Det kan være lurt å beholde roen, og la være å lese nettavisene.

Bortsett fra størrelsen er det lite som skiller angrepet i Paris fra tidligere terrorangrep. En løsning i Syria vil være viktig for å slå ned terrorismen, men folk flest bør ikke bekymre seg for mye, mener ekspertene.

– Frankrike har hatt bølger av både innenlandsk og internasjonal terrorisme tidligere. Noen har vært knyttet til fransk kolonihistorie og utenrikspolitikk, særlig i Algerie, sier førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenlignende politikk til På Høyden.

Fra Algerie til Syria

– Når det gjelder størrelse har ikke Frankrike hatt noe som ligner det vi så på fredag, men jeg vet ikke om det er så mye annet som er annerledes, sier Engene og mener det er vanskelig å anslå om det er flere radikaliserte muslimer i Frankrike enn før, men fokuset har flyttet seg fra konflikten i Algerie til Syria.

Dropp nettavisene

Engene mener det er viktig å vente på fullstendige svar før man analyserer situasjonen.

– Det kan være lurt å beholde roen, og la være å lese nettavisene, mener han.

I Frankrike har det allerede kommet forslag om å internere personer mistenkt for ekstremisme. Det kan være snakk om så mange som 4-5000 mennesker.

– Da snakker vi om å holde mennesker innesperret på ubestemt tid uten lov og dom. Det er illiberalt, og noe som ikke hjelper på integreringen. Et slikt tiltak vil bygge opp under bildet en del har av at vestlige land vil undertrykke muslimer, sier Engene.

Mediekritisk

Førsteamanuensis Engene er ikke videre imponert over alle mediesakene som er produsert om angrepene i Paris de siste dagene.

– Jeg er ganske fascinert over mediedekningen. Det er et svirr av påstander og hypoteser som gjenfortelles i flere ledd, sier han.

Lørdag fikk han telefon fra Bergens Tidende, som hadde lest en sak i VG om at terroristene kunne være 15 til 18 år gamle. VG siterte igjen nettstedet Middel East Eye, som viste til en radiosending hos den franske radiokanalen Europe 1, som igjen viste til anonyme kilder hos Medico-Legal Institute of Paris, som er det rettsmedisinske instituttet i Paris. Identiteten og alderen til terroristene er fortsatt ikke helt klarlagt, men de identifiserte terroristene har så langt vært mellom 20 og 31 år.

– Den opprinnelige kilden var for lengst tapt av syne da nyheten kom til meg. Særlig nyhetsloggene og oppdateringene på nettavisene er mer egnet til å skape frykt og forvirring enn klarhet. Det er det mest dramatiske og sensasjonelle som blir prioritert, og de som er villige til å gå lengst som blir sitert. Som ekspert gjør det at jeg blir mer tilbakeholden, sier Engene.

Godt terroristmål

At terroristene denne gangen har klart å ta livet av et stort antall sivile har mest å gjøre med typen mål de har valgt seg ut.

– De fleste ble drept på Bataclan. Det er et mykt mål med mange mennesker samlet på ett sted, med få fluktmuligheter. Da trenger ikke terroristene mye trening for å klare å ta livet av mange. Poenget for terroristene er at de kan slå til hvor som helst.

Dreper flest muslimer

– Har islam et problem fordi så mange terrorgrupper for tiden kommer fra ekstreme, islamistiske miljøer?

– Det er ingen tvil om at ekstreme tolkninger av islam er en hovedkilde for terrorister for tiden. At det er et religiøst moment inni bildet kan det være liten tvil om. På den annen side spiller også andre typer konflikter inn, som okkupasjon i Irak, eller separatisme på Filippinene. Men de aller fleste som drepes av jihadister er selv muslimer, for det er i muslimske land mesteparten av terrorhandlingene foregår, sier Engene.

Vil alltid kunne skje

– Vi kan aldri beskytte oss helt og fullt mot slike hendelser. I et åpent, demokratisk samfunn må vi leve med at det faktisk kan skje.

Det sier Lise Hellebø Rykkja.

Hun er forsker II ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen og blant annet med i forskergruppen som har søkt om å bli senter for forskning på høyreekstremisme. Hun forsker også på hvordan myndighetene håndterer terrorangrep.

Ikke være naive

Rykkja advarer mot å sette behovet for beskyttelse foran demokratisk frihet etter et angrep som det i Paris.

– Slike hendelser utfordrer myndighetene. Spørsmålet om bevæpning av politiet har allerede dukket opp igjen, og PST jobber med en ny trusselvurdering. Slike angrep som det vi så på fredag er et angrep på demokratiet. I kjølvannet kommer det ofte mer omfattende tiltak for bekjempelse, noe som kan gå på bekostning av demokratiske verdier, sier Rykkja og legger til: 

— Jeg mener vi må holde fast ved etablerte demokratiske verdier og den friheten vi ønsker å ha. Men vi skal selvsagt ikke være naive, sier Rykkja. Hun mener at vi også må passe oss for en motreaksjon, for eksempel fra høyreekstreme miljø.

Parallell til 22. juli

Blant ekstremister finnes mange unge menn. Så langt ser det ut som om det også var forholdsvis unge menn som sto bak terrorangrepet i Paris.

– Frankrike har i mange år hatt problemer med integreringen, og har en del unge innbyggere som lever litt på siden av samfunnet. I tillegg har Frankrike større sosiale forskjeller enn vi har for eksempel i Norge, sier Rykkja.

Hun sier at selve terrorformen, selvmordsangrep, ikke er noe nytt. Men det er ganske nytt at det skjer midt i hjertet av Europa.

– At det skjer ute i byrommet gjør det hele veldig dramatisk. Terroristene ønsker å spre frykt. At terroren i Paris rammet særlig mange unge, er en skummel parallell til 22. juli, sier Rykkja.

Radikalisering over år

– Det har ikke skjedd noe spesielt i Frankrike det siste året. Men IS har bygd seg opp med rekruttering og propaganda de siste årene. Radikaliseringen har foregått over år, mener Knut Vikør, som er professor i islamsk historie.

Frankrike har i mange tiår hatt en stor og ikke alltid like godt integrert innvandrerbefolkning, særlig fra tidligere kolonier i Nord-Afrika.

– Sosial bakgrunn ligger også bak, og generelt økte sosiale spenninger i det franske samfunnet. Det går ikke bare på muslimer og ikke-muslimer, sier Vikør.

Ikke redd for syriske flyktninger

Så langt er det første- og andregenerasjons innvandrere som ser ut til å stå bak terroren, ikke nylig ankomne mennesker fra Syria.

– Det er helt tydelig at de som har drevet denne aksjonen har vært lokale, franske borgere.

– Betyr det at det ikke er grunn til å bekymre seg over terrorfare blant syriske flyktninger?

– Jeg skjønner ikke helt den frykten. IS har ikke noe problem med å skaffe folk. Det er vanskelig å tro at det skulle være et behov for å sende ut folk som flyktninger. Det høres helt tungvint ut. De farligste har vist seg å være de som blir radikalisert i et innvandrermiljø, både første- og andregenerasjons innvandrere. Og faren i Norge er nå kanskje mindre enn den har vært, fordi mange av de radikaliserte har dratt til Syria.

Fred i Midtøsten

Når det gjelder hva vi bør gjøre er islameksperten klar:

– Det allmenne vi kan gjøre er å forholde oss til den konflikten som er i Midtøsten, og se hva vi kan gjøre for å motvirke den. Fred i Syria er det viktigste. Det kan være vanskelig å se for seg en fredsløsning, men det ideelle hadde vært å se for seg at alle partene i Syria samlet seg mot IS. Hvis hendelser som dette får fokuset over på en felles front mot IS, så kan de ha en positiv effekt. Men mange i Syria ser nok på Assad-regimet som det største problemet, sier Vikør.

— Fred i Irak hadde også vært et stort fremskritt, sier Vikør, for det ville gjort konflikten mellom shiaer og sunnier mindre også andre steder.

– Fred i Irak er innen rekkevidde, dersom USA og Iran hadde klart å samarbeide om det, mener han.