er nok kunnskap om i dag.

— Dette er ofte bilder som er sterke beskrivelser som likevel kan være marginale, og ikke nødvendigvis gir fullgod informasjon om hva som faktisk har foregått. Det oppstår en motsetning mellom modernitetens krav til korrekt informasjon og hvordan bildene påvirker og forstås, sier hun.

— Vi har to muligheter, enten  jobbe med hvordan vi kan få nyhetsbilder til å være mer korrekte og entydige, eller så må vi anerkjenne at bildene faktisk virker helt annerledes enn teksten, sier hun.

— Avskyelig hendelse

Zelizer understreker at terrorangrepet er en helt avskyelig hendelse, uansett hvilken målestokk man bruker på det.

— Det er selvsagt dette som er det viktigste, understreker hun.

Til den amerikanske nyhetskanalen CBS, sier hun:

«Hvis vi ikke kan bruke de ulike uttrykksformene for å adressere det som skjer i samfunnet, så står den helt fundamentale retten til frie ytringer i fare», sier hun og legger til at satire, ironi og kritikk er grunnleggende i ytringsfriheten.

Trekker fram pårørende

Høgskolelektor Bernt Eide ved fotojournalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus var en av de mange som hørte Barbie Zelizer snakke på seminaret onsdag. Han er i stor grad enig med den amerikanske medieforskeren i at det er feil å sladde nyhetsfotografiene og videoene fra Paris.

— Jeg er i utgangspunktet enig, men her i Norge er vi veldig opptatt av at de pårørende må varsles før en bruker den typen bilder usladdet. Det synes jeg er viktig, sier han.

Han legger til at han mener at det har vært feil å ikke vise bilder av de døde kroppene under terroraksjonen på Utøya i 2011.

— Det gjør at vi ikke egentlig kan forstå hva som skjedde og at det blir ulike tolkninger, sier han.

Mer uavhengighet i Snowden-saken

Professorene Elisabeth Eide og Rune Ottosen med tilhold på HiOA og svenske Gunnar Nygren var de tre andre innlederne torsdag ettermiddag.

Eide sitt foredrag handlet om ett eksempel hvor hennes forskning viser at norske journalister har en større uavhengighet enn i andre konflikter. Hun mener at dekningen av Snowden-saken og overvåkningen fra den amerikanske etterretningstjenesten NSA skiller seg ut.

— Norske tradisjoner med Lund-kommisjonen og et veldig sterkt Datatilsyn som advarer mot overvåkning kombinert med kontinuerlige ytringsfrihetsdebatter kan være en av årsakene, sa Eide.

Selv om politikerne har vært vanskelige å engasjere i debatt og svært tause om temaet, har Snowden og NSA fått betydelig dekning i norske aviser. Mange avisledere beveget seg fra en nøytral framstilling av Snowden i 2013 til en støtte i 2014. Et av funnene til Elisabeth Eide er at flertallet av lederne i avisene etterhvert støttet forslaget om at Snowden burde få Nobels fredspris.

Doble standarder

— Angrepene i Paris i går ble umiddelbart framstilt som et angrep på ytringsfriheten, men slik er det ikke alltid. Vi formidler doble standarder når vi skriver om journalisters sikkerhet, sa Rune Ottosen (bildet under).

Ottosen nevnte flere eksempler: i krigen på Gaza i fjor ble 16 journalister drept, like mange ble drept da NATO bombet den statlige serbiske TV- og radiokanalen i 1999, uten at noen påstod at det var angrep på ytringsfriheten.

— Da NATO og Norge bombet Libyas statlige TV-kanal ble det ikke en gang nevnt i norske aviser, jeg sjekket dette seinest i går, fortsatte Ottosen.

Ottosen mener at selv om denne doble standarden ikke blir snakket om i norske medier, så er den et hett tema i Midt-Østen, hvor det skaper mye sinne.

— En konsekvens er at det blir lettere å rekruttere til Al Quaida, sier Ottosen.

Endte med bildedebatt

— Kan du skildre en hendelse med ord, så kan du vise det i bilder, sa Barbie Zelizer under paneldebatten i dag.

Paneldebatten etter seminaret ble i stor grad en debatt om hvordan og hvilke bilder media bør bruke. Utgangspunktet var bildene fra terrororganisasjonen IS, men disse ble nærmest satt i bakgrunnen av angrepene mot satirebladet i Paris.

Zelizer kritiserer at media viser bilder og video helt fram til en skytescene, og så blir scenen kuttet, redigert vekk eller sladdet, fordi da må seerne selv forestille seg fortsettelsen. Det betyr ikke at bilder og video skal vises uredigert, men at de skal redigeres etter de samme prinsippene som tekst, sa hun.

Ikke alle var like enig. Elisabeth Eide viste til begrepet om at «bilder reiser, konteksten gjør ikke det», slik at et bilde, selv om det er publisert i en norsk lokalavis, kan reise til andre land på få minutter, og bli forstått på en helt annen måte.