Nådde til topps i talentjakt

Talentjakten er et satsingsprogram for studenter som går på siste år på bachelor til og med doktorgrads-stipendiater. Prosjektet har vært arrangert regionalt på Sørlandet tidligere, men i år er programmet gjort nasjonalt.

Masterstudent i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Kristine Masdal Aadne, var en av 20 som ble trukket ut til det prestisjetunge talentprogrammet Talentjakten. Kun 3 av de 20 var jenter.

— Jeg var veldig overrasket over at jeg ble plukket ut. Dette er veldig stort, sier Aadne.

Omfattende prosess

Det er firmaet Talenta Group som står bak Talentjakten. Studentene melder seg selv på talentjakten. Talenta samarbeider med en rekke aktører i næringslivet. 

Aadne forteller at det var litt tilfeldig at hun meldte seg på Talentjakten. 

— Jeg fikk en notification på facebook om Talentjakten, og så tenkte jeg at det er vel bare å søke. Det verste som kunne skje, var at det ikke skjedde noen ting, forteller hun.

Dermed sendte hun inn CV, vitnemål og motivasjonsbrev, og ballen var i gang med å rulle. 

— Jeg kom videre til såkalt kompetansebasert intervju og måtte ta en del «egnethetstester» som i grunnen minnet mye om gode gamle IQ-tester, sier hun.

Aadne passerte nok en gang, og ble sendt videre til siste utsilingsrunde.

— Under finalen ble vi overvåket mens vi løste en case-oppgave. Til slutt hadde alle hver sine «two minutes to convince», så hele uttaksprosessen var ganske omfattende, forteller masterstudenten. 

— Vil utfordre meg selv

Deretter møttes alle de utvalgte talentene for første gang til kick-off party. 

— Det er kjempestort å bli valgt ut til dette. Nå skal vi møtes tre ganger frem mot sommeren for å bli kjent, få kompetanseheving og kursing direkte mot det som næringslivet trenger, forteller Aadne (bildet under). 

— Hvordan føltes det å være blant de som ble valgt ut?

— Jeg ble kjempeoverrasket da jeg fikk vite det, for jeg trodde at de så mer etter studenter med økonomiske eller juridiske utdanninger, forteller hun. 

— Hva tror du er ditt talent som gjorde at akkurat du ble plukket ut?

— Det er vanskelig å si, men jeg har alltid hatt den drivkraften at jeg vil utfordre meg selv og gir meg ikke før jeg får det til. De har kanskje sett på at jeg er engasjert og har gjort mye frivillig, for eksempel for studentradioen og som journalist på Ekstremsportveko, forteller Aadne.

Ønsker flere kvinner

​Deltakerne i årets program ligger på B i snitt og oppover, og har vist tydelige resultater ved siden av studiene gjennom stort studentengasjement, lederverv, deltids- og heltidsjobber.

Majoriteten er trespråklige, og studerer innenfor teknologi, IT, økonomi og finans, men også juss, logistikk, journalistikk og språk. Og bare 3 av 20 er kvinner.

— Vi ønsker så klart å ha en høyere kvinneandel. Tidligere, da vi kun hadde regionale programmer, var det overvekt av kvinner og 50-50 kjønnsfordeling i søkermassen, sier administrativ leder Linn Therese Nybø i Talenta group til Universitetsavisa.

— I år er det første året at vi kjører et nasjonalt program. Nedslagsfeltet blir dermed mye større, og seleksjonsprosessen blir mer omfattende. Men det er fortsatt opp til hver enkelt student å søke Talentjakten. Andelen jenter som kom med, gjenspeiler andelen som søkte, sier Nybø.

I fjor var det 50 prosent jenter som søkte, og åtte jenter og syv gutter som kom med. Nybø ønsker å presisere at seleksjonsprosessen, som skjer i samarbeid med Manpower og Cut-e gjennomføres uten at det skjer noen form for kvotering.

— Men det er jo interessant dersom seleksjonsprosessen har påvirket søkermassen.  Vi vil oppfordre flere jenter til å søke neste år, men vi legger ikke opp til noen form for kvotering, sier Nybø.

— En gavepakke

— Hvorfor tror du det er så få jenter blant de utvalgte?

— Vi tre er jo representativt for hvor mange jenter som søkte. Men jeg vet ikke hvorfor — lever vi fortsatt der at jenter ikke tør å stikke seg frem? Dette er kanskje litt mer en mannegreie, men jeg håper det blir flere jenter som søker neste år, sier Aadne.

Hun mener talentprogrammet er «en gavepakke til studentene».

— Jeg anbefaler dette for alle andre studenter, særlig jenter. Det er utrolig hyggelige og ydmyke mennesker som er med på dette, og alle er sultne etter å lære av hverandre, forteller Aadne. 

— Har gjort noe riktig

Aadne har jobbet ett år som tilkallingsvikar i NRK Vestfold etter at hun gjorde ferdig sin bachelor i journalistikk ved Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Etter ett års tenkepause ville hun videre.

— Jeg begynte på master fordi jeg alltid har vært sulten på noe mer. Jeg flyttet hjem til Vestfold, og det ble litt stor overgang å gi fra seg hele studentmiljøet til fordel for pikerommet. Jeg visste hele tiden at det bare var for en periode og at jeg ville studere videre, forteller Aadne. 

Hun håper at Talentjakten kan være med å sette fart på karrieren.

— Om ikke annet vil det kanskje skape litt nysgjerrighet rundt CV‘en min når jeg søker jobber. Dette er noe litt annerledes, og viser at jeg i hvert fall har gjort noe riktig, sier Aadne ydmykt. 

Jobber seg fram

Hun har imidlertid ikke noen sylskarp visjon for fremtiden. 

— Uansett om det blir journalistikk eller medierådgivning vet jeg at jeg på en eller annen måte vil jobbe kreativt med formidling og kommunikasjon, sier hun. 

— Om talentjakten kunne gi deg drømmejobben, hva ville det være?

— Jeg synes det er vanskelig å drømme for stort, kanskje fordi jeg er redd for å bli skuffet. Men jeg er veldig åpen, og har egentlig lyst til å bare rote meg frem til drømmejobben. Jeg tror nemlig at man kan finne fram til den underveis, uten at det nødvendigvis er det man har sittet og drømt om.

Ønsker lykke til

Instituttleder ved Institutt for journalistikk og mediefag, Anne Fogt (bildet under), synes det er stas at en av hennes studenter har blitt trukket ut i Talentjakten.

— Dette synes jeg er veldig flott. Det er veldig hyggelig, men også overraskende, for jeg visste ikke at hun hadde søkt på dette, sier hun. 

Ikke desto mindre er Fogt glad på det unge talentets vegne. 

— Det er jo viktig for oss at studentene lykkes, og det ser det jo ut til at Aadne gjør. Det er veldig spennende at hun har kommet så langt, og jeg ønsker henne all lykke til videre, sier Fogt. 

— Bør vises frem

Hun mener dette også kan ha positiv effekt for HiOA og instituttets omdømme.

— Jeg synes dette er noe man bør bruke for eksempel ved promotering for fremtidige studenter, slik som det er blitt gjort når fotojournaliststudentene våre har vunnet konkurranser. Det er veldig positivt for HiOA at vi kan vise at vi har flinke studenter, sier Fogt.