tiltak for mangfold

Telenor trener akademikere som sliter på jobbmarkedet. Tre av fire ender opp i jobb.

For mange holder det ikke at de har en høyere utdanning, de sliter likevel med å få jobb i det norske arbeidslivet. Telenors «Open mind» gjør noe med det.

Kulturminister Abid Raja, sammen med leder for Open Mind-prosjektet Ingrid Ihme, leder for Telenor Norge, Petter-Børre Furberg , Open Mind deltakerne Manal Asghar, Iffat Ahmed og Jon Magnus Grostad.
Kulturminister Abid Raja, sammen med leder for Open Mind-prosjektet Ingrid Ihme, leder for Telenor Norge, Petter-Børre Furberg , Open Mind deltakerne Manal Asghar, Iffat Ahmed og Jon Magnus Grostad.
Publisert Oppdatert

Fornebu (Khrono): Det finnes 80.000 mennesker med funksjonsnedsettelse i Norge som ikke er i arbeid, men som ønsker seg en jobb å gjøre. Mange av disse har høyere utdanning.

Fakta

Open Mind

  • Telenors arbeidstreningsprogram Open Mind hjelper bl.a. personer med innvandrerbakgrunn fra ikke-EU-land ut i det norske arbeidslivet ved at de får arbeidstrening hos Telenor.
  • Programmet retter seg mot arbeidssøkere med høy utdannelse, tilsvarende bachelor- og mastergrad.
  • Siden oppstarten i 1996 har 253 personer med nedsatt funksjonsevne og 71 ikke-europeiske innvandrere gjennomført programmet.
  • Siden 2017 har 75% av deltakerne i begge målgruppene fått ansettelse i enten Telenor eller en ekstern bedrift.

Kilde: Telenor

Det finnes også mange med ikke-vestlig bakgrunn, med høyere utdanning, som det norske arbeidslivet ikke drar nytte av.

Telenor etablerte tiltaket «Open Mind» i 1996. Da var det et prosjekt rettet mot personer med funksjonsnedsettelse. Fra 2010 inkluderte man ikke-vestlige innvandrere som målgruppe for tiltaket, og man satte krav om at personene som ble tatt opp i programmet skulle ha med seg høyere utdanning i bagasjen.

Ti år senere har 75 prosent av deltakerne i tiltaket fått seg fast jobb etter et år som deltaker i «Open Mind».

Har doktorgrad

Iffat Ahmed er 36 år og født og oppvokst i Pakistan, og har allerede mye erfaring fra både akademia og arbeidslivet. Hun har en doktorgrad i informatikk og har blant annet jobbet som postdoktor i forskningsprosjekt ved Simula Research Laboratory og Universitetet i Oslo.

Siden forskningsprosjektet ble avsluttet, og tross sin solide CV, har det vist seg utfordrende for Iffat Ahmed å skaffe seg jobb. Hun søkte derfor til Telenor Open Mind, og i dag jobber hun i Telenors Sales Excellence-avdeling der hun bygger en eLearning-plattform ment for selskapets selgere. Ettersom avdelingen behøvde en kollega med sterk kompetanse innen IT, har det vært en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

— Jeg tror veldig på inkludering og mangfold, og tror at vekst skjer når et team har komplementære ferdighetssett og mindset. Jeg mener at flere store norske selskaper samt norske myndigheter bør iverksette initiativer som Open Mind-programmet, ettersom det legger til rette for at høyt kvalifiserte mennesker best kan bruke kapasitetene sine og tjene samfunnet, sier Iffat.

— Mangler norsk arbeidserfaring

Manal Asghar er 32 år. Hun er oppvokst i Pakistan og Bahrain, og har en bachelor i offentlig administrasjon og ledelse fra Universitetet i Oslo (UiO) samt en master i Business Administration fra Assumption University, Thailand.

Iffat Ahmed, deltaker i Open Mind prosjektet. Til Høyre en annen programdeltaker Manal Asghar.
Iffat Ahmed, deltaker i Open Mind prosjektet. Til Høyre en annen programdeltaker Manal Asghar.

Manal Asghar har i tillegg fem års arbeidserfaring fra bankvirksomhet i Bahrain. Etter endt utdanning ved UiO håpet hun veien skulle være kort til en jobb innen administrasjon, HR, Business og kommunikasjon. Den har vist seg å være mye mer utfordrende enn antatt for kvinnen som har to små barn på 4 og 6 år, som hun ønsker å kunne bidra til å forsørge gjennom egen jobb.

— Jeg tror hovedårsaken til at jeg ikke har fått tilbud om jobb er at jeg mangler arbeidserfaring i Norge. Etter å ha søkt lenge etter fast jobb uten å lykkes, begynte jeg i Open Mind. Jeg håper at praksiserfaringen jeg tilegner meg her vil hjelpe meg ut i det norske arbeidslivet, sier Manal.

— Burde hatt «Open Mind»

Etter den norske suksessen har Telenor bestemt seg for å eksportere tiltak til søsterselskap i andre land. I Pakistan er man i gang, og man er i oppstarten i Myamar. Neste land på trappene er Thailand.

Tirsdag presenterte Telenor tiltaket og programmet og fakta for dette for offentligheten. Og ringside på en minimalistisk presentasjon med 20 deltakere, og god avstand, satt kultur-, likestillings- og mangfoldsminister Abid Raja.

— Det er ikke gitt at selv om man har annen utdanning at man dermed kommer inni arbeid. Vi vet at både mennesker med funksjonsnedsettelse og innvandrere kan ha ekstra utfordringer med å komme inn i arbeidslivet, og at de dermed ikke blir endel av det ordinære arbeidslivet, og det blir en høy terskel å komme inn. Når jeg her får høre at Telenor har jobbet med dette i 25 år er det jo virkelig imponerende, understreker Raja.

Som likestillingsminister trekker han fram at man vet at 80.000 mennesker i Norge som har en funksjonsnedsettelse som ønsker å jobbe.

— At Telenor på denne måten er med å senke terskelen inn i arbeidslivet og tar et stort sosial ansvar vil jeg applaudere. Men jeg vil også oppfordre andre bedrifter til å lære av dette. Man skulle egentlig hatt «Open Mind»-programmer i alle de største norske bedriftene, sier Raja til Khrono i etterkant av presentasjonen.

— Handler mye om å ha vilje

— En suksessfaktor som blir trukket fram er samarbeidet med Nav og det at de får god tid, deltakerne er sikret år med arbeidstrening gjennom prosjektet. Er det til inspirasjon, vil du ta med deg det videre?

— Ja, jeg skal møte Torbjørn Røe Isaksen senere i dag og dette er helt klart et innspill vi bør drøfte, svarer Raja, før han fortsetter:

— En av de viktige søylene for denne regjeringen nedfelt i vårt program er jo nettopp inkludering av alle mennesker som av ulike årsaker faller utenfor, så dette er en av de viktige tingene for Norge. Skal vi ha et bærekraftig velferdsamfunn også i årene etter oss så er det viktig at de menneskene som har ulike typer lidelser, eller ulike type utfordringer, bakgrunner, språkvansker, ser annerledes ut, også får muligheten til å bidra i arbeidslivet.

Raja legger til:

— Hvis disse ressursene faller utenfor arbeidslivet så er det først og fremst et stort tap for dem selv, men det er også et stort økonomisk tap for samfunnet at de ikke er i arbeid. Det at Telenor rekrutterer på denne måten viser jo at hvis man aktivt vil så kan man også få det til. Og jeg tror kanskje denne viljen den burde smitte over på andre bedrifter.

Ingrid Ihme er direktør for Telenor Open Mind.

— Å inkludere og bidra til økt mangfold i arbeidslivet har kanskje aldri vært viktigere enn nå, når økonomiske utfordringer fort kan skape enda mer ulikhet og forskjeller mellom folk, sa Ihme under tirsdagens presentasjon.