Universitas har blitt 70

Den «kjedelige søstera», Khrono (tre og et halvt), har besøkt tabloide «Tassen» (70). Her skal det gratuleres!

Fryktet. Elsket. Og hatet (?). I anledning fylte 70 år fant vi at det var på tide at Khrono, som så langt bare har feiret «barnebursdager» besøkte redaksjonen til den godt voksne, i alle fall i alder, studentavisen Universitas.

I et heller beskjedent kontorlokale i Moltke Moes vei på Blindern i Oslo bor studentavisen Universitas. Eller «Tassen» som det viser seg brukes internt også. Fem timer før deadline er lokalet fullt av «tasser»-e. Klokka er 20:00 og det er tirsdag.

Ligger godt an

Lokalet er stille med en litt metallisk klang i ekkoet fra diskusjonene som foregår i redaksjonen innerst i lokalet.

— Vi ligger godt an, mener redaktør Torgeir Mortensen.

Hans kontor ligger i gangen på vei inn. Khrono, som har vært omtalt i Tassen som «skoleavis», «studentavisenes flinke, men kjedelige søster» eller «høyskolens eget interne informasjonsorgan», blir tatt godt i mot av denne engasjerte, smått intense, men veldig hyggelige moldenseren.

— Vi skal bare tegne ut avisen, korrekturlese alt og så må jeg skrive en leder. Så er vi i mål, sier Mortensen og avslører planer om noe så sjeldent som en positiv leder.

70 år med papiravis

Studentavisen er selverklært Norges største, og som de gamle gjerne gjør, sverger de fortsatt til papir. Tassen trykkes i 14.000 eksemplarer som legges ut på studiestedene til 66.000 studenter i Oslo. I en undersøkelse Velferdstinget i Oslo og Akershus gjennomførte i 2013 fant man at 75 prosent av studentene hadde lest avisen. Og som den faktabaserte avisen Khrono er, kan vi opplyse tassene om at Khronos leserundersøkelse (2016) viser at 33 prosent av Khronos lesere også leser Universitas. 

Se også: Velferdstingsets Medieundersøkelse 2013

Redaktør Mortensen anser studentavisen som rimelig alene i markedet.

— Vi er litt i en særposisjon der resten av akademia er dominert av institusjonsfinansierte aviser. Og vi ser det på siteringer. I høst har vi hatt fem uker på rad der Universitas er sitert, og på det meste siterte NTB oss da to ganger på én avisutgave.

Samtidig mener han at konkurrentene er alt og alle, fordi studenter ikke nødvendigvis primært identifiserer seg med det å være studenter.

— Det er tungt å nå dem. Hvorfor skal de lese Universitas når de heller kan lese VG, Morgenbladet eller en bok. Så vi vil lage en relevant og interessant avis som folk vil lese, og vil nå ut lengre enn kun de veldig aktive studentene, eller bare studentpolitikerne, sier han.

Universitas må være tabloid

Og denne tøffe konkurransesituasjonen krever en hard avis, mener han.

— Universitas må være tabloid, med harde vinklinger for å få folk interessert i noe de ellers ikke nødvendigvis vil være interessert i.

— Men når det fører til at folk blir redde for å snakke med Tassen?

— Det er en fare for at vi innimellom blir litt for lite sensitive til hvordan det er å bli slått opp stort i avisen. Men for at studentorganer ikke skal oppfattes som tulleorganisasjoner, eller se på seg selv som det, må det rettes søkelys på dem, sier han og legger til:

— Samtidig er det skummelt å ha meninger. Det er synd om vanlige studenter ikke tør det, men enda verre når det er studentpolitikere som er valgt av studentene til å representere studentenes meninger som ikke tør å mene noe.

Redaktøren beskriver også et slags stigma, der Universitas som avis laget av studenter «ikke kan være så bra», og at det legger press på å huke folk fort.

— Vi har mer å bevise hver gang, sier han og viser til at Morgenbladet eller New York Times har et mer solid fundament å stå på og dermed ikke trenger det tabloide utgangspunktet.

Ble kuttet av Velferdstinget

Mandag 17. oktober hadde Velferdstinget i Oslo og Akershus sitt årlige tildelingsmøte. Der ble nesten 17 millioner av studentenes semesteravgift fordelt til studentvelferd, -idrett og -medier.

I etterkant skrev Universitas om dette «ukjente» organet som forvalter millioner. Universitas fikk nemlig kutt i bevilgningene sine.

Det saken ikke nevner er hvor stort kuttet var, bare at Universitas ble tildelt 300.000 mindre enn det de hadde søkt om. Realiteten var et kutt på 175.000 kroner fra året før, noe som likevel blir mer en justering sett i forhold til totaløkningen på 525.000 de to foregående årene: Universitas’ tildeling fra Velferdstinget økte da fra 2,7 til 3,225 millioner, eller 19,4 prosent økning, fra 2014 til 2016.

Det endrer imidlertid ikke det faktum at annonsesalget ryker. Økningen for 2016 ble da forsvart av Velferdstingsleder Sigrid Mæhle Grimsrud med synkende annonsesalg. Mortensen forteller at inkludert annonsesalg har Universitas nå et budsjett på i underkant av 4 millioner.

Ekstern redning

Likevel finnes det heldigvis redning for større journalistiske prosjekter i Fritt Ord. Redaktør Mortensen forteller om utenriksredaktør Eskil Wie sitt ønske om å skrive om amerikanske studenters forhold til presidentvalget. De søkte Fritt Ord og fikk 50.000 kroner til reportasjer i USA og Rwanda, og 30.000 til et graveprosjekt.

Han forteller at det første som ryker ved trangere økonomi er prosjektene som er litt større enn vanlig nyhetsdekning. Bare det å reise til Hønefoss er vanskeligere:

— Heldigvis finnes det da muligheter gjennom ordninger som Fritt Ord, sier redaktøren.

En redaksjon på mellom 30 og 60 studenter

Å produsere papiravis er noe som går i sykliske runder. I Universitas, som gis ut ukentlig, starter det med redaksjonsmøte onsdag. Da har redaksjonsledelsen i forkant debriefet forrige avis, som deretter hele redaksjonen går gjennom.

Det er et godt gammeldags øl-redaksjonsmøte, så gjennomgangen av forrige nummer har nok en svært underholdende karakter. Khrono kom på besøk en dag for tidlig.

Deretter tar man en runde på saker og idéer til neste avis. Redaktør Mortensen forteller at det gjerne er 30 stykker på redaksjonsmøtene, og på det meste 50-60.

— Etter onsdag er det roligere, og det er først mandag og tirsdag, frem mot deadline, at det er mer aktivitet, sier han.

At en studentavis har tendenser til skippertak overrasker vel ingen.

Journalistfabrikken

En lang rekke dyktige journalister har startet sin karriere i Universitas. Det var kan hende litt enklere i «gamle dager», da det holdt med et par semestre i Universitas før folk ble huket inn i Oslo-avisenes redaksjoner.

Et imponerende jubileumsnummer viser til mange kjente journalister som har hatt sine første saker på trykk i Universitas. Oslo-ordfører Marianne Borgen, NRK-journalist Hallvard Sandberg, kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet Berit Kolberg Rossiné, Sverre Strandhagen, Jo Randen, Finn-Ove Hågensen, Anders Christensen, Nationen-redaktør Irene Halvorsen, Svein Egil Hatlevik, Michael Brøndbo, etikkdirektør i NRK Per Arne Kalbakk og tidligere Dagbladet-redaktør John Olav Egeland.

The list goes on.

— Og hva tenker redaktøren om dette nå? Skal du inn i et av de store mediekonsernene, eller blir det å jobbe med betalt reklame og content marketing?

— Godt spørsmål - jeg vet ikke. Jeg har veldig lyst til å bli journalist og jobbe med nyheter, og er vikar i VG nå, sier han og fortsetter:

— Men slik bransjen er nå ligger det nok ikke og vaker en fulltidsstilling der med det første. Det er usikkert, som det er for de fleste journalister i markedet nå.

Torgeir Mortensen har master i sosiologi og er redaktør i Universitas fram til sommeren, og så har han lyst til å prøve seg i media.

— Og da blir det vel i første omgang som vikar. De fleste bør ha en plan B.

— Hva er din plan B da?

— Den har jeg ikke kommet på ennå, avslutter Mortensen.

Khrono gratulerer «råtassene»

Og Khrono-redaktør Tove Lie, hva har hun å si om Tassen? 

— Jeg sier gratulerer med jubiléet og et solid jubileumsnummer. Jeg blar igjennom avisa hver uke, og noen ganger blir jeg positivt overrasket. 

— Når da?

— Som når de har vært i USA og dekket presidentvalget med en annerledes mediestemme, for eksempel. Universitas fyller sin funksjon. Det er helt fint å ha disse «råtassene» oppi gata her, smiler hun.