Yussuf opplevde terror mot studenter

Klokka 05.30 hadde Yussuf Mohamed Santur akkurat stått opp for å be morgenbønnen. Han rakk ikke be ferdig før han fikk meldinger på telefonen om at det foregikk et angrep mot den lokale høyskolen. 

— Jeg kunne høre mange skudd inne fra universitetet, og løp til for å hjelpe, husker Santur, nå 23 år gammel.

Han forteller at studenter som lå og sov da angrepet startet, rømte nakne ut av vinduene.

— Vi tok dem med hjem og sørget for at de fikk klær, forteller han. Santur og flere andre jobbet hele dagen med å få folk i sikkerhet, og gi dem mat og drikke.

Somaliske innvandrere

Terrorangrepet mot Garissa University College (GUC) i Kenya den 2. april 2015 varte i nesten 15 timer. Bevæpnede menn tok seg inn i sovesalene og skjøt og drepte over 140 studenter. 

Etter angrepet har den militante ekstremistgruppa al-Shabaab tatt på seg skylden. Gruppa er en del av al-Qaida-nettverket, og hovedsakelig basert i Somalia, men med avleggere til blant annet Kenya. 

Ifølge Santur er radikalisering et stort problem blant somalisk-kenyanere. I Garissa har store deler av befolkningen somalisk bakgrunn, etter at mange av dem kom som flyktninger da borgerkrigen i Somalia brøt ut i 1991.

Til Norge for å lære og lære bort

Santur har arbeidet mot radikalisering i Kenya som sosialarbeider. Han har blant annet  blitt støttet av organisasjonen Youth Alive! Kenya (YAK).

I vår har han vært to måneder i Norge gjennom utvekslingsordningen Right to Participate, mellom YAK og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Gjennom ordningen skal han både for å lære om antiradikaliseringsarbeid i Norge, og han skal snakke om hva slags arbeid han har gjort i Kenya. 

— I Kenya holder YAK workshoper, vi går blant annet ut og snakker med unge og vi forsøker å hindre dem i å bli med i terrorgrupper, forklarer Santur. 

Han har i tillegg vært med på flere demonstrasjoner og en lang protestmarsj hvor på ti mil gjennom landsbygda for å snakke om radikalisering og spre kunnskap om somalisk-kenyanere som gruppe. Han ville også formidle at kenyansk-somaliere ikke må ta anklager personlig, at de må føle seg som kenyanere, og ikke bli rammet av anklager mot gruppa som helhet.

Håper på en fredelig løsning

Han tror dialog og økt kunnskap er de mest effektive virkemidlene for å bekjempe radikalisering.

(Yussuf Mohamed Santur, t.v. og Walter Odondi fra Kenya drar til Grønland i Oslo for å se fotballkamp med nordmenn som også har somalisk bakgrunn.)

I Norge har han vært i møter med Antirasistisk Senter, Norsk Studentorganisasjon og mange andre.

Noe av det som gjorde størst inntrykk, var å høre om Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, og besøke 22. juli-senteret.

— I Kenya har vi ingenting som ligner det. Hjemme er det foreldre til studenter som fortsatt gråter over barna sine. De har enda ikke fått noen kropp å begrave, de vet ikke hvor de er, sier Santur, og legger til:

— Vi kunne trengt en støttegruppe som det.

Vanskeligere etter angrepet

Santurs familie er også fra Somalia, men han har aldri vært der selv. Han mener kenyanske myndigheter ikke først og fremst ser ham som kenyaner, men somalier.

— Jeg føler meg som en innvandrer i mitt eget hjemland, sier han, og fortsetter:

— Kenyanere med somalisk bakgrunn får ikke de samme mulighetene, vi får ikke tilgang til de samme offentlige tjenestene. Mange føler seg utrygge, sier Santur. 

Særlig etter angrepet mot universitetet opplevde han at situasjonen ble vanskeligere for etniske somaliere i Garissa. Det ble innført portforbud om kveldene, og politiet i området har blitt kritisert for å bruke det som en unnskyldning for å trakassere den somalisk-etniske befolkningen.

Vil bryte ond sirkel

Santur mener islamofobi er noe av årsaken til at muslimer i Kenya opplever å bli trakassert av politi og myndigheter. At terrorangrepene skaper motvilje mot muslimer med somalisk bakgrunn, og at det i sin tur fører til mer radikalisering. 

Det er denne onde sirkelen han jobber for å bryte. 

Han har sett flere unge fra Garissa gjennomgå en radikaliseringsprosess og ende opp som medlemmer av al-Shabaab. En av de væpnede mennene som deltok i angrepet mot høyskolen var selv fra området.

— Det er smertefullt å se at ungdommer man spilte fotball med som barn ender opp med å gjøre forferdelige ting som dette. 

Santur mener det er mange ting som driver radikaliseringen, men at det blant annet er en kombinasjon av at arbeidsledigheten blant unge er på 22 prosent, og myndighetenes marginalisering av etniske somaliere som gruppe.

— I tillegg kan det også bunne i en identitetskrise hos de unge selv, tror han. 

Ber for lik behandling

For Yussuf Santur er det ikke noe alternativ å gi opp. Han tror og håper på en langsiktig løsning som innebærer likebehandling fra myndighetene.

— Min bønn og mitt håp er at det skjer i min levetid, sier han, og fortsetter:

— At vi ikke lenger blir forbigått av myndighetene, at de ser oss som kenyanske borgere og tar vare på oss på lik linje med andre innbyggere. Når styresmaktene innser at å straffe etniske somaliere som gruppe ikke er en måte å skape fred på.