«Utdanning og forskning skal trumfe uforstand»

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo har kreert sine siste doktorgradskandidater som UiO-rektor. Og etter åtte år med rektorkjede har det blitt 3.698 kandidater. Og 8.juni skjedde det, ifølge hans egen tale, både med stolthet og en anelse vemod.

Kreeringsseremonien fant sted i det Ottersen kaller «verdens mest spektakulære og historiske rom - Universitetets aula». Med rammen av Edvard Munchs malerier og hyllest til kunnskap og opplysning, på samme scene som både Moder Theresa og Martin Luther King tok imot Nobels fredspris, siterte Ottersen den fiktive amerikanske presidenten Frank Underwood i serien House of Cards: 

— Welcome to the death of the age of reason. Velkommen til opplysningstidens slutt. 

Det postfaktuelle og «post-truth»

Ottersen pekte på det paradoksale i at vi beveger oss mot et samfunn som karakteriseres som postfaktuelt og der begrepet «post-truth» har fått offisiell status. 

— Ja, det er ikke bare fiktive presidenter som bryter ned den respekten for kunnskap som det har tatt århundrer og generasjoner å bygge opp, sa Ottersen og fortsatte: 

— Vi ser i dag at viktige beslutninger tas på falskt grunnlag og at det er økende mistillit til eksperter og forskere – de som danner fortroppene i vårt store sivilisasjonsprosjekt. Mistilliten får geopolitiske dimensjoner, sa han.

UiO-rektoren siterte også den tyske forbundskansleren, Angela Merkel :

— Tiden da vi kunne stole fullstendig på andre er litt over. Vi europeere må virkelig ta vår skjebne i våre egne hender.

Merkel og Nansen

Ottersen pekte på likheten mellom Merkels utsagn Fridtjof Nansens Nobelforedrag i 1922:  

«Hvad er grunnstemningen i folkene rundt om i Europa? Det er vel for en stor del haabløshet, eller ogsaa mistillit til alt og alle, og saa hat og misundelse; og hatets dragesed saas fremdeles daglig mellem folkene, mellem klassene.

Men paa haabløshet, mistillit, hat og misundelse bygges ingen fremtid».

— Jeg synes disse ordene passer skremmende godt på det Europa og den Vesten vi ser i dag. Autoritære strømninger næres av en dyp mistillit mellom land og kulturer, sa Ottersen i kreeringstalen.  

Motvekten mot den mistilliten som preger verden finnes i kunnskap og engasjement og i den akademiske friheten, mente Ottersen.

Ryggraden i demokratiet

— Det er den akademiske friheten som gir rom for den kritiske holdningen vi som akademikere skal ha. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som må til for å opprettholde kvaliteten på de institusjonene som utgjør selve ryggraden i et velfungerende demokrati, sa han, og mente at de siste årene viser at den akademiske friheten ikke kan tas for gitt.

— Både her hjemme og utenlands ser vi tendenser i retning av mer styring og mindre frihet. Makt og myndighet stiller spørsmålstegn ved hva akademikere skal kunne mene noe om, eller hvilke temaer vi skal gå inn i. Dette er en farlig utvikling.

— Frihet til å kritisere statlige og private institusjoner – og statsmyndighetene selv – er en betingelse for at institusjoner og styring holder nødvendig kvalitet, sa Ottersen og viste til nobelprisvinneren Joseph Stiglitz som fra samme talerstol for fire år siden advarte om ulikhet og disse ulikhetene mente UiO-rektoren, er blitt tydeligere de siste årene.

Han viste til migrasjon som et dystert innblikk i de ekstreme ulikhetene i verden. Det samme gjør den urettferdige fordelingen av tilgang på god helse, og at vi er ulikt rammet av klimaendringene.

Akademikerne må kritisere

— I en slik situasjon må vi som akademikere kunne kritisere den politikken som har ført oss hit. Dette kan vi ikke gjøre uten akademisk frihet. Denne akademiske friheten er således ikke et privilegium for de få, men et gode for de mange, sa han.

En universitetsutdanning vil alltid dreie seg om kjernen i enhver sivilisasjon, mente Ottersen og manet til at doktorgradskandidatene - og de totalt 3.698 kandidatene som er kreert over de siste åtte årene – er en del av den massive motvekten mot mistillit og «post-truth» og en viktig del av «vårt store sivilisasjonsprosjekt».

— Utdanning og forskning skal trumfe uforstand, sa Ottersen og mente at han var en like stor optimist som Munch var, da han dekorerte Aulaen i opplysningens tegn, selv om politikere er bekymret for at utdanning koster.

«…try ignorance.»

Og til slutt trakk han fram tidligere Harvard-rektor, Derek Boks uttalelse, som Ottersen tross alt har tro på at landets politikere vil lytte til:

— If you think education is expensive, try ignorance.

Ottersen er ferdig med sine to perioder som rektor ved Universitetet i Oslo, 31.juli. Dagen etter, 1.august, tiltrer han som ny rektor ved det medisinske prestisjeuniversitetet, Karolinska Institutet (KI), i Stockholm.

Her kan du lese hele kreeringstalen til UiO-rektor Ole Petter Ottersen.